Russisk politi slår til mot protester til støtte for Navalnyj

Av Clara Weiss
25 January 2021

Flere titusener protesterte på lørdag i over 100 russiske byer med krav om løslatelse av Alexei Navalnyj, en høyreorientert motstander av Putin-regjeringen. Han ble arrestert forrige søndag etter hans hjemkomst fra Tyskland, med den begrunnelse at han hadde brutt vilkårene for en betinget dom i 2014 for hvitvasking av penger. Før hans ankomst til Moskva kunngjorde Kreml offentlig at han ville bli arrestert så snart han landet i Russland.

Før han returnerte hadde Navalnyj tilbrakt fem måneder i Tyskland, etter å ha blitt syk under ei flyreise fra Tomsk til Moskva. Han ble fløyet til Charité-sykehuset i Berlin takket være den tyske forbundskansler Angela Merkels direkte involvering. Basert på funn av et tysk militærlaboratorium ble det hevdet at Navalnyj hadde blitt forgiftet av Novitsjok, et meget dødelig nervemiddel. Til tross for fravær av noen bevis har vestlige regjeringer og presse insistert på at Putin er synderen.

Den største protesten fant sted i Moskva. Ifølge den russiske næringslivsavisa Kommersant deltok over 15 000 personer. Det mye større tallet som Reuters refererer – 40 000 – har ikke blitt bekreftet av andre nyhetskilder, og sågar det tyske nyhetsmagasinet Der Spiegel, som har vært sterkt støttende for Navalnyj, reiste tvil om det. Påstander fra Navalnyjs stab om at hundretusener deltok over hele landet, har ikke blitt rapportert av andre kilder.

Protester til støtte for Alexei Navalnyj [Foto: Twitter/kirkartstudio1]

Kommersant bemerket at til tross for Navalnyj-støttespilleres anstrengelser for å promotere demonstrasjonene på den populære sosialmedieplattformen TikTok, deltok relativt få ungdommer i Moskva. I 2017 var Navalnyjs opposisjon i stand til å utnytte bredere sosial og politisk misnøye og få brakt ut større antall ungdommer til hans protester.

Nå sist lørdag var demonstrantenes krav begrenset til slagord mot korrupsjon, «Putin gå vekk» og for at Navalnyj måtte løslates. Ingenting adresserte landets svimlende sosiale krise eller Covid-pandemien, som har infisert mer enn 3,5 millioner, og som basert på offisielle anslag har krevd over 65 000 liv.

Politiet slo kraftig ned på protestene. Ifølge russiske frivillige organisasjoner ble over 3 300 mennesker arrestert, mer enn 1 400 av dem i Moskva. En av Navalnyjs nærmeste allierte, Leonid Volkov, indikerte i et intervju med Der Spiegel at de arresterte i mange regioner nesten utelukkende var medlemmer av Navalnyjs lokale stab.

Volkov hoverte over at deler av sikkerhetsapparatet, spesielt innen politiet, ser ut til å gå over til opposisjonens side. Rapporter i den russiske pressen antyder at det stalinistiske KPRF – Den Russiske Føderasjonens Kommunistparti – som lenge har vært en avgjørende støtte for Putin-regimet, nå er splittet over Navalnyj, med noen av partiets ledende medlemmer som støtter ham.

Kreml påståtte forgiftning av Navalnyj er en tvilsom sak gjennomhullet av løgner og regelrette motsigelser. Til den dag i dag, og stikk i strid med hva New York Times og andre nyhetsutløp forteller deres lesere, er det ikke bevist at Navalnyj ble forgiftet med Novitsjok, enda mindre at Putin eller den russiske hemmelige tjenesten hadde noe med hans sykdom å gjøre.

Like etter at han var tilbake i Russland og ble arrestert publiserte Navalnyjs YouTube-kanal en to-timers video om Putin-regimets korrupsjon. Den avslørte visstnok byggingen av et massivt «palass» for Putin med skattebetalernes penger, ved bredden av Svartehavet. Teamet hans ga også ut ei liste over tjenestemenn nært Putin som det kreves EU må sanksjonere. Lista inkluderer flere av Russlands rikeste oligarker, som Roman Abramovitsj og Alisjer Usmanov.

I skrivende stund har Navalnyjs video blitt sett over 80 millioner ganger. Den insisterer på at «korrupsjon» og «tyveri» har markert Putins vei fra hans tid som KGB-offiser (den sovjetiske hemmelig tjenesten) i Øst-Tyskland på 1980-tallet og til topp-posisjonen i Kreml. Den handler mest om fakta og tall som har vært kjent lenge.

