Sammenstøt mellom Ukaina og Ungarn der NATO diskuterer ukrainsk medlemskap

Av Jason Melanovski
8 December 2020

En langvarig krangel mellom Ukraina og Ungarn har de siste ukene forverret seg, der de to høyreorienterte regjeringene fortsetter å utveksle beskyldninger over statusen til etniske ungarere som lever i regionen Zakarpatja oblast i det vestlige Ukraina. Regionen, som tidligere var del av det østerriksk-ungarske imperiet, er i dag hjemstavn for 1,26 millioner mennesker, der 80,5 prosent er etnisk ukrainske og 12 prosent etnisk ungarske innbyggere.

Kiev og Budapest har vært i klammeri over statusen til den ungarsk-etniske minoriteten i Zakarpatja oblast siden 2017, da den høyreorienterte nasjonalistregjeringen til tidligere president Petro Poroshenko introduserte en udemokratisk språklov som begrenset etniske minoriteters muligheter til undervisning i eget morsmål, og gjorde ukrainsk til det påbudte undervisningsspråket for alle elever på ungdomsskoletrinnet.

Soldater fra nasjonalgarden iført munnbind står vakt ved parlamentsbygningen i Kiev, Ukraina, tirsdag den 17. mars 2020. [Foto: AP Photo/Efrem Lukatsky]

Selv om loven klart hadde som siktemål å begrense bruken av det russiske språket i skolene, og «ukrainisere» landets russiske befolkning, skapte det også harme blandt landets andre betydelige etniske minoriteter. Flere EU-medlemsland – Ungarn, Hellas, Romania og Bulgaria – meldte alle deres klager over språkloven inn til Europarådet og OSSE (Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa).

Den høyreorienterte regjeringen til Ungarns statsminister Viktor Orbán, som har brukt saksanliggendet om etniske ungarske lokalsamfunn over hele Europa, for å utvide sin innflytelse siden Orbán kom til makten i 2010, responderte på språkloven med å tildele etniske ungarere i Ukraina ungarske pass. Ungarn har gjentatte ganger truet med å blokkere Ukrainas videre integrering inn i NATO og EU, og avbryter regelmessig fulltallige NATO-Ukraina-møter over språkanliggendet.

Den siste katalysatoren for et ytterligere sammenbrudd i relasjonen var en video lagt ut på Facebook, som viste lokale myndighetsrepresentanter i den vestukrainske byen Siurte der de under et møte tilsynelatende synger Ungarns nasjonalsang. Den som la ut videoen redigerte med vilje vekk at myndighetsrepresentantene først sang den ukrainske nasjonalsangen, før den ungarske.

Videoen ble raskt utnyttet av høyreorienterte ukrainske nasjonalister som så på de ungarsk-etniske myndighetsrepresentantenes synging av nasjonalsangen som en bevisst provokasjon beordret fra Budapest, og gjorde et nummer av at møtet hadde funnet sted den 21. november, som i Ukraina er kjent som «Verdighets- og frihetsdagen». Denne nylig opprettede feriedagen feirer jubiléet for begynnelsen av de høyreorienterte USA- og EU-støttede «Euromaidan»-protestene i 2013, som senere førte til kuppet mot den demokratisk valgte presidenten Viktor Janukovitsj i februar 2014.

Som konsekvens av saken med videoen raidet den ukrainske sikkerhetstjenesten (SBU) den 30. november kontorene til ungarske politiske og samfunnssosiale organisasjoner i Zakarpatja-regionen. SBU hevdet at de «var mistenkte for å ha utført subversiv aktivitet til skade for Ukraina, i et nabolands interesse».

Som resultat av razziene hevdet sikkerhetspolitiet: «Under gjennomsøkninger oppdaget lovhåndhevelsens myndigheter trykt materiale som fremmer et såkalt ‘Stor-Ungarn’, og etableringen av en etnisk autonomi i Zakarpatja oblast.» Kiev beskyldte også Ungarn, som er NATO-medlem siden 1999, for direkte å støtte ungarsk separatisme og uttalte at de etterforsket en ungarsk organisasjons «medvirkning til en utenlandsk regjeringens undergravende aktiviteter til skade for Ukraina, inkludert ved å begå høyforræderi».

