Indias regjering og big business frykter bøndenes protest kan utløse utbrudd av arbeiderklasseopposisjon

Av Wasantha Rupasinghe
16 December 2020

Konfrontert med en massiv og voksende motstand fra bønder forskanser ytrehøyreregjeringen til Narendra Modi, basert på det hindusjåvinistiske Bharatiya Janata Party, seg på bestrebelsene for å implementere ei rekke pro-agribusiness-landbruksreformer.

Bondelederne har lovet at fra-og-med i dag, den 22. dagen av deres protest kalt Delhi Chalo (La oss dra til Delhi), skal de blokkere Chilla-grensa mellom metropolområdet Delhi National Capital Territory og Noida, i [den tilgrensende delstaten] Uttar Pradesh (UP). De har også kunngjort at de vil holde stevner og massesamlinger i større byer over hele landet, innledet med Kolkata i dag, og fulgt opp med Mumbai den 22. desember.

Mer enn 300 000 bønder, med koner og barn, har for tiden slått leir i utkanten av Delhi. Mange har vært der siden den 27. november, da BJP-regjeringen satte inn paramilitære, og brukte tåregass og vannkanoner for å forhindre dem fra å få brakt deres protest til Indias unionhovedstad og største by.

Politiet i delstaten Haryana, som grenser til Delhi på tre sider, sier at situasjonen blir stadig mer «uholdbar», hvilket indikerer forberedelser til ytterligere et potensielt voldelig statsangrep.

Det brøt ut sammenstøt på motorveien Delhi-Jaipur på mandag, da politiet prøvde å stoppe noen bønder fra Haryana på traktorer fra å ta veien til den nasjonale hovedstaden. Kringkasteren NDTV rapporterte at rundt 20 personer ble midlertidig pågrepet av politiet før de ble løslatt.

Agitasjonen har vært frontet av bønder fra [delstatene] Punjab, Haryana og Vest-UP. Men jo lenger den har fortsatt, jo mer har deres rekker svulmet opp med bønder fra [delstatene] Rajasthan, Madhya Pradesh og enda mer fjerntliggende regioner.

Under forhold der Covid-19 fortsetter å bre seg vidt over hele India har Modi-regjeringen med viten og vilje skapt en hygienekrise på protestlokaliseringene, ved å redusere vannforsyningen til toaletter og vaskerom.

Big business blir samtidig stadig mer utålmodig for at protestene må få en slutt. Ei rekke viktige næringslivsorganisasjoner klager over at agitasjonen har forpurret forsendelser av råvarer og ferdigprodukter, og har fremtvunget produksjonsnedskjæringer i Haryana.

Bøndenes og deres støttespilleres besluttsomhet om å få tvunget frem en oppheving av de tre pro-agribusiness-lovene som BJP-regjeringen i september klubbet gjennom i parlamentet, er sterk. Ifølge pressemeldinger ble en leder for aksjonskomitéen AIKSCC – All India Kisan Sangharsh Coordination Committee, en av de viktigste bondegruppene som har ledet protestene – tvunget til å trekke seg denne uka etter at han fremmet forslag om at bøndene skulle godta et forlik der lovene skulle opprettholdes, i bytte mot en forpliktelse fra myndighetens side om å videreføre støttesystemet med minimumspriser for landsbruksprodukter.

Mirchilal Saroj, en 32-år-gammel Dalit-bonde fra Madhya Pradesh [o. anm.: Dalit er benevnelsen for «de urørbare», de laveste i hindu-kastesystemet], sa til Firstpost.com: «Bøndenes protester er helt berettiget.» Han fortsatte: «Regjeringen vil måtte trekke disse lovene. Selv nå får vi ikke den rette prisen for avlingene, som vi sår og høster med blod, svette og tårer. Men hittil har det i det minste vært en garantert minstepris.»

Modi og hans BJP-regjering er fast bestemt på å få pålagt lovgivningen, for å åpne Indias landsbrukssektor for store innenlandske og internasjonale agribusiness-interesser.

Regjeringens og den indiske styringsklassens største bekymring og frykt på det nåværende tidspunkt er imidlertid at dersom BJP oppfattes som å bøye seg for bøndenes motstand, vil det tjene til å intensivere og utvide den allerede svulmende arbeiderklassemotstanden mot Modi-regjeringen og dens «pro-investor»-agenda.

