Biden utnevner nasjonal-sikkerhets-team av høyreorienterte militarister

Av Patrick Martin
24 November 2020

Den nyvalgte presidenten Joe Biden sendte en klar melding til verden og til det amerikanske folk med den første kunngjøringen av de topputnevnte til hans kabinett og staben i Det hvite hus: Førsteprioritet for den innkommende Demokrat-administrasjonen er å bygge en USA-ledet front av imperialistmakter som forberedelser til opptrappet militærtrykk og regelrett krig mot Russland og Kina.

Alle seks av de utnevnelsene som ble kunngjort i pressemeldinger på mandag – de nominerte selv skulle introduseres for offentligheten senere i dag – er i sfæren av utenrikspolitikk og nasjonalsikkerhet. Alle er de veteraner fra Obama-Biden-administrasjonen, og mange ble bekreftet i deres tidligere posisjoner av et Republikaner-kontrollert Senat ledet av Mitch McConnell, som demonstrerer at Biden har til hensikt å danne en regjering fullt ut akseptabel for høyre-Republikanerne.

Tidligere amerikanske viseutenriksminister Tony Blinken under en pressekonferanse i Kiev, Ukraina, fredag den 6. mars 2015. [Foto: AP Photo/Sergei Chuzavkov]

De seks embetsrepresentantene navngitt på mandag inkluderer:

Antony Blinken, utenriksminister: Blinken er en mangeårig Biden-rådgiver for nasjonal sikkerhet, både i Senatet og under Bidens visepresidentskap, og han var viseutenriksminister i perioden 2015 til 2016.

Jake Sullivan, nasjonal sikkerhetsrådgiver: Sullivan etterfulgte Blinken som nasjonal sikkerhetsrådgiver for visepresident Biden, i tillegg til at han tjente som stabssjef for utenriksminister Hillary Clinton.

Avril Haines, direktør for nasjonal etterretning (DNI): Haines var i Bidens stab i Senatets utenrikskomité, deretter i Obama-Bidens nasjonale sikkerhetsråd (NSC), før hun tjente to år som visedirektør for CIA i perioden 2015 til 2016.

Alexander Mayorkas, minister for departementet for hjemlandssikkerhet (DHS): Mayorkas, som er født på Cuba og sønn av immigranter, har en karriere bak seg som funksjonær og embetsrepresentant for innenlandssikkerhet, og var DHS-viseminister i Obama-administrasjonen, som deporterte flere immigranter enn noen tidligere regjering.

Linda Thomas-Greenfield, ambassadør til FN: Som den høyest rangerte afrikaner-amerikaneren i karriere-utenrikstjenesten ble Thomas-Greenfield utnevnt av George W. Bush som ambassadør til Liberia, deretter til personalsjef i utenriksdepartementet under Obama, og senere som assisterende utenriksminister for afrikanske affærer. Hun ble i 2017 tvunget ut av Trump, og gikk over til en stilling som rådgiver for Albright-Stonebridge Group, ei utenrikspolitisk tankesmie for Demokrater ledet av tidligere utenriksminister Madeline Albright.

John Kerry, presidentens spesialutsending for klima: Den tidligere senatoren, presidentkandidaten og utenriksministeren, nå 76, delte ledelsesvervet for Bidens spesialarbeidsgruppe for klimaendring sammen med kongressrepresentant Alexandria Ocasio-Cortez. Han skal lede et amerikansk forsøk for på nytt å tilslutte seg Paris-klimakonvensjonen.

Det første og mest åpenbare faktum om alle de seks nominerte er at de er dedikerte forsvarere av amerikansk imperialisme og Wall Streets interesser. Flere av dem er multimillionærer, mens de alle er komfortabelt innenfor toppsjiktet finansielt sett. Blinken eksempelvis, er sønn av Donald Blinken, en grunnlegger av investeringsbanken Warburg Pincus, som i 12 år var styreleder for State University of New York.

For alle medienes hyllinger og hosannaer over disse første utnevntes «mangfold» – én afrikaner-amerikaner, én av spansk-latinsk opphav, to kvinner – er disse fasettene av deres identiteter helt irrelevante. Det har ikke noe å si for torturofferet i et hemmelig CIA-fengsel at torturisten (eller hennes sjef i Washington) er kvinne. Det spiller ingen rolle for flyktningebarn som blir skilt fra deres foreldre av immigrasjonsagenter at DHS-ministeren er av spansk-latinsk opphav. Det har ikke noe å si for ofrene for amerikansk militæraggresjon at diplomaten som forsvarer denne volden for verden er svart.

Vektleggingen av mangfold brukes for å avlede fra den reaksjonære karakteren til den utenrikspolitiske orienteringen for den innkommende Biden-administrasjonen, som hans apologeter forsøker å skjule ved hjelp av hudfargen, kjønnet og det nasjonale opphavet til personalet som skal utføre politikken.

