Hundertusener protesterer på tvers av Frankrike mot politivold og Macrons lov om immunitet for politiet

Av Will Morrow
1 December 2020

Hundretusener deltok lørdag ettermiddag i demonstrasjoner over hele Frankrike for å protestere mot politivold, og opponere mot Macron-regjeringens lov om å kriminalisere filming av politiet. Motstanden vokser samtidig med ei rekke tilfeller av politivold den siste uka.

Mer enn 100 protester ble organisert på tvers av alle større byer. Den største protesten, som fant sted i Paris, begynte kl. 14:00 på Place de la République og marsjerte til Place de la Bastille. Regjeringens egen underestimerte beretning hevdet at 46 000 mennesker deltok bare i Paris, men bilder og videoer viser at det faktiske antallet var flere ganger høyere. Det var mer enn 10 000 i Bordeaux og Lille, og tusener i Marseille, Lyon og Toulouse.

Protest i Frankrike mot den globale sikkerhetsloven [Foto: Twitter/@Sophie_Busson]

Politiet responderte med et voldelig tilslag mot protestene, spesielt i Paris, der hundrevis fra opprørspolitiet var utkommandert. Dette inkluderte bankingen av den 24-år-gamle syriske frilansfotografen Ameer Al-Halbi, som jobber med AFP, på Place de la Bastille. Christophe Deloire, generalsekretær for Reportere uten grenser (RWB), publiserte lørdag kveld en tweet som viste Al-Halbi på et sykehus med hodet og ansiktet innhyllet i bandasjer, der han sa han hadde blitt slått i ansiktet med ei politikølle.

Gabrielle Cézard, en annen journalist som var sammen med Al-Halbi, i ei trang gate da politiet angrep, fortalte: «Vi var lett gjenkjennelige som fotografer og sto klemt opp mot veggen. Vi ropte: ‘Presse, presse!’ Fra demonstrantenes side ble det kastet prosjektiler. Så gikk politiet til et stormangrep, med svingende køller. Ameer var den eneste fotografen som ikke hadde på seg hjelm eller armbånd. Jeg mistet ham av syne og fant ham til slutt omringet av folk, ansiktet tilsølt av blod og bandasjer.»

I en annen video kan man se en betjent fra opprørspolitiet som retter en bønneposepistol rett i ansiktet til en annen journalist.

Den «globale sikkerhetsloven», som forrige mandag ble vedtatt av Nasjonalforsamlingen og nå går til Senatet i januar, ville gjøre det til et lovbrudd å publisere en video som viser ansiktet til en politibetjent, som kan straffes med ei bot på € 45 000, og tre års fengsel. I tillegg utvider loven bæretillatelsen for våpen for politi som ikke er i aktiv tjeneste, der det kreve at de ikke kan nektes inntreden til offentlige steder fordi de bærer et våpen. Loven besørger også en åpen tillatelse for anvendelse av droner for politiets filming av demonstranter, som forøvring allerede har vært praksis.

Den massive deltakelsen på lørdag ble også utløst av raseriet over to hendelser av politivold den siste uka. Forrige mandag gikk opprørspolitiet til herjinger på Place de la République da de angrep en fredelig teltleir av mellom 450 og 500 flyktninger, som var opprettet for å protestere mot mangelen på boliger, myndighetsstøtte og godkjenning av deres asylkrav.

Torsdag publiserte Loopsider en video av et brutalt politiangrep mot den svarte musikkprodusenten Michel Zecler i hans innspillingsstudio i Paris [engelsk tekst].Videoen har nå blitt sett mer enn 20 millioner ganger. I den beretter Zecler minutt for minutt, mens han ser CCTV-opptakene som viser politiet angripe ham i mer enn 20 minutter, der de gjentatte ganger sparker, slår ham i hodet og ansiktet med knyttnever og med ei politikølle, og kaller ham en «skitten neger».

Politiet kastet Zecler i fengsel i 48 timer og siktet ham falskt for å ha angrepet dem, før de ble tvunget til å trekke alle anklager da de ble presentert for sikkerhetskameraopptakene (CCTV).

