Senatshøringer for Bidens sikkerhetskabinett avslører to-parti-enhet om krig og reaksjon

Av Bill Van Auken
21 January 2021

Senatets bekreftelseshøringer for sentrale nominerte til Bidens sikkerhetskabinett ble gjennomført kort før innvielsestalen der den nylig innsvergede president Joe Biden nesten et dusin ganger påkalte behovet for enhet. Disse sesjonenes tenor gjorde det klart at en hovedpilar for enhet mellom den påtroppende administrasjonen og et Republikaner-parti som forsøkte å velte Bidens valg, blant annet gjennom 6. januar-fascistkuppforsøket i Capitol, vil være to-parti-enighet om politiske retningslinjer for imperialistaggresjon i utlandet.

Tre nominerte møtte tirsdag for deres separate senatskomitéer: Anthony Blinken, komitéen for utenriksaffærer; Lloyd Austin, komitéen for væpnede tjenester; og Avril Haines, komitéen for etterretning.

Senator Lindsey Graham, Republikaner fra South Carolina, lytter under bekreftelseshøringen for utenriksministerkandidat Antony Blinken, for Senatets komité for utenriksaffærer, på Capitol Hill i Washington, tirsdag 19. januar 2021. [Foto: Alex Edelman/ Pool via AP]

Alle av dem er veteraner fra de kriminelle politiske orienteringene ført av Obama-administrasjonen, fra kriger og regimeendringsintervensjoner i Midtøsten, dronedrap-programmet og til 2014-kuppet i Ukraina.

Det overordnede saksanliggendet som ble diskutert i høringene var forberedelser for «stormakt»-konflikt med Kina. Mens Trump i løpet av 2020-valgkampanjen hadde forsøkt å fremstille Biden som myk mot Beijing, gjorde de nominerte det klart at den påtroppende administrasjonen er fast bestemt på å eskalere Washingtons antiKina-kampanje, til punktet av væpnet konflikt.

Blinken var den mest eksplisitte i så henseende, der han omfavnet hovedstøtet i Trump-administrasjonens politikk. «Jeg mener også at president Trump hadde rett i å innta en tøffere tilnærming til Kina,» sa han til komitéen. «Jeg er veldig uenig i måten han gjorde det, på ei rekke områder, men det grunnleggende prinsippet var det rette, og jeg mener det faktisk er nyttig for vår utenrikspolitikk.»

Mens Blinken ikke stavet ut hvor den innkommende administrasjonen vil være i strid med Trump-administrasjonens Kina-politikk, omfavnet Blinken dens antiKina-troper, inkludert anklagen om at Beijing hadde lurt verden om koronaviruset, og påstanden om at Kina er skyldig i «genocid» mot uigur-muslimer, en betegnelse meldt samme dag av Mike Pompeo, Trumps utenriksminister og rabiate antiKina-fantast. Dette avskjedsskuddet rettet mot Beijing har ikke blitt støttet eller godkjent av noe annet land.

Det ene området av potensiell konflikt med senatspanelet var atomtraktaten med Iran, som Obama-administrasjonen, sammen med verdens andre stormakter, tilsluttet seg i 2015 og som utvekslet oppheving av sanksjoner for Teherans villighet til skarpt å redusere Irans sivile atomprogram. Trump-administrasjonen skrotet i november 2018 ensidig denne traktaten og innførte et «maksimaltrykk»-sanksjonsregime, ensbetydende med en krigstilstand og som har ført til utbredt fattigdom, sult og forebyggbare dødsfall i den iranske befolkningen.

Mens Biden har antydet at han hadde til hensikt å bli med igjen på nytt, gjorde Blinken det klart at dette ikke ville skje med det første, om noensinne. Både senatspanelets nye Demokrat-styreleder Bob Menendez fra New Jersey, og komitéens rangordnede Republikaner-medlem Jim Risch fra Idaho, er imot traktaten, offisielt kjent som Joint Comprehensive Plan of Action (JCPOA).

