Varsel om at Wall Street-bobla kan sprekke

Av Nick Beams
15 January 2021

Oppgangen på Wall Street, som i fjor så hundrevis av milliarder dollar strømme inn i finansoligarkiets hvelv, og gjorde Tesla-sjefen Elon Musk til verdens rikeste mann, har fortsatt inn i det nye året. Så langt denne måneden har Dow nådd rekordhøyder tre ganger.

Ikke engang begivenhetene den 6. januar, da fascistkrefter på ansporing av president Trump stormet Capitol-bygningen i forsøket på å gjennomføre et kupp, fikk stoppet oppgangen.

Børsmeklere i virke på handelsgulvet i New York Stock Exchange. [Foto: AP Photo/Richard Drew]

Midt under de stigende tallene av dødsofre og infeksjoner fra Covid-19-pandemien er hovedårsaken til oppgangen siden markedsstupet ved midten av mars, kunnskapen om at en alvorlig nedgang vil se Fed gripe inn med milliarder av dollar for å støtte det opp. Fed har allerede pumpet inn $ 120 milliarder i måneden – mer enn $ 1,4 billioner i året – og har lovet å holde rentene på nesten null for ubestemt tid.

En ny faktor har nå kommet inn i markedskalkylene. Det er forventet at en Biden-administrasjon, forutsatt at den tiltrer, vil besørge et ytterligere løft med økte stimuleringspakker for å bistå storselskapene.

Nomineringen av tidligere Fed-sjef Janet Yellen til finansminister, ansett som en venn av Wall Street under hennes tid i sentralbanken, og mottaker av mer enn $ 7 millioner i talehonorarer fra store finansforetak i 2018 og 2019, har vært et nytt løft for markedene.

Men bekymringer begynner å bli uttalt om at spekulasjonsorgien, som på grunn av Fed-tiltakene bokstavelig talt fôrer på pandemiens død og fordervelse, kan ende i et vesentlig krasj.

Det har vært kommentarer i finansmediene over advarslene meldt av Jeremy Grantham, sjef for investeringsselskapet GMO, om at det kan være like før den spekulative bobla sprekker.

I en kommentar som ble lagt ut den 5. januar skrev han: «Den lange bull market-perioden siden 2009 har endelig modnet til ei fullverdig episk boble. Karakterisert av ekstrem overvurdering, eksplosive prisøkninger, feberhet utstedelse og hysterisk spekulativ investeringsadferd, tror jeg denne begivenheten vil bli ansett som en av finanshistoriens store bobler, helt der opp med med Sørhavsbobla, 1929 og 2000.»

Grantham pekte på ei rekke indikatorer til støtte for hans advarsel. Han bemerket at ett av karaktertrekkene fra de siste fasene av alle tidligere bobler var «virkelig vanvittig opptreden». I de første ti årene av den siste oppturen [‘bull-run’] «hadde vi ikke så vill spekulasjon», men «nå har vi det i bøtter og spann».

En annen indikator er årets rekordmange børsnoteringer (IPO; initial public offering), med oppstart-selskaper som forsøker å hoppe på aksjemarkedet-heisen ved å bli børsnotert. I 2020 var det 480 børsnoteringer, mot 406 i 2019. Et av de viktigste trekkene var at 249 av disse var såkalte spesielle anskaffelsesselskaper (SPAC; special purpose aquisition companies). Dette er skjellselskaper som er opprettet for å overta et annet selskap som ønsker å komme inn på aksjemarkedet, og besørger at det kan omgå de vanlige, noen ganger langtrukne prosedyrene involvert i en tradisjonell børsnotering.

Han skrev at et enda bedre mål på «spekulativ intensitet» enn utbredelsen av SPAC er karakteren av det nåværende bull market, som gjør det helt annerledes enn tidligere bobler, som alle fant sted da den underliggende økonomien syntes å nyte rask vekst.

Den nåværende «skadede økonomien» er «bare delvis gjenopprettet, konfronterer muligens en dobbeldipp, konfronterer sannsynligvis en oppbremsing, og står så visst overfor en veldig høy grad av usikkerhet».

Der han bemerket at pris-inntjeningsrelasjonen (P/E) i aksjemarkedet ligger i de øverste prosentene av det historiske området, befinner økonomien seg i de nederste, verste få prosentene. «Denne gangen, mer enn i noen tidligere boble, stoler investorer på imøtekommende monetære betingelser og null realrente, ekstrapolert til ubestemt tid.»

