«Flokkimmunitet»-politikken skyver Europas helsetjenester mot stupet

Av Anthony Torres
28 October 2020

De begrensede tiltakene som ble annonsert av forskjellige europeiske regjeringer etter siste helgs rekordmange nye tilfeller av koronavirus i flere land kan ikke skjule katastrofen forårsaket av deres premature politikk for gjenopptakelse av arbeid og gjenåpningen av skolene.

Søndag ble rekorder slått i Italia, Frankrike og Tyskland. Det ble oppdaget 21 273 tilfeller av Covid-19 i Italia. Ifølge data rapportert av den tyske folkehelseinstansen Robert Koch Institute (RKI) for smittsomme sykdommer, var det 11 176 flere tilfeller i Tyskland enn dagen før. Frankrike registrerte 52 010 saker, opp fra 45 000 dagen før.

Helsearbeidere pleier en pasient som lider av Covid-19 i Nouvel Hopital Civil i Strasbourg, Øst-Frankrike, torsdag 22. oktober 2020. [Foto: AP Photo/Jean-Francois Badias]

Frankrike har passert milepælen én million tilfeller siden pandemien startet. Antallet dødsfall som kan tilskrives sykdommen nådde for søndagen 116, og det samlede antallet dødsfall siden begynnelsen av epidemien ble 34 761. Testpositivitetsraten fortsetter å stige, og nådde 17 prosent, opp fra 16 prosent dagen før, som bare var på 4,5 prosent i begynnelsen av september.

Spania rapporterte mer enn 52 000 nye tilfeller sist helg, og en kummulativ total på 361,7 tilfeller per 100 000 innbyggere diagnostiserte de siste 14 dagene. Bekreftede tilfeller øker over den iberiske halvøya og øygruppa Balearene. Fredag ble det registrert ytterligere 231 dødsfall, som førte til at det offisielle antallet dødsfall ble 34 752. Ifølge den spanske pressen er det reelle tallet for dødsfall mer enn 55 000.

Verdens helseorganisasjon (WHO) kunngjorde på lørdag at de hadde registrert en ny verdensrekord av ny koronavirusinfeksjoner for tredje dag på rad, der den nordlige halvkule var spesielt rammet. Ifølge WHOs verdensstatistikk ble 465 319 tilfeller bekreftet på lørdag, mot 449 720 fredag og på torsdag 437 247.

Stilt overfor den kaotiske helsesituasjonen i Europa har det blitt gjort tiltak i flere land. Italia vil stenge kinoer, teatre, treningssentre og svømmebassenger, mens barer og restauranter skal slutter å servere etter kl. 18:00. Belgia, et av de mest berørte landene, flyttet portforbudet frem til kl. 22:00. Kultur- og idrettsaktiviteter har vært forbudt siden mandag.

I Spania, hvor rundt 4 500 klasserom, eller 1,3 prosent av totalen, er i karantene, har statsminister Pedro Sanchez innført portforbud over hele landet, unntatt Kanariøyene. En nødhelsetilstand har blitt erklært.

I en tale etter et møte med sitt kabinettet sa Sanchez: «Virkeligheten er at Europa og Spania er nedsenket i ei ny bølge av pandemien. Situasjonen vi gjennomlever er ekstrem.» Fortsatt utelukket Sanchez imidlertid nye tiltak for inneslutning. «Det vil ikke bli inneslutning hjemme under denne unntakstilstanden, men jo lenger vi forblir hjemme, jo tryggere er vi,» sa han. «Alle vet hva de har å gjøre.»

«Vi vet at det er mange epidemier i den sosiale sfæren, men jeg tviler på at de fleste finner sted om natta, og da spesielt etter midnatt,» sa Pedro Gullon, fra Det spanske forbundet for epidemologi, der han hånet senkveldsportforbudet i Spania, som også er innført i mange andre land.

Gullon foreslo i stedet nedstengning, og det å gjøre hjemmearbeid obligatorisk såfremt det er mulig. Han forklarte at under slike tiltak «unngås mye mobilitet av mennesker, som ellers må bruke offentlig transport», og med dét begrenses overføringen av viruset.

I Frankrike diskuteres i regjeringen fortsatt lokale og eventuelt en nasjonal nedstengning, ifølge en uttalelse på søndag fra Cédric O, juniorminister for digital økonomi. Der han snakket med France Info, svarte O på et spørsmål om en mulig gjeninnføring av forbli-hjemme-fordningen ved å si: «Alt er mulig.» Macron skulle holde to møter i forsvarsrådet, i dag tirsdag og i morgen, for å diskutere respons på pandemien.