Antikorrupsjon-mantraet – som er aksen som Navalnyjs angivelige motstand mot Putin går i bane rundt – er kjennetegn på høyreorienterte, pro-kapitalistiske tendenser. Det blir lett manipulert og utnyttet av imperialistmaktene, som søker å tilsløre deres rovgriske interesser bak påstander om at de bryr seg om de demokratiske rettighetene til hvilket folk det måtte være i det land de ønsker å blande seg inn i. Den vestlige pressen har bevisst holdt deres lesere i mørket om den politiske orienteringen og historien til, hva New York Times erklærer er, denne «internasjonale helten».

På tross av all hans antikorrupsjon-demagogi taler Navalnyj i siste instans for de samme klasseinteressene som Putin. Det er ikke tilfeldig at Navalnyj aldri nevner begrepet «kapitalisme» i alle hans «eksponeringer». Uansett kriminaliteten i Putins spor, var den ikke unik: Plyndringen av sosial rikdom midt under arbeiderklassens masseutarming var kjennetegnet for den stalinistiske ødeleggelsen av Sovjetunionen i 1991, og restaureringen av kapitalisme. Navalnyj og kreftene han taler for, var like mye del av denne prosessen som Putin og oligarker som Abramovitsj.

Navalnyjs far var en offiser i Den røde hær og hans mor økonom og medlem av Kommunistpartiet. De åpnet en fabrikk på 1990-tallet, mens Navalnyj selv gikk inn i bankvesenet og ble en gründer. Der han uttrykte de sosial-darwinistiske og sågar fascistiske stemningene som ble dominerende innenfor dette parasittiske sjiktet, skulle Navalnyj senere si: «Jeg ønsket en markedsøkonomi av den mest ondartede formen – den sterkeste overlever, resten er rett og slett overflødige.»

Navalnyjs hat mot arbeiderklassen har funnet sitt tydeligste uttrykk i hans politiske nærhet til ytrehøyre krefter. Han har tidligere dukket opp på ei rekke av marsjene til det ytre høyre, der han har talt, akkurat som nå, om «korrupsjon» og «skurkene og tyvene» på toppen. I en politisk skitten agitasjonsvideo fra den nasjonalistiske NAROD-gruppa sammenlignet han deportasjonen av innvandrere med en tannleges arbeid, som borer ut og fjerner det som skal vekk mens han bevarer ei tanns sunne røtter.

Han forfekter et høyreorientert program med frie markeder, økonomisk innstramming, kutting av skatter og byråkratiske restriksjoner for selskaper, privatisering av semi-statseide næringsvirksomheter og utdyping av Russlands tilknytninger med global finanskapital.

Navalnyj taler for en del av Russlands styrende og øvre-middelklasser som ikke bare søker å få større tilgang til mye av rikdommen og ressursene som nå kontrolleres av Putin og hans allierte, men som også taler for en utenrikspolitikk mye nærmere innordnet med vestlig imperialismes mål. Navalnyj har offentlig motarbeidet Russlands støtte til separatister i Øst-Ukraina og har kritisert Putin for hans bånd til presidenten i Kina.

Promoteringen av Navalnyj er i tråd med regimeskifteoperasjonene som anvendes av USA og andre imperialistmakter andre steder. 2014-kuppet i Ukraina, orkestrert av Washington og Berlin, baserte seg også på ytrehøyrekrefter og mobiliseringen av deler av oligarkiet. Den innkommende Biden-administrasjonen i Washington er stablet opp med figurer som spilte en sentral rolle i denne hendelsen.

De siste måneders frenetiske støtte for Navalnyj må forstås i sammenheng med krisen utløst av pandemien. Imperialistmaktene, fremfor alt USA og Tyskland, har forsøkt å bruke antiRussland-kampanjen for å avlede voksende klassespenninger utad, og få skjøvet fram deres krigsforberedelser. Samtidig som de er seg vel bevisst friksjoner innen den russiske styringsklassen søker de å bygge opp Navalnyj for å destabilisere Putins regjering, og forbereder seg på å installere et regime som er nærmere tilpasset deres geopolitiske interesser.

 

Forfatteren anbefaler også:

Tilfellet Alexei Navanyj og imperialistintervensjon i russisk politikk
[4 September 2020]

Løgner i Navalnyj-saken
[11 September 2020]