Metallarbeidere går til spontanstreik i Matamoros i Mexico, for høyere lønninger

Av Andrea Lobo
22 January 2021

I Matamoros i Mexico bryter det igjen ut streiker med krav om høyere lønninger og trygge arbeidsforhold under Covid-19-pandemien. Arbeidsnedleggelsene oppstår igjen, to år etter den historiske streiken i byen, da arbeiderne organiserte streikekomitéer og massemøter i et opprør mot de korrupte selskapsfagforeningene.

Voksende misnøye blant arbeidere har fått fagorganisasjonen SNITIS – den såkalt Uavhengige fagforeningen av industri- og servicearbeidere – etablert av arbeidslivsadvokaten Susana Prieto for å fange inn opposisjonen etter 2019-streikene, til å innmelde en formell kunngjøring om en streik den 25. januar på alle maquiladoras i Matamoros, i håp om dermed å få deres kamper under kontroll, og få dem lagt ned så snart som mulig, på vilkår som er akseptable for selskapene.

Streikende ved Concurrent Manufacturing, 20. januar [Foto: Facebook live feed av Expreso RGV]

På onsdag, så snart skiftet begynte kl. 07.00, bestemte imidlertid anslagsvis 60 metallarbeidere på en av Concurrents maquiladora-fabrikker i Matamoros seg for å legge ned arbeidet i protest mot ledelsens tilbud om en lønnsøkning på 7 prosent, med krav om 15 prosent og en bonus på 10 157 pesos ($ 514 / NOK 4 368).

De streikende nektet i flere timer modig å gjenoppta arbeidet og holdt heftige debatter utenfor fabrikkanlegget med ledelsen og delegatene fra STIME-fagforeningen, som kontrollerer kontrakten på fabrikken og som tilhører den korrupte fagorganisasjonen CTM – Konføderasjonen av meksikanske arbeidere.

Spontanstreiken var et forsøk fra arbeidernes side – uten tillit til noen av fagforeningene, «uavhengige» eller hva ellers – på å ta kampen mot selskapet over i egne hender.

STIME-representantene var imidlertid, på kort sikt, i stand til å få avsluttet arbeidsnedleggelsen, og gikk bak lukkede dører med på ledelsens tilbud om en lønnsøkning på 10 prosent og 10 157 pesos-bonusen. Ca. kl. 10:00 annonserte fagforeningsdelegatene deres avtale og beordret arbeiderne til å avslutte streiken. En streiker forklarte i en live-feed at delegatene opponerte mot å kreve 15 prosent «fordi vi tjener mer enn minstelønna, og vel, alle gikk jo inn igjen.»

Concurrent Manufacturing er eid av det Texas-baserte multinasjonale selskapet Cypress Industries, som produserer kretskort, ledninger, metallplater og annet metallutstyr. Selskapet sysselsetter rundt 300 arbeidere i Matamoros-fabrikkene. Byen ligger rett over grensa fra Brownsville i Texas.

Kravene om 15 prosent og 10 000 pesos, som arbeidere har benevnt «15/10 bevegelsen», korresponderer med en klausul som inngår i en stor andel av kontraktene i byen, om at enhver økning av minstelønna må matches for alle lønninger, i tillegg til utbetalingen av en bonus som består av den daglige minstelønnsøkningen (28 pesos for grenseregionen) ganget med 365 dager.

Kontraktsklausulen blir allment ansett som byens arbeideres erobring, som opprinnelig ble vunnet under de historisk militante streikene i løpet av 1980-tallet, og som delvis gjaldt de over 70 000 streikende i 2019.

Den 1. desember kunngjorde administrasjonen til president Andrés Manuel López Obrador (kjent som AMLO) en landsdekkende heving av minstelønna med 15 prosent, til 213 pesos per dag ($ 10,80 / NOK 92) i den nordlige grenseregionen, der levekostnadene er høyere, og til 141 pesos ($ 7,14 / NOK 61) i resten av landet.

Ikke bare er dette fortsatt de laveste minimumslønningene på den vestlige halvkula; de er også bare så vidt høyere enn kostnaden for basismatkurva for én person, enn si for en familie. Den internasjonale arbeidslivsorganisasjonen (ILO) skrev i en 2020/2021-rapport at reallønningene i Mexico falt med 1,5 prosent i 2019, og fortsatt var under krisenivået før 2008.

Disse avskyelige betingelsene avslører den fullstendige utilstrekkeligheten av AMLOs hevinging i 2019 av minstelønna med 100 prosent langs den nordlige grensa, som han forsøkte å anvende som et dekke for opprettelsen av verdens største frihandelsone – ei 27-kilometer-lang stripe langs grensa mellom USA og Mexico der selskaper nyter lavere skattesatser enn i USA.

