Svimlende vekst for Kinas superrike

Av Fu Hong
13 January 2021

Ifølge Forbes’ 2020-liste over Kinas rike steg de 400 rikeste kineserenes samlede formuer i fjor fra $ 1,29 billioner til $ 2,11 billioner – en økning totalt sett på mer enn 60 prosent. Nesten to tredjedeler av de som kom seg inn på lista så en økning i deres formuer. Inngangskriteriet for fjorårets Rich List var $ 1,55 milliarder, sammenlignet med 2019-terskelen på $ 1 milliard. Mye av dette skyldtes aksjekursenes vedvarende stigning.

Nongfu Spring, som ble børsnotert i Hong Kong i september i fjor, så en aksjekursøkning på 120 prosent innen den 17. desember. Zhong Shanshan, selskapets grunnlegger, med en personlig formue som økte fra $ 2 milliarder til $ 69 milliarder, skjøv Jack Ma vekk fra plassen som Kinas rikeste. Jack Ma så sin formue øke med bare 72 prosent, for å nå $ 65,6 milliarder! I Kinas marked for flaskevann okkuperer Nongfu Spring nå alle supermarkedsreoler og salgsautomater. Med selskapets kontroll over noen av de beste kildene og ressursene for naturlig drikkevann i Kina, og som resultat av en aggressiv markedsføringsstrategi, har selskapet etterlatt sine rivaler langt bak. Selskapets profitt på hver solgte flaske er hele 60 prosent.

Midea Group, den ledende produsenten av elektriske apparater i Kina, har også sett en kontinuerlig stigning av aksjekursen – fra 56 RMB [$ 8,65] ved begynnelsen av året til 95 RMB, eller nesten 70 prosent. Selskapet kjøpte i 2016, og fusjonerte med Toshibas sektor for husholdningsapparater og en industriell robotprodusent kalt KUKA, og diversifiserte med det sitt produktspekter. Midea Group er det første kinesiske selskapet for husholdningsapparatet som har gjort sin inntreden på Fortune Global 500-lista. Grunnleggeren He Hengjian har opprettholdt femteplassen på lista over Kinas rikeste.

Fra venstre, Jack Ma [Foto: Wikimedia/World Economic Forum/Claran McCrickard]; Ma Juateng [Foto: Wikimedia]; og Zhong Shanshan [Foto: Nongfu Spring]

Restriksjonene for fysisk tilstedeværende aktiviteter på grunn av Covid-19-pandemien har bygd opp under veksten av nettbaserte e-handelsplattformer. Aksjekursen for Pinduoduo skjøt eksempelvis opp fra $ 38 til $ 160. Selskapet, som tilbyr kjøpere mulighet til å danne eller bli med i «team» av kjøpere, for å senke prisene, har raskt blitt den nest-største e-handelsplattformen i Kina, og ligger bare etter Taobao.

E-handel er nært knyttet til pakkeleveringsbransjen. Derfor så SF Express, Kinas ledende leveringsselskap, også en økning av aksjekursene, fra 37 RMB til 90 RMB. Huang Zheng, grunnleggeren av Pinduoduo, og Wang Wei, grunnleggeren av SF Express, er begge fortsatt på lista over Kinas ti rikeste.

Alibaba og Tencent har forlengst blitt oligarkene i Kinas IT-industri, og begge selskapenes aksjekurser har også i år fortsatt å stige. Helt nylig ble både Alibaba, Tencent og SF Express bøtelagt med 500 000 RMB av Kinas antimonopolagenturer, dvs. med rundt regnet $ 77 000, som imidlertid utgjør lite mer enn en smekk på hånda for disse megaforetakene. Uansett hva de nøyaktige årsakene bak bøtene var har disse selskapene og deres eiere beholdt deres enorme formuer, så vel som den medfølgende politiske tyngden.

Noen av Kinas rikeste kapitalistgründere er medlemmer av Det kinesiske kommunistpartiet (KKP), har vært delegater til Folkets nasjonalkongress, eller er medlemmer av den tilknyttede Folkets politiske konsultative konferanse.

For å referere bare noen få av de mest påfallende eksemplene: Jack Ma er KKP-medlem; Wang Jianlin (grunnleggeren av Wanda Group) er partimedlem og delegat til Folkets nasjonalkongress og medlem av Folkets politiske konsultative konferanse; Xu Jiayin (styreformann for Evergrande Group) er medlem av KKP og Folkets politiske konsultative konferanse; Lei Jun (grunnleggeren av Xiaomi) er delegat til Folkets nasjonalkongress; Pony Ma er delegat til Folkets nasjonalkongress; Tomson Dongsheng Li (styreleder for TCL) er KKP-medlem og delegat til Folkets nasjonalkongress.

Under et KKP-møte den 6. desember, med tema økonomisk arbeid, gjorde staten symbolske endringer i sitt antimonopol-driv, angivelig for å forhindre de få superrikes økonomisk dominans. I virkelighetens verden har den imidlertid allerede har funnet sted, med de fleste industrigreiner dominert av én, eller bare noen få oligarker.

Zhou Hongyi, grunnlegger av Qihoo 360 (et internett-sikkerhetsselskap) forklarte i et intervju at når et oppstartsselskap introduserer et nytt produkt, forflytter de eksisterende monopolene seg til å utvikle et som er tilsvarende, og knuser fremveksten av enhver rival. Enhver ny utvikling på IT-fronten vil være knyttet til samme etternavn – Ma. Det vil mao. enten eies av Jack Mas Alibaba eller av Pony Mas Tencent.

Mens milliardæroligarkene i fjor akkumulerte svimlende rikdommer har arbeidende mennesker båret tyngden av landets økonomiske tilbakeslag – med millioner som mistet deres jobber i første halvdel av fjoråret. En ytterligere indikasjon på forverret levestandard er en kraftig nedgang i detaljhandelen. Ifølge Kinas nasjonale statistikkbyrå falt totalsalget i detaljhandelen fra januar til november med 4,8 prosent nominelt, og faktisk med 7,3 prosent, som resultat av økende arbeidsledighet og angrep på lønningene.

De superrikes formuer er direkte knyttet til superutbyttingen av arbeiderklassen. Kinas raske utvikling av e-handel er avhengig av ekspressleveringsindustrien, som i sin tur beror på billig arbeidskraft. Arbeiderne får lave lønninger, betinget av antall arbeidstimer, og ofte blir de ikke betalt i det hele tatt [engelsk tekst].

KKP-propagandaen fortsetter å skryte av at absolutt fattigdom nesten er utryddet i Kina, men partiets tall er basert på en veldig lav terskel for absolutt fattigdom – mindre enn 2 300 RMB i årsinntekt, eller $ 352 [NOK 3 000]. Fattigdom er faktisk veldig utbredt, som det faktisk ble erkjent av Kinas statsminister Li Keqiang, der han i mai i fjor påpekte at 600 millioner mennesker i Kina har en månedsinntekt under 1 000 RMB [$ 155 / NOK 1 322].

For å utrydde fattigdom er det ingen annen utvei enn å sosialisere produksjonsmidlene. Så lenge produksjonen er underlagt kapitalistenes profittskaping, så lenge forbruket er underlagt lønningene kapitalistene tildeler, da kan dette sosiale systemet aldri love alle et liv uten nød og udekkede behov. Avskaff det private eierskapet av produksjonsmidlene! Få en slutt på regimet som forsvarer dette private eierskapet!