Fasciststemmer øker, der konservative vinner Portugals presidentvalg

Av Paul Mitchell
26 January 2021

Søndagens presidentvalg i Portugal resulterte i seier for den sittende høyreorienterte presidenten Marcelo Rebelo de Sousa, og ei bølge av stemmer for det fascistiske partiet Chega (Nok).

Valget fant sted samtidig som antallet dødsfall av koronavirus fortsetter til værs i Portugal. Antallet dødsofre er mer enn doblet siden begynnelsen av året, og på søndag ble det satt dagsrekord med 275, som bringer det totale antallet til 10 194, i dette landet med bare 10,2 millioner innbyggere.

Marcelo Rebelo de Sousa [Foto: Wikimedia Commons/Agência Lusa]

Frykt for viruset og fravær av muligheter for postinnsendte valgsedler eller elektronisk avstemming var delvis ansvarlig for den rekordlave valgdeltakelsen på 39,5 prosent. Valgdeltakelsen i landet har imidlertid tendert jevnt nedadgående over flere tiår – fra 84,4 prosent etter at Nellik-revolusjonen hadde veltet Antonio Salazars fascistdiktatur i 1974, til 51,3 prosent i 2016 – i takt med at misnøyen med det politiske etablissementet har vokst. I parlamentsvalget i 2019 deltok bare 48,6 prosent av de stemmeberettigede.

I år vant de Sousa, kandidaten for det konservative Sosial-demokratisk Parti (PSD; Partido Social Democrata) en andre periode med 60,7 prosent av de avgitte stemmene. Han fikk uoffisiell støtte fra den sosialdemokratiske statsministeren António Costa fra Sosialistpartiet (PS; Partido Socialista) og andre PS-ledere. PS-representanten Carlos César gratulerte Rebelo de Sousa med gjenvalget og sa det var «gode nyheter» for PS, da det tillater det tette «institusjonelle samarbeidet» mellom regjeringen og presidenten å videreføres.

Den primære bekymring til PS og partiets pseudo-venstre allierte var å få kvalt den voksende harmen mot sosial ulikhet og pandemiresponsen i arbeiderklassen, og blokkere en dreining til venstre. PS, som jobbet desperat for å bygge opp under den høyreorienterte de Sousa, stilte ikke med deres egen kandidat. Ana Gomes, en maoist-blitt-PS-medlem, med plass i Europaparlamentet, stilte som uavhengig, og oppnådde bare 13 prosent oppslutning.

De andre partiene allierte med PS kom dårlig ut av valget. João Ferreira, kandidat for det stalinistiske Portugisiske Kommunistpartiet (PCP; Partido Comunista Português), fikk 4,3 prosent, og Marisa Matias fra pseudo-venstre sammenslutningen Venstreblokka (BE; Bloco de Esquerda) kollapset til 4 prosent – ned fra 10,1 prosent i 2016-presidentvalget. Begge partiene har i årevis jobbet i en de facto koalisjon med PS.

Chega, et parti som ble opprettet i 2019, oppnådde 11,9 prosent. Dette markerte en stor økning i partiets oppslutning: I oktober 2019, da partilederen André Ventura var den første fascistkandidaten siden 1974-revolusjonen som stilte til valg, oppnådde partiet 1,3 prosent. Denne måneden var Marine le Pen, leder for Frankrikes ytrehøyreparti Nasjonal Samling (RN; Rassemblement national), hedersgjest under Venturas valgkampanje.

På valgkvelden erklærte Ventura valget som «historisk», og la til at han hadde knust «den ekstreme venstresiden i Portugal», der han mente PCP og BE. Han hevdet at Chega hadde «klart å bryte gjennom den vanlige blokaden i Portugal, og skapt en overveldende antisystemkraft».

Som andre fascistdemagoger beskylder Ventura heftig sosialisme, det «korrupte politiske etablissementet» og de mest undertrykte deler av samfunnet for den økonomiske og sosiale krisen. Han angriper romer-«sigøynere» og arbeidere som er tvunget til å basere seg på trygd og velferd, og erklærer at «sosialisme og korrupsjon dreper nasjonen vår». Han ønsker å skrote Konstitusjonen som ble utarbeidet etter diktaturet, som på papiret oppfordrer til «et sosialistisk samfunn» og avskaffelsen av imperialisme, kolonialisme og «alle andre former for aggresjon».

Fascistsentiment stiger i styringsklassen. Etter at Ventura i fjor møtte portugisiske forretningsmenn for å diskutere hans partis lov-og-orden og pro-business program, sa João Maria Bravo, eier av Sodarca-gruppa, en stor kontraktør for leveranser til de portugisiske væpnede styrker, til reportere: «Siden 1974 har landet sunket, og dette er allerede den dyreste regjeringen noensinne. André er den eneste som setter fingeren på såret og snakker om det vi vil høre. Han kommer med ærlige forslag, har til hensikt å få orden på landet, slåss mot straffrihet og få økonomien til å blomstre.»