Fra januar til april i 2019 responderte imidlertid arbeidere i Matamoros med spontanstreiker, som i utgangspunktet krevde den korresponderende 100-prosent-lønnsøkningen og en bonus på 32 000 pesos, så vel som tilbake til 40-timers arbeidsuke, og fjerningen av fagforeninger tilknyttet det korrupte fagforbundet CTM. I appeller gjennom World Socialist Web Site og under en massemarsj mot grensa oppfordret arbeidere deres amerikanske arbeiderkolleger om å slutte seg til dem i en kamp mot de transnasjonale selskapene.

Prieto og hennes partnere i de «uavhengige» fagforeningene grep imidlertid inn for å holde streikene lenket til fagforeningsbyråkratiet og få kanalisert alle appeller inn bak AMLO-administrasjonen. Til slutt klarte de å få lagt ned streikene etter at selskapene gikk med på 20 prosent lønnsøkning og bonusen på 32 000 pesos.

Denne intervensjonen fra de «uavhengige» fagforeningene, som jobbet for å avspore arbeidernes genuint uavhengige initiativ og deres bestrebelser for å utvide deres kamp internasjonalt, tillot selskaper og CTM-fagforeningene å sparke mer enn 5 000 militante arbeidere i massegjengjeldelser.

Gjennom hele Covid-19-pandemien har utallige arbeidere blitt smittet og har dødd i utbrudd som selskaper, fagforeninger og myndigheter har forsøkt å tildekke, over hele Mexico. På onsdag rapporterte landet sitt høyeste antall daglige dødsofre med 1 584, mens den nye og mer overførbare virusstammen først avdekket i England, nå har blitt oppdaget i delstaten Tamaulipas, der Matamoros ligger.

Til tross for denne dystre situasjonen er AMLO fast bestemt på sin beslutning om å holde fabrikkene åpne, og erklærte på onsdag at han deler innkommende Joseph Bidens og hans Hvite hus’ tilnærming til «pandemien og den økonomiske reaktiveringen», som egentlig ikke er forskjellig fra den under Donald Trump, som har vært å holde arbeidsplasser åpne for å sikre profittstrømmen, uavhengig av hvor mange dødsfall det måtte resultere i.

Mens AMLO beordret en kort og begrenset nedstenging av maquiladoras-fabrikkanleggene i april, som selskapene i stor grad ignorerte, gjennomførte arbeidere i Matamoros, Ciudad Juárez, Reynosa og andre industribyer langs grensa ei bølge av spontanstreiker [engelsk tekst] for å stenge ned produksjonen, etter tilsvarende aksjoner av bilproduksjonsarbeidere i Europa, Canada og USA.

Siden gjenåpningen i mai har advokat Susana Prieto ledet bestrebelsene for å tvinge arbeidere til å adlyde AMLOs morderiske dekreter, samtidig som hun har nekter å oppfordre til noen som helst kamp mot de tusenvis av oppsigelser som ble gjennomført som represalier for april 2020-streikene.

Ved ganske enkelt å avvise arbeidernes krav om å stenge ned ikke-essensielle aktiviteter og yte full kompensasjon for tapte lønninger, har Prieto og lignende krefter i og rundt fagforeningene vist at de ikke er «uavhengige» eller «demokratiske» på noen måte, men bare kapitalistenes redskaper, som CTM er.

Mens nordamerikanske arbeidere har konfrontert hundretusenvis av dødsfall, masseoppsigelser og angrep på deres lønninger og rettigheter, så amerikanske milliardærer deres totale formuer økt med mer enn $ 1 billion de ni første månedene av 2020. I Mexico så milliardærene Germán Larrea og Alberto Bailleres – som AMLO har et «godt forhold til» – deres nettoformuer i 2020 øke med henholdsvis 65 og 56 prosent.

Denne månedens streiker i Matamoros er del av en voksende gjenoppblomstring av klassekampen, inkludert streiken til Hunts Point-lagerarbeiderne i New York, masseprotestene i Tunisia og karavanen av tusenvis av honduranske flyktninger og arbeidsmigranter.

Spontanstreiken på Concurrent-fabrikken understreker det presserende behovet for at arbeidere danner grunnplankomitéer i opposisjon til fagforeningene, for å utvide deres kamper over hele Mexico og internasjonalt, mot profittsystemet og den uendelige konsentreringen av rikdom på bekostning av arbeideres liv og levebrød.

 

Forfatteren anbefaler også:

Lærdommer av Matamoros-arbeidernes opprør: Del én
[26 March 2019]

Latin Amerikas eliter presser på med kampanjen tilbake-til-arbeid, mens antallet Covid-19 tilfeller tredobles på én måned
[27 June 2020]

Thousands walk out in Matamoros as Mexican government lets corporations continue production during pandemic
[7 April 2020]