Blinken sa Iran måtte komme tilbake til full overensstemmelse med JCPOA før noen av de drakoniske sanksjonene ville oppheves. Teheran har økt landets uranlager så vel som anrikelsesnivået, som respons på amerikansk aggresjon og de vesteuropeiske maktenes manglende evne til effektivt å motvirke Washingtons økonomiske blokade. Den iranske regjeringen har insistert på at Washington må ta det første skrittet, ved å avslutte deres brudd på avtalen.

Blinken sa også at Biden-administrasjonen ville søke en «lengre og sterkere» avtale, som betyr en avtale som ikke bare vil begrense Irans atomprogram permanent, men også vil tvinge Teheran til å skrote sitt program for konvensjonelle missiler og underkaste seg amerikansk hegemoni i Midtøsten. Iran har insistert på at disse saksanliggendene ikke er til forhandling.

«Vi er et langt stykke derfra,» forsikret han senatskomitéen relatert USAs gjenopptakelse av JCPOA-traktaten.

Blinken indikerte også at den påtroppende administrasjonen ville føre en mer aggressiv politikk overfor Russland. «Utfordringen reist av Russland over en hel serie fronter er også en som er presserende,» sa han. «Dette er veldig høyt på agendaen for den innkommende administrasjonen.» Han erklærte sin støtte for å besørge det høyreorienterte regimet i Ukraina «dødelig støtte», og indikerte at den påtroppende administrasjonen ville videreføre Trump-administrasjonens kampanje for å stoppe sluttføringen av gassrørledningen Nord Stream 2.

Han uttrykte essensiell enighet med Trump-administrasjonens aggresjonspolitikk overfor Venezuela, og sa at den nye administrasjonen ville opprettholde anerkjennelsen av den høyreorienterte amerikanske marionetten Juan Guaidó som landets statsoverhode, og ville nekte enhver forhandling med president Nicolas Maduro.

Blinken antydet at Biden-administrasjonen ikke har til hensikt å reversere Trump-administrasjonens politikk for total innordning med Tel Aviv, inkludert flyttingen av den amerikanske ambassaden til Jerusalem. Han sa at administrasjonen ville gå tilbake til en politikk med nominell støtte for den såkalte to-stat-løsningen, samtidig som han forsikret senatorene om at det ikke var noen utsikter på «nær sikt» for fremgang i retning av en slik løsning, som er blitt omgjort til døde bokstaver av uopphørlig USA-oppbakking av Israels okkupasjon av palestinsk grunn i de okkuperte områdene.

Den ene saken hvor han uttrykte forskjeller med Trump-administrasjonen var på støtten til den nær-genocidale Saudi-ledede krigen mot Jemen, og Trump-administrasjonens nylige brennmerking av houthi-opprørerne som en «terrorist»-organisasjon. Dette tiltaket vil tjene til å blokkere matforsyning til en befolkning som står overfor massehungersnød.

Ingen i komitéen var så uforskammet at de bemerket at det var Blinken, som i kraft av hans posisjon som Obamas viseutenriksminister, som i 2015 fløy til Riyadh for å sementere avtalen lagt til grunn for Pentagons forsyninger av våpen og logistisk støtte, inkludert i-lufta-påfylling av saudiske bombefly, som banet vei for massedrap av sivile i Jemen. Selv der han poserte som uenig i Trump-administrasjonens politikk, bekreftet Blinken Washingtons forpliktelse til å forsvare Saudi- kongehuset mot houthienes «aggresjon»!

I hans periode i utenriksdepartementet og som medlem av Det demokratiske partiets utenrikspolitiske etablissement var Blinken en glødende forfekter av en mer aggressiv amerikansk militærintervensjon både i Libya og Syria.

Der han oppsummerte sin underdanighet til det Republikanske høyre svarte han på en serie lakmus-testspørsmål fra South Carolinas senator Lindsey Graham, en tidligere ivrig Trump-supporter.

Betraktet han Iran som verdens nummer én «statssponsor for terrorisme»? «Ja, det gjør jeg,» svarte Blinken. Mente han at Israel er en rasistisk nasjon? «Nei.» Bør enhver tilbaketrekning av amerikanske styrker fra Afghanistan være «basert på betingelser»? «Absolutt.» Og hva ville han si til sentralamerikanere som flykter for livet fra vold og sult? «Jeg vil si: ‘Ikke kom.’»