Etter hendelsen innkalte Budapest den ukrainske ambassadøren, for å overlevere en protest mot politiraidene. Som respons innkalte den ukrainske utenriksministeren Dmytro Kuleba Ungarns ambassadør til Ukraina, István Íjgyártó, der han karakteriserte Ungarns påstander om forfølgelse for «grunnløs spekulasjon».

Tidligere i oktober hadde Kuleba innmeldt en klage til Íjgyártó over ungarske embetsrepresentanters angivelige innblanding i lokalvalg i Zakarpatja oblast.

To ungarske regjeringsrepresentanter ble i november nektet innreise til Ukraina etter at de ble beskyldt for å ha ført kampanje under lokalvalget, for Partiet for Ukrainas ungarere.

Zakarpatja oblast er strategisk viktig for Kiev. Ukrainas transitt-system for naturgass har sitt vestgående utløp der en route til Den europeiske union (EU), og regionen grenser direkte til EU- og NATO-medlemslandene Polen, Slovakia, Ungarn og Romania. Som konsekvens er regionen også hjemstavn for betydelige ikke-ukrainske etniske samfunn, som av de høyreorienterte nasjonalistkreftene som kom til makten i Kiev i 2014 betraktes med mistenksomme øyne.

Krangelen mellom Ukraina og Ungarn kom på et spesielt ubeleilig tidspunkt for regjeringen til president Volodymyr Zelenskij, da den fant sted like før et møte med NATOs utenriksministre i Brüssel som ble avholdt den 1. og 2. desember.

Zelenskij-regjeringen, som til tross for at den kom til makten med løfter om å få slutt på den nå mer enn seks-år-lange konflikten i det østlige Ukraina, som har krevd over 14 000 liv, har like fullt hårdnakket forfulgt samme målsetningen om fullt NATO-medlemskap, med like stor iver som det forrige regimet til den høyreorienterte nasjonalisten Petro Porosjenko.

I forrige uke uttalte den ukrainske forsvarsministeren Andrii Taran at han forventer at Ukraina skal få tildelt en NATO-medlemskapshandlingsplan (MAP) – Membership Action Plan – på neste NATO-toppmøte i 2021. Taran oppfordret NATOs medlemsland til også å akseptere Georgia, og hevdet at «Ukrainas og Georgias potensielle medlemskap i NATO vil ha en vesentlig innvirkning på euro-atlantisk sikkerhet og stabilitet, spesielt i Svartehavsregionen.»

Før det USA-støttede kuppet i 2014 hadde Ukraina opprettholdt en status som alliansefritt relatert til NATO, men etter kuppet la regjeringen om kursen i retning av integrering med NATO. I februar 2019 vedtok den ukrainske regjeringen et endringstillegg til landets grunnlov, der den uttalte sin forpliktelse til å ville bli medlem av både NATO og EU, og i juni i år ble landet tatt opp som medlem av NATOs program for utvidede muligheter [Enhanced Opportunities Partnership program].

På det nylig avholdte NATO-utenriksministermøtet snakket generalsekretær Jens Stoltenberg direkte om striden mellom Ungarn og Ukraina, der han antydet den dype krisen innen NATO over Ukrainas potensielle medlemskap. Han sa: «Jeg vil ikke gå nærmere inn på detaljene i en gradert diskusjon på NATOs ministermøte. Men det jeg kan si er at det er kjent at det er en bilateral tvist mellom Ungarn og Ukraina. Og jeg håper at de to landene vil være i stand til å løse denne bilaterale tvisten. Men jeg tror møtet i dag viser at vi er i stand til å videreføre, selvfølgelig, styrkingen av vårt partnerskap med Ukraina. Vi er i stand til å gi mer støtte, og vi er også i stand til å møtes på ministernivå for å diskutere spørsmål av felles bekymring.»

For Ungarn var møtet i Brussel en anledning til ytterligere å fordømme Kiev foran sine NATO-allierte. Den ungarske utenriksministeren Péter Szijjártó uttalte illevarslende, via video-link: «Ukraina, et land som ikke er medlem av NATO, har lansert et angrep mot ei minoritetsgruppe som stammer fra et NATO-medlemsland. Dette er åpenbart en skandale, og det er uakseptabelt i det 21. århundre.» Szijjártó la til: «Spesielt fra et land som hevder å ville nærme seg NATO.»