Nynazister marsjerer i Tyskland på minnedagen for de antijødiske novemberpogromene

Av Peter Schwarz
14 November 2020

Minnemarkeringer av 82-årsjubiléet for novemberpogromene ble kansellert eller forbudt over hele Tyskland på grunn av koronaviruspandemien. Den høyreekstreme Pegida-bevegelsen fikk derimot anledning til å holde et offentlig stevne på Dresdens torgplass Altmarkt, med nynazisten Andreas Kalbitz som hovedtaler.

Natt fra 9. til 10. november 1938 satte nazister på tvers av hele Tyskland synagoger i brann, plyndret jødiske forretninger, myrdet hundrevis av jøder og sendte titusenvis til konsentrasjonsleirer. Novemberpogromene, som ble koordinert på høyeste hold i naziregimet, markerte en ny fase av jødeforfølgelsene, som kulminerte i det statsorganiserte drapet av 6 millioner mennesker.

Ødelagt jødisk forretning i Magdeburg [Foto: føderalt arkiv, bilde 146-1970-061-65/CC-BY-SA 3.0]

Det jødiske samfunnet i Dresden responderte med «forbauselse og ekstremt sinne» på de høyreorienterte ekstremistenes marsj i sentrum av delstatshovedstaden i Bundesland Sachsen. «Det er fullstendig smakløst og historisk ignorant at en Pegida-demonstrasjon får lov å finne sted den 9. november,» argumenterte delstatens rabbi Zsolt Balla. Den tyske ortodokse rabbikonferansen kritiserte det faktum at «høyreekstreme, antisemittiske og islamofobe sentimenter blir sunget åpent i gatene» samtidig som offisielle minnemarkeringer ble avlyst på grunn av pandemien.

Dresdens borgermester Hilbert (FDP; Fridemokratene) begrunnet autoriseringen av de høyreorienterte ekstremistenes marsj med å si at hverken Tysklands grunnlov eller Sachsens lov om ansamlinger besørget noen legal basis for å begrense rettigheten for fritt å kunne forsamles. Men det er en skamløs løgn.

En bredt sammensatt allianse kalt «Hjerte ikke Hat», bestående av kirkesamfunn, politiske partier og andre organisasjoner, som regelmessig mobiliserer mot Pegida-marsjene, minnet om det faktum at bymyndighetene har fullmakter til å treffe slike avgjørelser, og gjentatte ganger har forbudt deres allianses stevner. For eksempel ble en demonstrasjon mot Pegida i 2015, som involverte 6 000 personer, «diskreditert og undertrykt av forskrifter».

Rita Kunert, talskvinne for alliansen «Hjerte ikke Hat», rapporterte at de hadde kontaktet borgermesteren før den 9. november, med siktemål å få forhindret rasistiske arrangementer i bysentrum. Men et planlagt møte med politiet og de ansvarlige bymyndighetene ble avlyst, uten noen begrunnelse. Hun la til at med velvilje og litt sunn fornuft hadde det vært mulig å forhindre den høyreradikale hovedtaleren Kalbitz’ symbolsk betydningsfulle opptreden på denne dagen.

Thomas Feist (CDU; Kristelig-demokratisk union), Sachsens Landtag-regjerings kommisjonær for det jødiske samfunn, kritiserte også bymyndighetene for deres uvillighet «til å snakke med medlemmer av det jødiske samfunnet om muligheter for å forhindre [Pegida-] stevnet», under oppløpet til marsjen.

De lokale bymyndighetene i Salzwedel i Bundesland Sachsen-Anhalt og i Dannenberg i Bundesland Niedersachsen viste at en helt annen tilnærming var fullt mulig. De forbød arrangementer og berettiget det på grunnlag av nødvendigheten av beskyttelse mot infeksjoner. I disse tilfellene var det imidlertid ikke høyreorienterte ekstremisters marsjer, men minnemarkeringer for novemberpogromenes ofre som ble forbudt.

I Salzwedel ble en rundtur til byens diverse Stolpersteins [Snublesteiner] forbudt, som er de brosteinsstore monumentene nedfeldt i fortauer rundt omkring i tyske byer til minne om jødiske ofre for Holocaust, til tross for at de lokale arrangørene «Solidaritetsaksjon Salzwedel-alliansen», presenterte myndighetene en stringent plan for begrensning av smitterisikoen. Dette inkluderte et redusert antall deltakere, og et pålegg om at alle skulle bruke munnbind og opprettholde sosial distansering. Bare en beslutning fra Magdeburg-forvaltningsdomstol fikk omgjort forbudet som ble vedtatt av de lokale bymyndighetene. En prosesjon med levende lys til steder assosiert med det jødisk liv i Dannenberg ble forbudt på grunn av pandemien.

