Mislighold vekker bekymring om kinesisk gjeld i finansmarkedene

Av Nick Beams
19 December 2020

Ei rekke mislighold i løpet av den siste måneden på selskapslån som var antatt å ha statsstøtte for gjeldsbyrdene har sendt et skjelv gjennom den kinesiske kapitalismens finansmarkeder, og reist betydelige spørsmål for internasjonale investorer.

Ifølge Fitch Ratings misligholdt statseide selskaper et rekordnivå av obligasjoner verdsatt til $ 6,1 milliarder, i perioden fra januar til oktober, et beløp like stort som de to foregående årene til sammen. Men i november forverret problemene seg betydelig, med mislighold fra tre vesentlige selskaper.

Det første tegn på dypere problemer oppsto i forrige måned da det statseide kull- og energikonsernet Yongcheng Coal and Electricity Holding Group, beliggende i det sentrale Kina, misligholdte en obligasjon verdt $ 152 millioner.

To uker senere sa det høyprofilerte statseide teknologikonsernet Tsinghua Unigroup at det ville misligholde en innenlandsk obligasjon til en verdi tilsvarende $ 199 millioner.

Verre skulle likevel komme. I forrige uke kunngjorde selskapet at det ikke forventet å kunne betale renter eller hovedstol på obligasjoner til en verdi av $ 450 millioner. Dette ville også utløse kryss-mislighold på ytterligere $ 2 milliarder i dollarobligasjoner som forfaller fra 2021 til 2028.

Tsinghua Unigroup er en vesentlig aktør i Kinas driv for å oppnå selvstendighet i forsyningen av halvledere. Det er majoritetseid av Tsinghua University, en av Kinas mest prestisjefylte akademiske institusjoner. Selskapet har nytt regjeringsstøtte og meldte i 2015 et bud på $ 23 milliarder for oppkjøp av den amerikanske chipprodusenten Micron Technology.

Besøkende betrakter halvledere fremvist fra Tsinghua Unigroup på teknologiutstillingen China Beijing International High Tech Expo i Beijing, lørdag den 19. september 2020. [Foto: AP Photo/Mark Schiefelbein]

Den tredje vesentlige misligholdet fra et statsselskaps side var av Brilliance Auto Holdings, som er tilknyttet det store tyske bilproduksjonsforetaket BMW. Selskapet var ikke i stand til å tilbakebetale en innenlandsk gjeld som forfalt i november.

Misligholdene har utløst bekymringer i pengemarkedene om i hvilken grad den kinesiske regjeringen og finansmyndighetene er beredt til å la markedskreftene løpe sin kurs for å få satt landets finanssystem på et mer solid grunnlag uten å utløse en generell krise.

Den kinesiske visestatsministeren Liu He, som har fått i oppgave å rydde opp i finanssystemet, advarte etter Tsinghua Unigroups mislighold selskaper om at Beijing ville innta en tilnærming med «nulltoleranse» til mishold av finansieringsavtaler, eller forsøk på gjeldsunnvikelse.

Financial Times rapporterte at myndighetenes holdning hadde «skaket Kinas gjeldsmarked på nesten $ 4 billioner, der statseide selskaper anslås å utgjøre mer enn halvparten». Finansavisa bemerket at i uka etter Yongcheng Coals mislighold suspenderte minst 20 kinesiske selskaper deres planer for nye gjeldsemisjoner på til sammen $ 2,4 milliarder, med henvisning til «den siste uroen i markedet».

Den kinesiske økonomiens statlige sektor er en viktig komponent i finanssystemet. Statseide foretak står for anslagsvis en tredjedel av bruttonasjonalproduktet (BNP), men for mer enn halvparten av Kinas banklån og rundt 90 prosent av selskapsobligasjonene. Disse foretakene har vært vurdert som sunne investeringer på grunn av det som var ansett å være implisitte statsgarantier.

I kommentarer rapportert av CNN i forrige uke bemerket Logan Wright, direktør for markedsundersøkelse ved Rhodium Group: «Troverdigheten av statsgarantier har vært det viktigste bolverket mot [finans-] krise så langt. Nå ser vi tegn på at denne troverdigheten forvitrer.»

Det ser ut til at regjeringen er beredt til å la i det minste noen tidligere støttede selskaper kollapse. Det er imidlertid vesentlige risikoer involvert.

Wright skrev i et nylig forskningsnotat: «Selv om myndighetene ønsker markedsdisiplin for mer risikofylte selskaper, kan de ikke vite hvor mye kredittrisiko som kan skape bredere kontaminering. Ingen kan vite denne linja tydelig, gitt at det ikke er noen presedens for denne risikoen i Kinas finanssystem.»

Oppbremsingen av den kinesiske økonomien på grunn av koronaviruset – veksten er forventet å komme inn på ca. 2 prosent for inneværende år, sammenlignet med mer enn 6 prosent i fjor – er den mest umiddelbare årsaken til gjeldsproblemene. Men gjeld i vesentlige kinesiske storforetak har vokst siden den massive utvidelsen av kreditt lansert som svar på den globale finanskrisen i 2008.

I en nylig rapport sa analytikere ved det japanske finansforetaket Nomura at de så på de nylige misligholdene som «uunngåelige», ettersom regjeringen hadde støttet virksomheter med stimulanser for milliarder av dollar. Ett av problemene for regjeringen er imidlertid at stimuleringstiltakene ikke genererer den BNP-veksten de gjorde tidligere, så gjeldsbyrden for økonomien blir gradvis større.

I en rapport om den voksende gjeldskrisen bemerket Financial Times (FT) at Yongcheng Coal for et tiår siden ble ansett å være et av Kinas ledende energiselskaper. Men i dag blir selskapets økonomiske vanskeligheter derimot ansett som forvarsler for vesentlige problemer.

I følge en FT-rapport publisert i forrige uke har Yongcheng Coals mislighold «rikosjettert gjennom Kinas finanssystem», med analytikere som sier at statsselskaper har vanskeligheter med å skaffe kapital fordi antagelsen om at regjeringen alltid vil redde dem ikke lenger gjelder.

Avisa refererte en analytiker som advarte for at Yongchengs fiasko kunne replikeres av ethvert statsselskap med «svake fundamentalindikatorer» og at «mange flere mislighold kan være i vente».

Gjeldsproblemene er ikke utelukkende begrenset til de større selskapene. Moody’s Investor Services, som sporer lokalmyndigheters gjeld i Kina, utga en rapport tidligere denne måneden med et «negativt utsyn» for lokal og regional myndighetsgjeld for neste år.

En rapport i South China Morning Post i forrige uke refererte kommentarer fra den tidligere visefinansministeren Zhang Hongli, som sa at lokalmyndigheter hadde «basert seg på nye lån for å betale for gammel gjeld» i rundt 60 prosent av tilfellene, de 10 første månedene i 2020.

Dette er et sikkert tegn på at de lokale myndighetene ikke får generert nok inntekter til å dekke gjeldsbetalinger. Det har vært advarsler om at det i det kommende året kan bli en betydelig økning av mislighold på lån reist gjennom de såkalte finansieringsredskapene for lokalmyndigheter.

 

Forfatteren anbefaler også:

Rekordfall for kinesisk produksjonsindeks
[3 March 2020]

Biden’s choice for US trade representative signals anti-China stance
[14 December 2020]

Chinese Communist Party meets amid rising social and geo-political tensions
[2 November 2020]

Xi Jinping’s power grab: Bonapartism with Chinese characteristics
[1 March 2018]