Støtte for sosialisme opp nesten 10 prosent blant amerikanske ungdommer, under pandemidepresjon

Av David Fitzgerald og Gabriel Black
23 October 2020

Årets årlige spørreundersøkelse på vegne av den antikommunistiske stiftelsen Victims of Communism Memorial Foundation, gjennomført av det ledende spørreundersøkelsesforetaket YouGov, fant en enorm økning i støtte for sosialisme det siste året, særlig blant de i alderen fra 16 til 39 år.

Innen Gen Z-gruppa (alderskategori fra 16 til 23 år) økte støtten for sosialisme med nesten ti prosentpoeng i løpet av ett enkelt år: fra 40 prosent i 2019 til 49 prosent da denne undersøkelsen ble foretatt i september 2020.

Ungdom som støtter sosialisme ved Wayne State University i Detroit [WSWS-foto]

Ser man på hele befolkningen gikk støtte for kapitalisme ned fra 58 prosent i 2019 til 55 prosent i 2020, mens støtte for sosialisme blant alle amerikanere økte fra 36 prosent i 2019 til 40 prosent i 2020.

Et overveldende flertall, 78 prosent av alle amerikanere, mener at skillet mellom de rike og de fattige er et seriøst anliggende. Av de 68 prosent av alle amerikanere som mener at de rike ikke betaler sin rettmessige andel i skatter, mener 49 prosent at «en fullstendig endring av vårt økonomiske system» er i orden.

Disse statistikkene uttrykker det signifikante skifte i politisk stemning og perspektiv som har funnet sted i løpet av det siste året, med Covid-19-pandemien som har herjet USA og verden.

Mens meningsmålinger fra de siste årene har vist en substansiell økning i støtte for sosialisme blant unge mennesker, der tusenårsgenerasjonen [‘Millenials’] ble skaket av den verste økonomiske krisen siden Den store depresjonen, viser disse dataene at Covid-19, og landet nedstigning til politisk og økonomisk uro, bare har diskreditert kapitalistsystemet ytterligere.

Ifølge rapporten støtter faktisk 60 prosent av Millennials (alderskategori fra 24 til 39 år) en «fullstendig endring av vårt økonomiske system vekk fra kapitalisme», og 57 prosent av Gen Z gjør også det: økninger fra i fjor på henholdsvis 8 og 14 prosentpoeng.

Rapportens statistikker er også bemerkelsesverdige når det gjelder å demonstrere ikke bare en økende interesse for sosialisme, som omfatter en blanding av forestillinger, men spesielt en voksende interesse for marxisme.

30 prosent av Gen Z har et gunstig syn på marxisme, og 27 prosent av Millenials. Mens rapportforfatterne mener at deres meningsmåling har en feilmargin på pluss/minus 2,32 prosent, er denne eksplisitte støtten for marxisme blant nesten en tredjedel av de unge et bemerkelsesverdig tall i landet som i mange tiår har vært sentrum for antikommunisme.

Enn videre, 74 prosent av generasjon Z og 70 prosent av Millenials ser ikke marxisme som en «totalitær stat som undertrykker borgernes frihet». Ifølge rapporten støtter over en fjerdedel (26 prosent) av alle amerikanere «gradvis eliminering av kapitalistsystemet til fordel for et mer sosialistisk system». Tallene for Millennials var 35 prosent og 31 prosent for Gen Z.

Disse tallene avslører det enorme politiske skiftet som har skjedd i løpet av de siste tiårene innen arbeiderklassen som helhet, som har også blitt særdeles forsterktet av den nåværende politiske krisen. De definerende politiske erfaringene for både Millennials og Gen Z har bestått av kapitalistsystemets historiske konvulsjoner og forbrytelser.

Millienials var under deres oppvekst vitner til sosiocidet av Afghanistan og Irak som følge av amerikansk imperialisme. Da de kom til skjells år og alder og entret arbeidsmarkedet ble deres fremtid sterkt påvirket av et kolossal sammenbrudd [engelsk tekst] av det globale økonomisystemet, ansporet av voldsom, systemisk korrupsjon og spekulasjoner. De neste årene fikk de vite av Edward Snowden at USA, under Barack Obama, hadde tilsyn med historiens største ulovlige masseovervåkningssystem [engelske tekster].