Den 26. november meldte titalls millioner arbeidere på tvers av hele India seg med på en én-dags generalstreik for å opponere mot BJP-regjeringens sosialt oppildnende politikk, og med krav om nødbistand til de hundrevis av millioner regjeringen har overlatt til å klare seg selv, midt under Covid-19-pandemien og den alvorligste sammentrekningen av den indiske økonomien noensinne. I den sørlige delstaten Karnataka har det de siste dagene vært et utbrudd av arbeiderklassens raseri. Dette inkluderer streiker av bilarbeidere ansatt i Toyotas indiske datterselskap, og av offentlig-sektor buss-sjåfører og billettkonduktører. Sist lørdag gikk rasende arbeidere til opprør mot den Taiwan-baserte produsenten Wistron, etter måneder med ubetalte lønninger og brutale lønnsnedskjæringer, på opptil 45 prosent. (Se: As farmers intensify protests in north India, working-class anger erupts in Karnataka in the south)

Forleden lanserte mer enn 5 000 sykepleiere og ambulansepersonell en fristløs streik ved Dehlis medisinske campus All India Institute of Medical Sciences, et av Indias fremste medisinske institutter, i protest mot regjeringens manglende og «lenge avventede» håndtering av klager over lønninger og elendige arbeidsbetingelser. De gjenopptok arbeidet på tirsdag etter at Høyesterett i Delhi dømte deres aksjon ulovlig.

Der han sist lørdag talte på den årlige generalforsamlingen til Indias fremste big business-forbund, Indias føderale kamre for handel og industri (FICCI) [Federation of Indian Chambers of Commerce and Industry], insisterte Modi på at landsbrukslovene ikke ville bli trukket tilbake. Den stribeinte hindu-sjåvinisten og vordende autoritær-despoten sa han leder en «sterk regjering» med et «mandat» for tiltakene.

Modi hevdet kynisk at reformene tar sikte på å hjelpe bøndene. Han erklærte: «Alt dette er innrettet på å gjøre bonden velstående, da velstående bønder betyr en velstående nasjon.»

Dette er ei pakke løgner. Den samme retorikken om «velstand» har blitt brukt av regjeringer over de tre siste tiårene, inkludert de som ble ledet av det nåværende opposisjonspartiet Congress Party, for å berettige implementeringen av pro-investor-politikken som har gjort India til et av de mest ulike land i verden. For bønder og de landløse fattige sliterne på landsbygda har dette resultert i voksende forgjelding, fattigdom og arbeidsløshet.

Landbrukslovene er bare ett element i det Modi har betegnet som et «kvantesprang» for ytterligere «pro-investor» reformer. Disse inkluderer planer om å privatisere de fleste offentlig-sektor-enheter [i indisk kontekst Public Sector Units], deriblant mye av Indias kullindustri og jernbanenettverk; pro-agribusiness-landsbrukslovene; og en «arbeidslivsreform» som også ble vedtatt i Monsoon-sesjonen i parlamentet. Sistnevnte utvider ytterligere de prekære arbeidsbetingelsene, og tilrettelegger for store arbeidsgivere til å kunne avskjedige arbeidere og stenge ned fabrikkanlegg etter eget forgodtbefinnende, samtidig som reformen gjør de fleste av arbeidernes jobbaksjoner illegale.

Dette angrepet rammer arbeidere, bønder og fattige på landsbygda midt under en sosial krise uten sidestykke, utløst av regjeringens katastrofale håndtering av Covid-19-pandemien. India har bokført over 140 000 dødsfall som følge av viruset, og hundrevis av millioner har mistet deres jobber eller opplevd lønnskutt, eller at deres skarve inntektene har fordampet, som tilfelle er for de mange gateselgerne og de dagsarbeidende håndverkerne.

Forhandlingssamtalene regjeringen har ført og fortsetter å tilby bondeorganisasjonene er et narrespill. BJP-ledelsen og big business er hårdnakket bestemt på at kapitalist-restruktureringen må akselereres.

Modi håper å få oppløst og spredd protestene ved å koke sammen en avtale som kan vinne over en del av bondegruppene, som har lederskap først og fremst hentet fra de bedrestilte bøndene. Samtidig fortsetter regjeringen å forberede seg på nådeløs undertrykking bak kulissene. Forsvarsminister Rajnath Singh har vært iøynefallende tilstede på alle møtene mellom de øverste BJP-lederne om bøndenes agitasjon.