Mens den nåværende akselereringen av pandemien herjer på kontinentet, sa O ganske enkelt: «Vi må ikke utelukke noe, og avvente hva vi skal gjøre i henhold til epidemiens utvikling.»

Faktisk har Macron i flere uker oppført seg som Nero mens Frankrike brenner. En katastrofe truer hele Europa. Mer enn en tredjedel av sengepostene i intensivavdelingene i Frankrike – og mer enn 68 prosent i regionen Ile-de-France rundt Paris – er belagt av pasienter med Covid-19. Antallet pasienter fordobles anslagsvis hver tiende dag. Selv om en strikt og utbredt nedstengning umiddelbart ble iverksatt, ville antall pasienter fortsette å øke i flere uker, og overvelde sykehusene.

En lege på en intensivavdeling sa til avisa Parisian: «Det er 15 pasienter i korridorene, vi vet ikke hvor vi skal plassere dem. Vi er på vakt til kl. 04:00. Hvis vi fortsetter slik, kommer vi til å krasje. Da vi oppdaget avisa Les Echos’ overskrift, der statsråden sa at sykehuset er sterkere enn i vår, da svimlet vi. Vi ble forferdet!»

Vinningene oppnådd av nedstengningene de europeiske statene påla i mars har nå gått tapt. Strenge inneslutningstiltak ble iverksatt mot styringselitens ønsker, i møte med en rekke spontanstreiker som hadde brakt den italienske industrien til stillstand, og som spredte seg over hele Europa. Etter å ha innført en prematur gjenopptakelse av arbeid og skoleoperasjoner og hevet restriksjonene, har styringsklassen forårsaket en gjenkomst av smitten som truer millioner av liv i Europa.

Regjeringers og bankers motstand mot nye nedstengninger avslører deres fullstendige tilsidesettelse av risikoen for livsfare. Ledere har tydd til portforbud og andre mer-eller-mindre performative tiltak, hovedsakelig av frykt for utbruddet av sosialt raseri som stiger over hele linja mot deres politikk om «å leve med viruset». Pandemien og hundretusenvis av dødsfall har avslørt finansaristokratiets fallitt og deres manglende evne til å beskytte menneskeliv.

Denne kriminelle politikken var bare mulig med fagorganisasjonenes og deres «venstrepopulistiske» politiske alliertes medvirkning, som fremforhandlet den katastrofale politikken om gjenopptakelse av arbeid og gjenåpningen av skoler. Disse kreftene var ikke bare propagandister for politikken for flokkimmunitet. De implementerte den.

I Spania, et av landene som er hardest rammet av pandemien, er regjeringen en allianse mellom sosialdemokratene og «venstrepopulistene» i Podemos. Dette partiet har iverksatt EUs flokkimmunitetspolitikk, og i løpet av sommeren støttet utplasseringen av politiet til arbeiderklassedistriktene i Madrid som har vært utsatt for forbli-hjemme-restriksjonene. Nå som helsesituasjonen i Spania igjen er katastrofal nekter regjeringen som Podemos tilhører å iverksette tiltak for å få kontrollert viruset, for fortsatt å få hentet bankenes profitter ut på arbeidernes rygg.

Disse begivenhetene berettiger oppfordringen fra Den internasjonale komitéen av den fjerde internasjonale (ICFI) om at arbeidere må danne deres egne helse og sikkerhetskomitéer, uavhengige av fagforeningene, på alle skoler og arbeidsplasser. Disse komitéene ville besørge beskyttelsen av alle essensielle arbeidere mot viruset, og forberede en arbeiderkamp for å innføre nedstengninger, den eneste effektive metoden som er i stand til å få kontrollert spredningen av det dødelige viruset.

Arbeidere i ikke-essensielle sektorer og unge mennesker må få forbli hjemme, og de tusenvis av milliarder av euro fra stimulansplanene må ikke brukes til å redde bankene, men for å la arbeidere søke ly hjemme uten tap av inntekt. For dette er sosialistisk ekspropriering av finansaristokratiet nødvendig. Dette betyr en kamp for den europeiske arbeiderklassens maktovertakelse, og for en reorganisering av samfunnet i henhold til menneskehetens behov.