Den «globale sikkerhetsloven» er riktig erkjent for å gi politiet økt straffefrihet for å bruke vold mot befolkningen. I løpet av de siste to årene har ikke én eneste politibetjent blitt siktet for de brutale tilslagene mot «gul vest»-protestene og jernbanestreikene, der titalls personer fikk øyne skutt ut av bønneposekuler og hender sprengt av med stungranater. Tvert imot var sjefen for opprørspolitienheten som avfyrte tåregassbeholderen som drepte den 80-år-gamle kvinna Zineb Redouane i Marseille, blant de 9 000 politioffiserene som ble tildelt æresmedaljer, og det samme var sjefen for enheten som raidet en musikk-konsert i Nantes som forårsaket 24 år gamle Steve Canicos drukning.

Macron, som konfronterer en eksplosjon av opposisjon i befolkningen, la på fredag ut en uttalelse på Facebook, der det ble hevdet at bankingen av Zecler «bringer oss skam». Macron, som med sin rutinemessige politivold mot fredelige protester har blitt fordømt av internasjonale menneskerettighetsorganisasjoner, forkynte absurd sin støtte til «retten til å protestere», og at «enhver borger må kunne uttrykke sin overbevisning og sine fordringer, trygg fra all vold og press.»

Tre politibetjenter involvert i bankingen av Zecler er satt i midlertidig arrest. Regjeringen har kunngjort en intern gjennomgang av angrepet på flyktningeleiren sist mandag, inkludert angrepet på journalisten Remy Buisine, av deres interne politietterforskere (IGPN), en instans som har som rolle å etterforske politiet, men uunngåelig reinvasker dem for enhver ugjerning.

På torsdag hevdet innenriksminister Gérald Darmanin falskt i et intervju på France2-kveldsnyhetene at Buisine hadde nektet å vitne i IGPN-etterforskningen, hvilket Buisine har tilbakevist i en tweet, der han sa at ingen hadde forsøkt å kontakte ham.

Sosialistpartiet (PS), De Grønne og Jean-Luc Mélenchons parti Ukuelige Frankrike (LFI) har grepet inn i protestbevegelsen for å kanalisere den inn bak tomme appeller om politireform. Disse partiene støtter alle oppbyggingen av en politistat, mot voksende motstand i arbeiderklassen over sosial ulikhet, og de støttet påleggingen av PS’ to-årige unntakstilstand under president François Hollande. De er skrekkslagne over muligheten for en eksplosjon av arbeiderklassens raseri og utviklingen av en arbeiderklassebevegelse mot kapitalisme.

Hollande publiserte en uttalelse på Twitter som ba Macron om å trekke den «globale sikkerhetsloven», og la til at det er «mer ære» i å trekke tilbake en lov «når risikoen er å skape uforståelse og vold».

LFI-parlamentariker Adrien Quatennens oppfordret Darmanin til å «gå i retning av de-eskalering» gjennom «fjerning av [Paris-politiets] prefekt [Didier] Lallement, og tilbaketrekkingen av lovproposisjonen som er omstridt selv i rekkene av [det regjerende] flertallet».

Mélenchon sa, der han snakket med journalister under lørdagens protest, at «det er på tide å gå til verks og ta tak i politiet og, for å være mer tydelig, å omdanne politiet.» Han ga ingen detaljer om hva en slik «omdanning» skulle innebære, bortsett fra å erklære at under en «demokratisk» regjering ville politiet være «fredens voktere».

Mélenchons mål er å skjule for arbeiderne politiets essensielle historiske rolle som den direkte undertrykkende greina av kapitaliststaten, som har som oppgave å beskytte en bitteliten kapitalistisk elites interesser, som har ansamlet seg enorme rikdommer, mot den folkelige opposisjonen nedenfra. Macrons raske vending til byggingen av en autoritær politistat er del av kapitalistiske regjeringers vending mot diktatur over hele verden: fra Brasil og USA, til Tyskland, hvor det fascistiske partiet Alternative für Deutschland (AfD) har blitt løftet opp til det offisielle opposisjonspartiet i Bundestag – det føderale tyske parlamentet, Forbundsdagen.

Denne prosessen blir underbygget av den enorme veksten av sosial ulikhet som har blitt forsterket av koronaviruspandemien. Svaret på denne strategien til styringsklassen er byggingen av en internasjonal revolusjonær bevegelse av arbeiderklassen, for å styrte kapitalismen og etablere arbeiderstater, ekspropriere finanselitens rikdom og omorganisere økonomien for å imøtekomme sosiale behov.