Graham var synlig lettet. «Jeg synes du er et enestående valg, og jeg har til hensikt å stemme for deg,» sa han.

Den essensielle linja som ble nedfelt av Blinken fikk ekko fra de andre nominerte som også vitnet på tirsdag. Avril Haines, utnevnt av Biden til hans direktør for den nasjonale etterretningen (DNI), sa til Senatets etterretningskomité at Kina er Washingtons «viktigste strategiske konkurrent».

Haines, som i kraft av posisjonen som visedirektør for CIA under Obama, var en av arkitektene for programmet for droneattentater, som krevde utallige ofre i Midtøsten, Sentral-Asia og Afrika. Hun blir framhevet av Biden-teamet som «den første kvinnelige DNI».

«Kina er en utfordring for vår sikkerhet, for vår velstand, for våre verdier på tvers av ei rekke anliggender, og ja, jeg støtter en aggressiv holdning,» sa Haines. «Dét er stedet vi er på nå, og et som er mer påståelig enn der vi hadde vært under Obama-Biden-administrasjonen.»

Om Iran svarte hun på et spørsmål om Biden ville gjenoppta JCPOA-traktaten, ved å si: «Jeg tror ærlig talt vi er langt stykke fra det,» og la til at den påtroppende administrasjonen «må se på ballistiske missilanliggender» og på Irans «destabiliserende aktiviteter».

I sitt vitnesbyrd for senatskomitéen for væpnede tjenester anvendte general Lloyd Austin (pensjonert), nominert av Biden til forsvarsminister, krigsspråk for å beskrive Kina som en «regional hegemon» med «siktemål som er å bli en dominerende verdensmakt». Han la til at «de jobber over hele spekteret for å konkurrere med oss på ei rekke områder, og det vil fordre hele regjeringens tilnærming å kunne presse tilbake mot deres bestrebelser på en troverdig måte.»

Austin sa at inkludert i dette pushback ville det være en akselerert produksjon av avanserte atomvåpensystemer.

I likhet med Haines har Austins nominering blitt promotert som banebrytende ved at han ville bli den første svarte forsvarsministeren. Mer viktig enn hans hudfarge er imidlertid at han, i likhet med Trumps første forsvarsminister general James «Mad Dog» Mattis, er en nylig pensjonert general, mens en bekreftelse krever at begge kongresskamrene frafaller en lov som forbyr enhver eksoffiser fra å tjene i stillingen før syv år etter å ha forlatt militæret.

Denne loven var innrettet på å styrke den sivile kontrollen over militæret. Nomineringen av Austin, som etterfulgte Mattis som sjef for US Central Command (CENTCOM), med tilsyn med amerikansk imperialismes blodige kriger over hele Midtøsten og i Afghanistan, er nok en indikasjon på den gjennomgående militariseringen av det amerikanske statsapparatet.

Siden han forlot militæret, tok Austin opp en stilling i styret til Raytheon Corp., en av Pentagons største våpenleverandører. Etter en bekreftelse som forsvarsminister vil han være forpliktet til å tre ut av styret til forsvarskontraktøren, der han vil motta ei sluttpakke til en verdi av $ 1,7 millioner.

Én uttalelse fra utenriksministerkandidat Blinken oppsummerte den innkommende administrasjonens syn på Washingtons globale rolle. Han sa til senatskomitéen: «Virkeligheten er at verden ikke organiserer seg selv. Når vi ikke er involvert, når vi ikke leder, da skjer det én av to ting: Enten prøver et annet land å ta vår plass, men sannsynligvis ikke på en måte som gagner våre interesser eller verdier. Eller ingen gjør det, og da får man kaos.»

Med andre ord, amerikansk imperialisme må «organisere» verden. Under betingelser med sitt avtakende økonomiske hegemoni kan dette bare oversettes til et globalt utbrudd av amerikansk militarisme.

 

Forfatteren anbefaler også:

Som Pentagon-sjef velger Biden nylig pensjonert general, tidligere krigskommandør for Midtøsten-kriger
[9 December 2020]

Joe Bidens kabinett: En regnbuekoalisjon av imperialistreaksjon
[25 November 2020]

WSWS og avsløringen av amerikansk imperialismes forbrytelser
[2 November 2020]