Det har vært lite diskusjon i mediene om betydningen av Bidens valg om å kunngjøre sitt utenrikspolitiske team som det første, midt under en landsdekkende og verdensomspennende folkehelsekatastrofe som allerede har tatt livet av en-kvart-million amerikanere. Dersom en seier over koronaviruset var topp-prioritet, som Biden hevdet under høstens valgkampanje, hvorfor ikke da kunngjøre de som skal lede departementet for helse og sosialtjenester (DHSS) og andre føderale etater med hovedansvar for kampen mot pandemien?

Dette er et signal om at den reelle meningsforskjellen mellom Demokratene og Trump ikke er hans katastrofale resultater relatert Covid-19. Mens Trump nå åpent omfavner «flokkimmunitet» og avfeier antallet dødsfall som ubetydelig, vil Demokratene i hovedsak forfølge den samme politiske retningslinja, og Biden har blankt avvist enhver ny nedstenging av den amerikanske økonomien.

Helt siden Trump tiltrådte embetet har Det demokratiske partiets fokus i opposisjon vært på utenrikspolitikk, og da spesielt på Trumps angivelig «myke» linje mot Russland og hans uttrekking, om enn i vesentlig grad kun retorisk, fra amerikanske forpliktelser til Syria, Irak og Afghanistan. Nå som Biden i løpet av mindre enn 60 dager forventer å ha kontroll over amerikansk utenrikspolitikk, demonstrerer han at dette vil være det initielle fokuset for endringer i politisk retningsorientering.

Begge de vesentlige pro-Demokrat-Parti-avisene understreket dette i deres dekning av Biden-teamets utrulling. Washington Post skrev: «Biden planlegger å prioritere utenrikspolitikk som ei viktig søyle for hans administrasjon, med løfter om på nytt å få satt sammen globale allianser og få ført USA tilbake til en mer prominent posisjon på verdensscenen.»

New York Times var enda mer rett-på-sak og identifiserte Kina som hovedmålskive for den nye administrasjonen. I en første-side-profilartikkel beskrev Times Blinken som «en forsvarer av globale allianser», og sa han «vil prøve å samle skeptiske internasjonale partnere til en ny konkurranse med Kina ...» Avisa identifiserte handel i regionen Det indiske hav-Stillehavet, teknologiinvesteringer, og Afrika som områder der USA ville «konkurrere med Kina».

Andre profilartikler har bemerket at Blinken og Biden generelt var på samme linje i utenrikspolitiske saksanliggender under Obama-administrasjonen, bortsett fra ved to anledninger – USAs angrep på Libya og USAs politikk overfor Syria – hvor Blinken favoriserte mer aggressiv amerikansk inngripen, og Biden var mer tilbakeholden.

De to var helt i takt hva angikk Ukraina, der Blinken spilte en sentral offentlig nøkkelrolle i å få gjort Krimhalvøyas løsrivelse og gjenforening med Russland til et stort internasjonalt kriseanliggende. Blinken var den viktigste amerikanske talsmannen som forfektet tunge sanksjoner mot Russland, ikke bare for å straffe Putin-regjeringen, men også den russiske befolkningen som helhet. I en tale dengang sa han det var nødvendig med sanksjoner for å «demonstrere for det russiske folket at det er en veldig heftig bot for å støtte internasjonale kriminelle, som Putin».

Av de andre utnevnte er Avril Haines også en som er personlig nært assosiert med Biden, da hun tjenestegjorde i staben for Senatets utenrikskomité den gangen han var styreleder, og deretter flyttet over til Det hvite hus’ nasjonale sikkerhetsråd (NSC) for Obama-Biden, før hennes to år i CIA. Etter at hun forlot regjeringen da Trump kom inn, sluttet Haines seg til Blinken og de nyetablerte WestExec Partners, ei nasjonal-sikkerhet-tankesmie som pusher rådgivning for amerikanske storselskaper. En annen av tankesmias partnere var Michele Fluornoy, den tidligere Pentagon-representanten under Obama, som det er forventet at Biden skal velge som forsvarsminister.

Sent på mandag, etter utrullingen av gruppa Biden kalte «kjernen» i hans nasjonal-sikkerhet-team, bekjentgjorde Bidens overgangsteam at hans neste vesentlige kabinettvalg var tidligere US Federal Reserve-styreleder Janet Yellen til å tjene som finansminister. Dette understreker den innkommende administrasjonens absolutte underdanighet til Wall Street, siden Yellen var identifisert med Feds politiske retningslinje for uhemmet åpning av de økonomiske tappekranene til støtte for finansmarkedene under Wall Street-krasjet i årene 2008 og 2009.

Yellen var Fed-topprepresentant fra 2004 og arbeidet sammen med daværende styreleder Ben Bernanke, rykket opp til neststyreleder i 2009, og ble i 2013 utnevnt av Obama til å etterfølge Bernanke. Trump nektet i 2017 å utnevne henne til en ny periode.