Pegidas 9. november-marsj i Dresden er den siste i ei lang rekke hendelser der politiet, rettsvesenet og regjeringsmyndighetene har samarbeidet tett for å promotere det ytre høyre. De etablerte partiene, det høyreorienterte ekstremistpartiet Alternative für Deutschland (AfD) og nynazister arbeider hånd-i-hanske for dette formålet. Bundesland Sachsen er en høyborg for denne høyreorienterte konspirasjonen.

Bare to dager tidligere, den 7. november, protesterte 20 000 mennesker i Leipzig mot den føderale regjeringens koronavirusrestriksjoner, deriblant hundrevis av nynazister som kom reisende fra hele landet. Selv om alle pålagte folkehelseforskrifter ble ignorert fortsatte demonstrasjonen etter at den hadde blitt offisielt suspendert, og det ble lanserte voldelige angrep på demonstranter og journalister uten at politiet grep inn for å forhindre dem fra å starte opptøyer. På nettet har det dukket opp et voksende antall videoer som viser hvordan politibetjenter indikerte deres solidaritet med ytrehøyredemonstrantene.

Bundesland Sachsens ministerpresident Michael Kretschmer og innenriksminister Roland Wöller (begge CDU), og den føderale innenriksministeren Horst Seehofer (CSU; Den kristelig-sosiale union) har alle siden gitt deres fulle støtte til Liepzig-politiet. «Vi må slutte å stille spørsmål ved politiets taktikk i ettertid, og med stor avstand og uten forståelse for detaljer, og uten det hele bildet,» sa Seehofer. «Politiet har min full støtte.»

Det er heller ingen ren tilfeldighet at det var den regionale høyesteretten i Bautzen som ga klarsignal for «Laterale Tenkere»-demonstrasjonen i Leipzig bysentrum, stikk i strid med bymyndighetenes innstilling, og besørget ytrehøyreekstremistene en stor scene.

Domstolens president Erich Künzler ble av AfD hyllet til himmels for to år siden. Det etterfulgte hans klager i avisa Freie Presse om at flyktninger som hadde fått deres asylsøknader avvist av retten ikke ble deportert. Dette skader rettsstaten og undergraver rettsvesenet, hevdet han. Han sa at dommerne i økende grad føler «at de jobber for søppelkurva».

AfDs gruppe i Bundesland Sachsens Landtag, delstatsforsamlingen, var overbegeistret og kunngjorde: «Senior asyldommer adopterer AfDs linje: CDU-asylgalskapen undergraver rettsstaten.» Partiavisa AfD Kompakt skrev: «Det blir stadig tydeligere at CDU vil oversvømme Tyskland med ulovlige innvandrere. Sachsen-dommerens kritikk er relevant.»

Foreningen av demokratiske jurister og Den republikanske advokatforeningen (RAV) advarte Künzler mot å engasjere seg i «farlig ansporing av det ekstreme høyre» rett før Sachsens Landtag-valg. Den Dresden-baserte advokaten Kati Lang, som spesialiserer seg på immigrasjonsrett og er medlem av RAV-direksjonen, sa: «Intervjuet spiller direkte i hendene på AfD. Uttalelsene er ensidige og et hån mot mennesker som søker beskyttelse, og som stoler på de tyske domstolenes legalitet.»

De tette båndene mellom regjeringen, staten og de høyreorienterte ekstremistene kom allerede for dagen sommeren 2018, da ledende AfD-medlemmer og nynazister marsjerte skulder-ved-skulder gjennom Chemnitz, og førte an for en xenofobisk pøbelgjengs angrep på immigranter, journalister og venstreorienterte personer, så vel som en jødisk restaurant.

Kretschmer og Seehofer bakket begge dengang ytrehøyremarsjen. «Det var ingen pøbel, ingen heksejakt, det var ingen pogrom i Chemnitz,» hevdet Kretschmer i en regjeringserklæring. Seehofer uttrykte sin forståelse for at «befolkningen er opprørt og rasende», og sa til Rheinische Post: «Hadde jeg ikke vært statsråd ville jeg selv tatt til gatene som en statsborger.»