Med det siktemål å berettige fremtidig undertrykking fortsetter regjeringsrepresentanter å hetse og bakvaske de protesterende bøndene, med påstander om at deres agitasjon er inspirert av Kina og Pakistan, eller at de har blitt infiltrert av naxhalitene (maoister) og andre «antinasjonale» elementer.

En senior regjeringskilde fortalte Indian Express den 15. desember at «bak-kanal-samtaler» pågår med noen av bondegruppene. «Noen ledere er villige til å forstå behovet for å komme til en middelvei,» sa kilden til Express. Han la til at andre fastholder en «maksimalistisk posisjon, men en løsning kan være i emning».

Etter et møte med ti høyreorienterte bondeorganisasjoner som i et notat har antydet deres støtte til regjeringens lover, uttalte landbruksminister Narendra Singh Tomar på mandag at regjeringen er klar for en diskusjon paragraf for paragraf om landsbrukslovene, med «genuine» bondeorganisasjoner.

Dersom regjeringen klarer å beholde evnen til å kunne manøvrere i møte med en eksplosjon av folkelig opposisjon, skyldes det fremfor alt handlingene til organisasjoner som hevder å snakke i arbeiderklassens navn – de pro-kapitalistiske fagforeningene og stalinistiske parlamentariske partiene Indias Kommunistparti – Marxistisk (CPM) og Indias Kommunistparti (CPI).

Stalinistene gjør alt hva kan for å demobilisere arbeiderklassen, mens de anvender den innflytelsen de har blant en del av bøndene til å oppfordre dem til å begrense deres opposisjon til fåfengte appeller til BJP om å endre kurs, som eksemplifisert av forrige ukes erklæringer fra CPM- og CPI-lederne om at «politikk» må holdes ute av bevegelsen. Dette sammenfaller med CPMs og CPIs betrebelser for å få avledet massemotstanden mot Modi og BJP inn bak Congress Party, som lenge har vært den indiske styringsklassens foretrukne regjeringsparti, foruten forskjellige høyreorienterte regionale sjåvinistiske og kasteorienterte partier som Tamil Nadu-baserte DMK og det UP-baserte Samajwadi Party.

Fremfor alt er stalinistene hårdnakket bestemt på å forhindre arbeiderklassen fra å intervenere i den sosialpolitiske krisen som en uavhengig politisk kraft, for å gi ledelse til bøndene og de utfattige rurale sliterne, for å mobilisere dem i en politisk kamp mot Modi-regjeringen og det kapitalistiske profittsystemet. Potensialet for en slik utvikling har blitt understreket av den voksende tidebølga av arbeiderkamper.

Den 11. desember meldte en fellesplattform av sentrale fagorganisasjoner, deriblant Congress Party-innordnede Indian National Trade Union Congress (INTUC) og de stalinistledede fagforbundene All India Trade Union Congress (AITUC) og Centre of Indian Trade Unions (CITU), en uttalelse som gjentok deres «beinharde solidaritet» med bøndenes kamp.

Dette er et bedrageri. Congress og stalinistene kollaborerer for å få holdt arbeiderne vekk fra bøndenes protester. De instruerte arbeidere om å forbli på deres arbeidsplasser under Bharat bandh – nedstengingen av hele India – som bondeorganisasjonene oppfordret til i forrige uke.

Isoleringen av bøndene vil bare oppildne de mest høyreorienterte kreftene til å kreve at bøndenes agitasjon blir slått ned. I en lederartikkel i Times of India den 12. desember, under headingen «For bøndenes fremtid: Indias big ticket-drømmer avhenger fremfor alt av reformer. Regjeringen må holde stø kurs», ble det forsøkt å fremstille de protesterende bøndene som et ubetydelig mindretall fra Punjab. Den redaksjonelle lederartikkelen ga uttrykk for frykten for at ettergivenhet overfor bøndene ville oppmuntre arbeiderkamper mot regjeringens pro-investor-reformer, og lederen hevdet: «Dersom regjeringen gir etter vil det signalisere at enhver reformbestrebelse i India kan saboteres av visse interessegruppers opposisjon.»

 

Forfatteren anbefaler også:

Modi forbereder masserepresjon av indiske bønder som trapper opp protester mot pro-agribusiness-«reformer»
[12 December 2020]

Tiltalls millioner av Indias arbeidere forventet å delta i dagens landsdekkende generalstreik
[26 November 2020]

Indias arbeidere trenger et revolusjonært sosialistisk program for å bekjempe Modi, kapitalistiske innstramminger og kommunalistisk reaksjon
[9 January 2020]