Sammenstøt mellom bønder i protest mot Modis pro-agribusiness lover, og sikkerhetsstyrker på gatene i Indias hovedstad

Av Keith Jones
27 January 2021

Bønder som protesterer mot Modi-regjeringens pro-agribusiness lover støtte i går sammen med Delhi-politiet og paramilitære styrker flere steder i Indias hovedstad, etter å ha trosset regjeringsordre om å begrense protesten, blant annet at de ikke skulle ta seg inn til sentrum av byen.

Volden etterlot en bonde død og mange andre skadet. Politiet i Delhi, som angrep bøndene med tåregassalver og lathi-angripere [polititropper bestykket med batonger], sa at mer enn 80 av deres eget personell ble skadet.

An elderly farmer shouts slogans while others listen to a speaker as they block a major highway during a protest at the Delhi-Haryana state border, India, Tuesday, Dec. 1, 2020. (AP Photo/Altaf Qadri)

Politiet hevdet at Navneet Singh, en 24-år-gammel bonde fra Uttar Pradesh, døde da hans traktor veltet. Demonstranter kontret med at Singh mistet kontroll over traktoren fordi han ble skutt av sikkerhetsstyrker.

Skaket av eksplosjonen av sosial harme beordret Indias innenriksdepartement nedstenging av mobiltelefonnettet og internettdekningen i opptil 12 timer i store deler av hovedstaden, så vel som i tilstøtende områder i de tilgrensende delstatene Haryana og Uttar Pradesh.

Innen den sene ettermiddagen hadde bøndene returnert til deres midlertidige leirer ved et halvt dusin store inngangspunkter til Indias hovedstadsområde, hvor over 200 000 av dem har oppholdt seg siden regjeringen brukte en massiv utplassering av statens sikkerhetsstyrker og vold for å forhindre dem fra å komme inn i Delhi i slutten av november.

Rystet av gårsdagens begivenheter har regjeringen angivelig beordret et stort antall ekstra sikkerhetsstyrker utplassert til Delhi, og har satt delstatene Haryana og Punjab, som mange av de protesterende bøndene kommer fra, under «høy beredskap».

Med foretaksmedienes støtte anklager statsminister Narendra Modi og BJP-regjeringen, fra hans hindusjåvinistiske ytrehøyreparti Bharatiya Janata Party, bøndene for å gå amok og bringe anarki til Indias hovedstad. «Hovedstad-anarki: Bønder som avviker fra ei fredelig protestrute, diskrediterer deres bevegelse sterkt,» tordnet den redaksjonelle siden til Times of India.

Regjeringen hadde forsøkt å få Høyesterett til å forby gårsdagens traktorparade. Indias høyeste rettsinstans, som var bekymret for å framstå som bare et gummistempel for enhver av Modis autoritære handlinger og kommunalistiske vanvidd, befalte i stedet Delhi-politiet til å sette strenge «sikkerhetsgrenser» for paraden.

Bondeorganisasjonene, som ivrer etter å fremstå som samarbeidsvillige, bøyde seg for Delhi-politiets krav om at gårsdagens traktorparade først skulle begynne etter avslutningen av den offisielle 26. januar-feiring og høytidsmarkeringen av Republikkens dag i India. De ble også enige om å begrense antallet traktorer som skulle slippes inn i byen til bare 5 000, og til å begrense protesten til tre politiutpekte ruter, designet for å holde bøndene langt vekk fra byens sentrum.

Bøndene gjorde imidlertid opprør. Timer før det stipulerte starttidspunktet fastsatt i avtalen mellom politiet og gårdsbruksforbundet, dro bønder til hovedstaden – noen til fots, andre på traktorer, som mange var utsmykket med indiske flagg og gårdsbruksforeningenes flagg. Sikkerhetsstyrker responderte med vold, men det ser ut til at de ble overveldet av menneskemengden. Traktorer ble brukt til å skyve til side barrikadene politiet hadde satt opp for å holde bøndene avgrenset til de tre politiutpekte paraderutene.

Bønder som snakket med media sa de var harme over ikke å kunne marsjere fritt i Indias hovedstad på feriedagen som markerer ikrafttredelsen av Indias grunnlov. «Delhi er ikke bare for ministre, det er også vår hovedstad,» sa Dharminder Singh, som kommer fra Patiala-distriktet i Punjab, til nyhetsnettstedet Scroll.in. «De holdt oss ved bygrensa i to måneder. Det er ikke rettferdig. Vi er et demokrati. Det er vår rett å få protestere i hovedstaden.»

I en handling av symbolsk betydning nådde ei gruppe protesterende bønder fram til Det røde fortet fra Mughal-æraen, der Indias statsministre avholder den årlige talen på uavhengighetsdagen, og hengte et unionsflagg på toppen av fortet.

I løpet av de to siste månedene har bøndene utstått dårlig vær; vært gjenstand for myndighetenes bakvaskelser, blant annet om at deres agitasjon støttes av Kina og Pakistan, og at de er manipulert av sikh-separatister; og gjentatte ganger blitt avvist av Modi og hans undersåtter med påstander om at regjeringens tre landbruksreformlover er til bøndenes eget beste.

