Britisk dommer beslutter mot utlevering til USA: Løslat Julian Assange nå!

5 January 2021

Julian Assanges utlevering fra Storbritannia til USA har blitt blokkert av en nøye utformet domstolsbeslutning som opprettholder det amerikanske justisdepartementets groteske fabrikkeringssak.

WikiLeaks-grunnleggeren sto overfor utlevering til USA i henhold til USAs spionasjelov [Espionage Act] og en mulig dom på 175 år for publisering av informasjon som avslørte krigsforbrytelser, kuppkonspirasjoner, statsovervåkning, korrupsjon, tortur og menneskerettighetsbrudd over hele verden.

WikiLeaks-grunnlegger Julian Assange [Foto: AP Photo/Matt Dunham]

Distriktsdommer Vanessa Baraitser nektet den amerikanske utleveringsforespørselen med den begrunnelse at den ville være «undertrykkende» på grunn av Assanges kompromitterte psykiske helsetilstand og risikoen for selvmord dersom han ble forvart og fengslet i USA.

Påtalemyndighetens advokater sa de ville anke avgjørelsen, som de må gjøre innen 14 dager. Forsvaret skal sende inn en søknad om kausjon onsdag morgen. I det minste frem til da forblir Assange fengslet i Londons maksimalsikkerhetsfengsel Belmarsh Prison midt under en eskalerende Covid-19-pandemi.

Baraitsers beslutning var høyst uventet. WikiLeaks’ sjefredaktør Kristinn Hrafnsson sa til AFP på søndag at han var «nesten sikker» på at retten ville beslutte mot Assange. Assanges forlovede Stella Moris innledet sine kommentarer utenfor retten etter høringen med å si: «Jeg har måttet skrive om talen min.»

De krefter og betraktninger som motiverte rettsbeslutningen vil bli klarere i løpet av de kommende dagene og ukene. Det som allerede er åpenbart er at det er truffet en høyst politisk beslutning, som opprettholder trusselen mot demokratiske rettigheter representert av påtalemyndighetens sak, etterlater Assange i fare for fortsatt forfølgelse, og krever intensivering av kampanjen for å sikre hans frihet.

Der hun besluttet mot utlevering utelukkende av psykiske helsemessige årsaker støttet Baraitser i sin helhet påtalemyndighetens nekting av ytringsfrihet og pressefrihet, og dens begrunnelser for flagrante overtramp mot Assanges rett til en rettferdig rettsprosess og brudd på hans menneskerettigheter.

Det amerikanske justisdepartementet responderte med den illevarslende kommentaren: «Selv om vi er ekstremt skuffet over domstolens endelige avgjørelse, er vi tilfredse med at USA vant på alle juridiske punkter reist angående lovanvendelsen. Retten avviste spesielt alle Mr. Assanges argumenter angående politisk motivering, politiske lovbrudd, rettferdig rettsprosess, og ytringsfrihet. Vi vil fortsette å søke Mr. Assanges utlevering til USA.»

En fullstendig redegjørelse fra World Socialist Web Site om de reaksjonære argumentene Baraitser har støttet vil følge de kommende dagene. Hennes hovedfunn var at Assange ikke kunne gjøre krav på beskyttelsen under Artikkel 10 i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen – som garanterer ytrings-, menings- og pressefrihet – og at USA har gått frem fullstendig juridisk legalt i forfølgelsen av ham. Baraitser rettferdiggjorde til-og-med den amerikanske statens overvåkning av Assange og hans advokater i den ekvadorianske ambassaden på grunnlag av «nasjonal sikkerhet».

Hun fremstilte Assange som en hensynsløs datahacker «utenfor enhver rolle av gravende

journalistikk». Guardians og New York Times’ vulgære «fordømmelse[r]» av Assange og WikiLeaks ble positivt referert. Som berettigelse for amerikansk overvåking av den ekvadorianske ambassaden henviste Baraitser til en CNN-rapport som skamløst påsto: «Assange gjorde en ambassade om til en kommandopost for valginnblanding.»

Baraitser forsøkte å bibeholde i hennes rettsbeslutning så mye av det antidemokratiske presedensen etablert i denne saken som mulig, og skildret ondskapsfullt Assange som et skadet individ som med hans WikiLeaks-publiseringer var en trussel mot USAs nasjonale sikkerhet.

Jennifer Robinson, forsvarsadvokat for Assange, ga et intervju etter høringen der hun advarte om at Baraitser hadde besluttet mot utlevering «på det smale grunnlag at hans utlevering er undertrykkende, ikke på grunnlag av pressefrihet, men på grunnlag av den spesifikke medisinske tilstanden og den avtakende mentale helsetilstanden, og de spesifikke fengslingsbetingelsene han ville bli utsatt for som fengslet i USA ...»

«Dette er fortsatt veldig bekymringsfullt, og ytringsfrihetsgrupper burde fortsatt være bekymret. Vi vil se veldig nøye på dommen i løpet av de neste dagene. Hun sa seg enig med den amerikanske påtalemyndigheten i alle andre anliggender, inkludert med hensyn til argumentene om ytringsfrihet som vi hadde reist vedrørende anvendelsen av Det første endringstillegget [First Amendment to the US Constitution; der presse- og ytringsfrihet er nedfelt], denne sakens enestående karakter og det faktum at Julian ikke ville få en rettferdig rettssak så snart han var overlevert til USA.»