Mens markedene har fått et løft av utsiktene til økte utlegg fra en Biden-administrasjon, er dette noe av et tveegget sverd. Økte offentlige utlegg betyr en økt utstedelse av statsobligasjoner, som dermed tenderer til å føre til et fall i deres priser, og en stigning av avkastningen, eller renten.

Det er tegn på dette fenomenet, ved at renten for den 10-årige amerikanske statsobligasjonen [US Treasury bond] for første gang på flere måneder nå stiger til over 1 prosent.

Dette hylles i noen kretser som bevis for at investorer forventer at det skal bli en gjenoppliving av økonomisk vekst og profitter. Det kan ha vært tilfelle i tidligere tider da finansmarkedene hadde en viss relasjon til den underliggende realøkonomien. Men dette er ikke tilfelle nå fordi selskapsprofitter i tiltakende grad er avhengige av opprettholdelsen av ultra-lave renter for å forhindre en vekst av deres gjeldsbelastninger, og for å finansiere deres stadig mer spekulative virksomheter, som tilbakekjøp av egne aksjer.

Dersom avkastningen for amerikanske 10-års statobligasjoner [Treasuries] fortsetter å stige og presser opp kostnadene for penger gjennom hele økonomien, da vil Fed gå til å intervenere med ytterligere obligasjonsoppkjøp, som hever prisene og holde avkastningen nede. Sentralbanken har allerede diskutert såkalt avkastningskurve-målretting, der den griper inn for å holde renten på utvalgte obligasjoner innenfor et definert målområde.

Den massive gjeldsøkningen, for både selskaper og staten, har ført til at finansmarkedene er ekstremt sensitive for selv små stigninger av rentenivåene. Ifølge ett estimat vil en stigning av rentenivåene på bare 1 prosentpoeng i dag ha samme innvirkning som en stigning på 3 til 4 prosentpoeng for 20 år siden.

Den eneste måten at ytterligere penger kan deles ut til storselskapene uten å fremprovosere en rentestigning, er at Fed kjøper opp den nye statsgjelden når den utstedes – en ytterligere statliggjøring av økonomien og finanssystemet til fordel for spekulanter og de superrike.

Den nåværende situasjonen er resultat av langsiktige trender i amerikansk økonomi. Som Rana Foroohar, redaktør for Financial Times, bemerket i en nylig kommentar: «Lave renter har oppmuntret til en massiv flom av gjeld, med lite av den som er produktiv. Siden 1980 har total amerikansk statsgjeld økt fra 142 prosent av landets bruttonasjonalprodukt til 254 prosent i 2019.»

Hun refererte til forskning utført av økonomen Atif Mifan som bemerket at dersom vi hadde anvendt denne ekstra kreditten til produktive formål «burde vi ha sett en eksplosjon av investeringer. I stedet falt investeringsandelen av det nasjonale produksjonsvolumet fra et gjennomsnitt på 24 prosent i løpet av 1980-tallet til 21 prosent i løpet av 2010-tallet.»

Dette betyr at en økende gjeldsmengde har blitt anvendt til spekulative formål, som tilbakekjøp av egne aksjer, en gang betraktet som rigging av markedet men nå som standard praksis for de store bankene og selskapene, så vel som til finansiering av fusjoner og oppkjøp.

Mifan bemerket også at stigningen av finansverdenen, til tross for stagnasjon, «bare kunne forstås i lys av det uten tvil viktigste ‘strukturelle bruddet’ i det amerikanske samfunnet: Den økende andelen av inntekter som går til den øverste 1 prosenten.»

Det vil si, det finansielle korthuset er resultat av institusjonaliseringen av finansmekanismer der økende mengder av samfunnets rikdom overføres opp til dets øvre lag.

Heri ligger de objektive røttene til fascistkuppforsøket som ble lansert av Trump og Det republikanske partiet. Som WSWS’ perspektivartikkel den 7. januar forklarte: «Arbeidere må fremfor alt forstå at det amerikanske demokratiets oppløsing har sine røtter i kapitalismens krise. I et samfunn revet av svimlende nivåer av sosial ulikhet er det umulig å bevare demokratiet.»

Demokrati kan derfor bare opprettholdes gjennom mobilisering av arbeiderklassen på grunnlag av et sosialistisk program, som den eneste motgiften mot den voksende faren for fascisme.

 

Forfatteren anbefaler også:

Representant for US Fed advarer for potensiell finanskrise
[4 July 2020]

Fascistkuppet den 6. januar
[7 January 2021]

US Federal Reserve sikrer det voksende berget av selskapsgjeld
[29 December 2020]