I virkeligheten er Modis «gårdsbruksreform» en del av ei rekke pro-investor tiltak lenge forlangt av innenlandsk indisk kapital. Lovene ble banket gjennom parlamentet i september, i den samme forkortede Monsoon-sesjonen i parlamentet som endret Indias arbeidslivslover for å gjøre de fleste streiker ulovlige, ytterligere utvide prekært kontraktsarbeid og besørge big business muligheter til å permittere arbeidere etter eget forgodtbefinnende.

Gårdsbrukslovene vil plassere Indias bønder, de fleste av dem som skraper ut et levebrød på smååkre av to hektar eller mindre, på agribusiness’ nåde.

Ledere for gårdsbruksforbundene var raske med å fordømme gårsdagens vold og hevdet at den ble utført av «asosiale elementer». Samyukta Kisan Morcha, ei paraplygruppe som representerer rundt 40 forskjellige bondeorganisasjoner, sendte ut en uttalelse som erklærte: «Til tross for all vår innsats har noen organisasjoner og enkeltpersoner overtrådt den avtalte ruta og hengitt seg til fordømmelige handlinger. Antisosiale elementer hadde infiltrert den ellers fredelige bevegelsen.»

Ledet av mer velstående bønder har gårdsbruksforbundene hele tiden insistert på at bøndenes agitasjon er «upolitisk», dvs. ikke er en utfordring av Modi-regjeringen. De har ikke stilt noen krav for å imøtekomme behovene til de landløse og landbruksarbeidere, som utgjør flertallet av Indias landsbymasser.

Bøndenes agitasjon har likevel vunnet bred støtte blant de fattige marginaliserte bøndene og landbruksarbeiderne, og blant arbeidende mennesker over hele India. Det er erkjent at med angrep på bøndene går Modi og hans regjering big business sitt ærende.

Opposisjonspartiene, inkludert de parlamentariske stalinistpartiene, Indias Kommunistparti (marxistisk), eller CPM, og Indias Kommunistparti (CPI) har begge vært ekko av pressens og regjeringens fordømmelser av «vold». «Ingen form for vold er et svar & er uakseptabelt,» tvitret CPMs generalsekretær Sitaram Yechury.

Furoren innen det politiske etablissementet og foretaksmediene over gårsdagens hendelser eksemplifiserer Indias korrupte kapitalistiske styringselites hykleri og frykt – og ikke bare fordi ingenting ble sagt om statsvolden rettet mot bøndene, som begynte med regjeringens forsøk på å kvele deres agitasjon fra begynnelsen av gjennom massearrestasjoner, vold og påleggingen av straffelovens Artikkel 144, der alle forsamlinger på mer enn fire personer er forbudt.

Det indiske borgerskapet utøver vold mot landets arbeidere og slitere hver dag, ved å dømme dem til usigelig nød og elendighet. Samtidig som eliten feirer Indias angivelige kapitalistiske oppsving lider nesten 38 prosent av landets barn av underernæring, og ifølge World Global Hunger Index mangler 9 av 10 indiske spedbarn tilgang til et næringsrikt kosthold.

Som resultat av deres katastrofale respons på Covid-19-pandemien har mer enn 150 000 mennesker – helt sikkert en grov underestimering – offisielt dødd, og hundrevis av millioner har sett deres magre inntekter sløyet. I samme periode så Indias milliardærer deres samlede formue øke med 35 prosent. Allerede før dette var rikdommen ansamlet av Indias topp én-prosent fire ganger større enn den samlede formue forvaltet av landets nederste 70 prosent, dvs. mer enn 950 millioner mennesker.

Bøndenes agitasjon er uttrykk for voksende masseopposisjon mot Modi-regjeringen og mot den sosialt oppflammende pro-investor-politikken som alle seksjoner av det politiske etablissementet – fra BJP og Congress Party til de stalinistiske CPM og CPI – har ført de tre seneste tiårene. Den 26. november, samme dag som bondeagitasjonen Delhi Chalo (‘La oss dra til Delhi’) ble lansert, deltok titalls millioner arbeidere i en én-dags streik for å opponere mot BJP-regjeringens privatiseringspådriv, og reformlovene for arbeidslivet og gårdsbrukene. Forøvrig har det brutt ut mange mindre streiker over ubetalte lønninger; arbeidsgiveres forlangender om å skru opp produksjonshastigheten, som i den pågående arbeidsnedleggelsen til 3 000 arbeidere ved Toyotas bilmonteringsanlegg nær Bangalore; og blant helsetjenestearbeidere for sikring av tilstrekkelige forsyninger av personlig verneutstyr.

Det er dette som gjør de politiske retningslinjene til stalinistene, som fortsetter å utøve en betydelig innflytelse gjennom deres kontroll over fagforeningsapparatene CITU og AITUC, så perfide. De gjør alt hva de kan for å knytte masseopposisjonen mot Modi til Congress Party og andre høyreorienterte opposisjonspartier, og forhindre arbeiderklassen fra å intervenere i den politiske krisen som ble framprovosert av bøndenes besluttsomme agitasjon, som en uavhengig kraft som samler landsbymassene bak seg på grunnlag av et sosialistisk program mot BJP-regjeringen og indisk kapitalisme.

 

Forfatteren anbefaler også:

Modi forbereder masserepresjon av indiske bønder som trapper opp protester mot pro-agribusiness-«reformer»
[12 December 2020]

The Indian farmers’ agitation and the socialist strategy of the working class
[22 December 2020]

Indian farmers’ agitation against Modi government’s pro-agribusiness laws enters third month
[26 January 2021]