Samtidig ble de superrikes liv enda mer storslagne. Aksjemarkedet spratt tilbake samtidig som livsbetingelsene for de aller fleste mennesker ble stadig mer prekære [engelsk tekst]. Unge mennesker hadde ikke råd til å få leid en egen bolig, de ble tvunget til å ta lavtlønnet stykkevis-arbeid i «gig-økonomien», møtte synkende tilgang til helsetjenester, bar massiv gjeld av studielån, og opplevde den nesten ikke-eksisterende muligheten for å ha barn, deres eget hjem eller utsikter til en komfortabel pensjonisttilværelse.

Nå som Gen Z trer inn i det politiske liv, har alt som er råttent og korrupt i det amerikanske samfunnet steget helt opp til presidentskapet. Konfrontert med den verste pandemien siden Spanskesykeinfluensaen, har styringsklassen nektet å implementere de nødvendige prosedyrene og forplikte de nødvendige finansmidlene for å få undertrykt spredningen av viruset. Snarere har responsen fra den amerikanske styringsklassen, i likhet med kapitalistland rundt om i verden, vært adopteringen av politikken for «flokkimmunitet» – det vil si å la viruset få bre seg uhemmet og ofre utallige liv, bare for å beskytte privatprofitter.

Midt under denne enorme helsekrisen ble det denne måneden avslørt at det eksisterer fascistmilitsers fremskredne planer for å få holdt presidenten ved makten, ved bortføring av embetsrepresentanter og å gripe kontroll over delstatshovedsteder.

Demokratene har i mellomtiden ikke mønstret noen signifikant motstand mot Trump-administrasjonen, inkludert hans forsøk på å få holdt seg ved makten. De er skrekkslagne for at dersom de skulle oppfordre til masseopposisjon mot dette kan det antenne ei sosial krutt-tønne som også ville oppslukte dem selv, og derfor anvender de etterretningsagenturene, militarisme og sexskandaler som grunnlag for deres opposisjon mot Trump.

Mens Trump søker å få motsatt seg sosialisme gjennom mobiliseringen av en folkelig base for fascistpolitikk, søker Det demokratiske partiet å oppmuntre misfornøyde ungdommer til å se samfunnet som en konflikt mellom hudfarger og kjønn, i et forsøk på å forvirre og omdirigere folkelig raseri mot identitetsbasert, og ikke klassebasert politikk. Denne politiske orienteringen [engelsk tekst] gjør ingenting for å takle den grunnleggende råten ved kjernen av samfunnet, og er orientert mot å besørge fordeler og rettigheter til et rikere sjikt av øvre middelklassesupportere for Det demokratiske partiet, mens det store flertallet av befolkningen – uansett deres hudfarge – skyves dypere ned i desperasjon.

Innen denne konteksten er det knapt overraskende at arbeidere, og spesielt unge arbeidere og unge studenter, er interessert i sosialisme og marxisme. Selv om det så absolutt er en enorm forvirring over betydningen av disse begrepene, er det uten tvil en generell følelse av at sosialisme representerer større sosial likhet, garantier for en jobb til ei anstendig lønning, gratis utdanning av høy kvalitet og retten til universell tilgang til helsetjenester – ting som kapitalismen har vist seg ute av stand til å besørge.

WSWS skrev ved begynnelsen av 2020 at «tiåret for sosialistisk revolusjon» er innledet. Vi bemerket: «Massene, som akkumulerer erfaringer under kampens gang, gjennomgår en dyp endring i sin sosiale og politiske orientering. Det er i kontekst av denne revolusjonære prosessen at kampen for sosialistisk bevissthet vil utvikles.»

Socialist Equality Party står i fronten for kampen for å bevæpne arbeideres og unge menneskers utviklende objektive bevegelsen med et kompromissløst revolusjonært program og perspektiv.