Helt siden har de intime båndene mellom rettsvesenet, politiet, etterretningsagenturene, regjeringen, AfD og nynazistene blitt stadig mer åpenbare. Innen AfD-ledelsen er det flere representanter for sikkerhetsbyråene, som også er overkjørt av høyreekstreme nettverk. Eksempelvis har Jens Maier, en dommer ved Dresdens distriksdomstol, siden 2017 vært en parlamentarisk representant for AfD.

Steffen Janich, en politioffiser i Bundesland Sachsen, er lokal partileder for AfD i Pirna, og var en av de første som i april organiserte en veldig aggressiv demonstrasjon mot folkehelserestriksjoner. Han ble som følge suspendert fra tjenesten. Han har vært nominert av AfD som kandidat til det føderale Bundestag-valget (Forbundsdagen) i valgdistriktet til den tidligere AfD-lederen Frauke Petry. Karsten Hilse, AfD-representant fra Bautzen, er også politioffiser. Da han forrige uke talte i Bundestag, var han iført ei «Lateral Thinker»-T-skjorte.

Daniel Zabel, ansvarlig fengselsfunksjonær, som videreformidlet til medlemmer av det høyreekstreme miljøet en arrestordre for en asylsøker som var mistenkt for en forbrytelse, og med det utløste opptøyene i Chemnitz, er nå parlamentarisk representant for AfD i Sachsens Landtag, delstatsparlamentet. Før oppnevnelsen var han idømt en betinget dom.

Andreas Kalbitz [Foto: Wikimedia/Professusductus]

Maier, Janich og Zabel er antatt å være medlemmer av AfDs høyreekstreme fløy kalt «Vingen» [‘der Flügel’], som fortsetter å dominere partiet selv om nettverket offisielt er oppløst. Andreas Kalbitz, AfD-partileder i Brandenburg, var en av «Vingens» ledende talsmenn, sammen med Björn Höcke, partilederen i Bundesland Thüringen. Kalbitz ble imidlertid utvist fra AfD etter at det viste seg at han hadde skjult sitt medlemskap i en nynazistisk organisasjon som senere ble forbudt.

Denne utvisningen er imidlertid rent kosmetisk. I forrige uke sto Kalbitz poengtert rett foran scenen da hans politiske mentor Alexander Gaulland talte, gruppelederen for AfDs offisielle parlamentariske opposisjon i Bundestag, under et arrangement i Cottbus som var organisert av den høyreekstreme organisasjonen Fremtidens Hjemland. Stevnet i Dresden markerte Kalbitz’ første offentlige tale siden hans utvisning.

Gordian Meyer-Plath, som var sjef for LvV [Landesbehörde für Verfassungsschutz], den delstatlige etterretningstjenesten i Bundesland Sachsen fra 2013 til 2020, er aktiv i ytrehøyremiljøet. Han er medlem av den bøllete studentgruppa Marchia Bonn og var sterkt involvert som informant under oppbyggingen av det høyreekstreme miljøet i Bundesland Brandenburg, som hadde tette tilknytninger til terroristcella Den nasjonalsosialistiske undergrunn (NSU). Ved begynnelsen av året ble han sparket av Sachsens innenriksminister Roland Wöller, ikke fordi han er slik en ytrehøyrefigur, men fordi han nektet å slette data samlet om AfD.

Det høyreorienterte ekstremiststevnet i Dresden på jubiléet for novemberpogromene understreker hvor langt fremskredent høyreforflytningen av det statlige og politiske etablissementet er. Dette er alle de store partiene ansvarlige for. Sosialdemokratene (SPD) ble med i Bundesland Sachsens Landtag-regjering i 2014, og De Grønne fulgte etter i 2019. De besørger støtte til delstatens ministerpresident Kretschmer og politisk dekke for den høyreorienterte konspirasjonen innen statsapparatet. Venstrepartiet [die Linke] støtter også hardnakket rettsvesenet og politiet.

Som kontrast har de høyreorienterte ekstremistene derimot knapt noen støtte blant befolkningen. Bare noen få hundre deltakere deltok på Pegida-stevnet i Dresden. De høyreorienterte ekstremistene bygges bevisst opp ovenfra, for å intimidere og undertrykke den tiltakende motstanden mot sosial ulikhet, militarisme og den dødelige gjenåpningen av økonomien under pandemiens betingelser.