Han la til: «Som dere kan ane har jeg fremragende kontakter i politiet og de militære styrker, og jeg kan garantere at han har masse støtte. Det er ingen mer erklærte supportere i disse områdene for øyeblikket, fordi de ikke kan manifestere seg.»

Framgangen for en fascistkandidat i Portugal, bare uker etter at den tidligere amerikanske presidenten Donald Trump forsøkte et fascistkupp mot Capitol i Washington, er en advarsel for arbeidere internasjonalt. Borgerskapets respons på voksende harme i arbeiderklassen mot morderisk «flokkimmunitet»-politikk for Covid-19 og giftige nivåer av sosial ulikhet, er å vende seg i retning av fascisme. Partier som Chega i Portugal og Vox i Spania – i land der fascistregimer falt for så kort tid siden som på 1970-tallet, og fortsatt er del av levendes erfaringsverden – vokser fram midt under en uløselig, internasjonal krise i kapitalismen.

Kreftene som er hovedansvarlige for Chegas oppgang er antiarbeider, pseudo-venstre partiene som Ventura feilaktig kalte «det ekstreme venstre».

I 2015 støttet BE sammen med PCP og Det Grønne Partiet (PEV; Partido Ecologista «Os Verdes») Costas nye minoritetsregjering på dens program for nedskjæringer og for Den europeiske union (EU). Dette reddet PS, som hadde blitt diskreditert for å ha pålagt innstramminger under sin periode ved makten fra 2005 til 2011, og sto overfor utsikter til å gå ned for telling, som sitt søsterparti PASOK i Hellas.

BE støttet Costa entusiastisk, men «under forutsetning av at han gir opp noe av hans programs mer nyliberale politikk». All deres retorikk før valget om å avvise Portugals gjeld og bryte med EU ble kastet overbord. Pakten med PS ble den ruta som BEs småborgerlige base fulgte for å bli gjennomgående integrert inn i maskineriet for EUs sparepolitikk og innstramminger. Dette skapte en sosial katastrofe for arbeiderklassen.

Etter år med en BE-støttet PS-regjering er Portugal blant de mest sosialt ulike landene i EU. Én av fem arbeidere i Portugal har ei minimumslønning på € 635 (NOK 6 570), den laveste i Vest-Europa. Portugals månedlige medianlønning er under € 900 per måned (NOK 9 313), sammenlignet med mer enn € 2 000 for EU under ett (NOK 20 695). Samtidig har de superrike blitt rikere, som det belegges av Statista.com. «Det er estimert at innen 2022 vil antallet individer i Portugal med ei nettoformue på over fem millioner amerikanske dollar nå 5 650, en forventet økning fra 2017 med nesten 1 100.»

I fjor, midt under katastrofen forårsaket av pandemien, innrømmet BE at de PS-regjeringene de hadde støttet fulgte «en strategi for overføring av ressurser til privat sektor». Nå er Portugals offentlige helsesystem på randen av sammenbrudd, med sykehus som går tomme for tilgjengelige intensivsengeposter. «Vi behandler allerede pasienter utover vår installerte kapasitet... og vi er ikke det eneste sykehuset der dette skjer,» sa Daniel Ferro, direktør for Lisboas største sykehus, Santa Maria.

Da arbeidere mobiliserte mot PS-regjeringen, var pseudo-venstre heftig fiendtlig innstilt. Da portugisiske arbeidere streiket og «gul vest»-protester bredte seg i Portugal etter mål av dem i Frankrike, fordømte BE-leder Francisco Louçã deltakerne som fascister: «Dette er en ytrehøyre-operasjon. De bruker sosiale medier for å piske opp aggressiv politisering med ytrehøyre-formuleringer.» I 2019 isolerte BE og de portugisiske fagforeningene en landsomfattende streik av trailersjåfører samtidig som PS-regjeringen kalte ut hæren for å tvinge sjåførene tilbake til arbeid.

Framveksten av Chega der kapitalistklassen i Europa og internasjonalt forfølger en morderisk, fascistisk «flokkimmunitet»-politikk er den mest alvorlige advarsel. Oppgaven med å bygge en politisk uavhengig bevegelse i arbeiderklassen, som slåss mot «flokkimmunitet»-politikk og for sosialisme basert på en marxistisk-internasjonalistisk kritikk av pseudo-venstre gruppene, er presserende nødvendig. Dette betyr å kjempe for å få bygget en portugisisk seksjon av Den internasjonale komitéen av den fjerde internasjonale (ICFI).

 

Forfatteren anbefaler også:

Portugals sosialdemokratiske regjering kaller ut hæren mot trailersjåførenes streik
[15 August 2019]