Hrafnsson oppsummerte resultatet som «en seier for Julian Assange, men ... ikke nødvendigvis en seier for journalistikken».

Assanges personlige seier er ikke garantert. Hans fortsatte forvaring i et maksimalsikkerhetsfengsel har blitt enda mer opprørende og uforsvarlig av nektingen å utlevere ham. Han står ikke overfor noen anklager noe som helst sted unntatt i USA, der den britiske domstolen nå har bestemt at han ikke kan rettferdig dømmes. Det er ikke det aller minste grunnlag for hans fengsling.

Baraitser's kjennelse er også en de facto innrømmelse av den britiske regjeringens og dens rettssystems kriminalitet. Det faktum at Assange, med hennes ord, er en «deprimert og til tider fortvilet mann, som virkelig frykter for sin fremtid» og er under «betydelig risiko» for selvmord, skyldes ikke bare frykten for det som venter ham i USA, men er resultatet av den britiske statens sadistiske behandling av ham.

Nils Melzer, FNs spesialrapportør om tortur, besøkte Assange i mai 2019 sammen med en lege og en psykolog. Han kunngjorde samme måned at Assange hadde lidd ni år med «vedvarende og tiltakene alvorlig trakassering» av USA, landets allierte og mediene, som resulterte i medisinsk verifiserbare symptomer på «psykologisk tortur». Den britiske regjeringen avviste hans bekymringer.

I november 2019 undertegnet ei internasjonal gruppe leger et åpent brev som advarte for at Assange

«kunne dø» i fengsel på grunn av fengslingsbetingelsene, og insisterte på at han ble medisinsk vurdert og behandlet på et «skikkelig utstyrt og fagmessig velbemannet universitetssykehus». Gruppa etablerte kampanjen Doctors for Assange, som har fordømt at Assange har vært utsatt for «tortur» og «medisinsk forsømmelse».

Baraitser refererer nå til bevis på alvorlige psykiske symptomer, som hallusinasjoner og selvmordstanker og planlegging, for å berettige hennes avvisning av utlevering. Den eneste rette konklusjonen å trekke fra hennes avgjørelse er at WikiLeaks-grunnleggeren umiddelbart må løslates og få tilstrekkelig medisinsk behandling og støtte, med full kompensasjon for den uhyrlige forfølgelsen han har vært utsatt for av den amerikanske, britiske, australske og svenske staten.

Baraitsers funn at betingelsene i det amerikanske fengselssystemet ville lede Assange til selvmord er en fordømmende tiltale av amerikansk imperialisme og det barbariske sikkerhetsapparatet som ble etablert under banneret av «War on Terror» [‘Krig mot terror’].

I hennes avgjørelse forklarte hun: «Mr. Assange står overfor det dystre prospektet av sterkt restriktive forvaringsbetingelser designet for å fjerne fysisk kontakt, og redusere sosial interaksjon og kontakt med omverdenen til et minimum.» Hun refererte bevisene fremlagt av forsvarsvitnet Maureen Baird, i 27 år en offisiell representant for det amerikanske fengselsvesenet [US Bureau of Prisons], som vitnet under høringen i september, og sa om fengselet Assange ville forvares i at «det er ikke bygget for menneskelighet».

Kampen for å forsvare Assange må opprettholdes inntil trusselen om denne brutale og hevngjerrige straffingen i sin helhet er trukket tilbake. Stella Moris advarte, der hun utalte seg utenfor domstolen: «Så lenge Julian må tåle lidelse og isolering som en ikke-domfelt fange i Belmarsh Prison, og så lenge våre barn fortsetter å være berøvet deres fars kjærlighet og hengivenhet, kan vi ikke feire ...»

«I dag er det første skrittet mot rettferdighet i denne saken. Vi er fornøyde med at retten har erkjent alvoret og umenneskeligheten i det han har måttet utholde, og hva han står overfor. Men la oss ikke glemme, tiltalen i USA har ikke blitt droppet.»

«Vi er ekstremt bekymret over at den amerikanske regjeringen har besluttet å anke denne rettsavgjørelsen. De fortsetter å ville straffe Julian og få ham til å forsvinne i det dypeste mørkeste hullet i det amerikanske fengselssystemet, for resten av hans liv.»

Assanges juridiske team og supportere over hele verden fortjener å gratuleres. Mandagens rettsavgjørelse er en seier for alle som tok en stilling i denne mest signifikante rettssaken i det tjueførste århundre, og er et nødvendig skritt i retning av å få slutt på forfølgelsen av Assange.

Men det er ikke tid for noen selvtilfredshet. Det må kjempes for Assanges frihet, og angrepet på demokratiske rettigheter, som hans sak er spydspissen for, må bekjempes. Disse resultatene sikres bare gjennom mobiliseringen av stadig bredere lag av den internasjonale arbeiderklassen og alle forsvarere av demokratiske rettigheter.

Det umiddelbare og presserende kravet må være: Løslat Julian Assange nå!

Thomas Scripps

 

Forfatteren anbefaler også:

Utleveringsbeslutning om Assange forventet 4. januar: Mobiliser arbeiderklassen for å sikre hans frihet!
[31 December 2020]

FN-rapportøren Nils Melzer krever Assanges umiddelbare løslatelse, etter ti år med vilkårlig forvaring
[14 December 2020]

Etter Assange-høringen – kampen mot imperialisme
[9 October 2020]