UAWs bedrag og fremveksten av høyreorientert militser i Michigan

13 October 2020

Mindre enn ei uke etter arresteringen av 13 menn for konspirering om å kidnappe og drepe guvernøren i Michigan, og oppildne til borgerkrig like før det amerikanske presidentvalget, har saken i all vesentlig grad blitt feid under teppet av nyhetsmediene og Det demokratiske partiet.

Demokratene, skrekkslagne for alt som kan fremprovosere en sosial bevegelse nedenfra, dekker over den bredere betydningen av komplottet og dets tilknytning til Trump-administrasjonens politiske strategi for å anspore til fascistisk vold under oppløpet til valget. I dette blir de assistert av fagføderasjonen AFL-CIO og forskjellige fagforbund og -foreninger, som ikke gjør noe for å varsle, enn si mobilisere, arbeidere som vil være hovedmål for Trumps bestrebelser for å omvelte den amerikanske Konstitusjonen og innføre et presidentdiktatur.

På dette arkivbildet fra den 15. april bærer demonstranter våpen utenfor Capitol-bygningen i Lansing i Michigan. [Foto: AP Photo/Paul Sancya File]

Teamsters, American Federation of Teachers (AFT), National Education Association (NEA) og flertallet av fagforeningene har vært tause om Michigan-kuppkomplottet. AFL-CIO og United Auto Workers (UAW) har gitt ut overfladiske pressemeldinger. AFL-CIO-presidenten Richard Trumka erklærte at trusselen fra det ytre høyre kunne motvirkes ved «å stemme for håp og enhet», og velge «Biden til Det hvite hus og hatere tilbake til irrelevans».

UAW-presidenten Rory Gamble meldte en kort uttalelse som bemerket at det som ble avdekket var et «veldig reelt komplott for å destabilisere regjeringen i Michigan, og oppildne til ekstremistisk borgerkrig i vårt land». Han foreslo imidlertid ikke at arbeidere skulle gjøre noe med det, og fokuserte i all vesentlig grad sine kommentarer på å takke FBI og «våre menn og kvinner i blått» for å ha «reddet vårt demokrati».

Historisk sett har kampen mot innflytelsen fra høyreekstreme alltid vært sentrert om arbeiderbevegelsens kamp for å forene arbeidere som en klasse mot fascistdemagogene og deres big business-finansierer, som prøver å svekke og splitte arbeidere med deres antisemittiske, rasistisk og nasjonalistisk agitasjon. UAW og andre industrifagforeninger ble opprettet på 1930-tallet gjennom sosialist-innstilte arbeideres kamp for å utvikle klassebevissthet og få politisk inokulert arbeidere mot fascistgiften som ble forfektet av slike som fader Coughlin i Michigan og nazi-supporteren Henry Ford.

Men det som var igjen av «arbeiderbevegelsen» i USA døde for lenge siden. Helt spesielt UAW er ikke annet enn et korporativt syndikat, der mange av fagforbundets ledere har blitt tiltalt for å ha akseptert bestikkelser fra selskapene og for å ha stjålet arbeidernes kontingentpenger. Begynnelsen på slutten var den politiske underordningen av fagforeningene til Det demokratiske partiet, og gjennom Demokratene til kapitalistsystemet. Dette inkluderte de antikommunistiske utrenskningene på slutten av 1940- og 1950-tallet anført av UAW-presidenten Walter Reuther, og omfavnelsen av amerikansk imperialisme som var kjernen i sammenslåingen av AFL og CIO i 1955.

Innen 1980-tallet, da den amerikanske styringsklassen la om kursen til en politisk orientering for klassekrig, som respons på tapet av sin dominerende verdensposisjon, adopterte UAW og andre fagforeninger de korporatistiske perspektivene for arbeid-ledelse-partnerskap, og de kollaborerte i nederlag for streiker, lønnskutting, og nedleggelse av fabrikker og massive tap av arbeidsplasser. Dette gikk hånd-i-hånd med markedsføringen av «Kjøp amerikansk»-sjåvinisme, og rasistisk hetsing av arbeidere i Japan og andre land som syndebukker, for å ha «stjålet amerikanske arbeidsplasser».

Det er ikke en unnskyldning for de fascistiske elementene involvert i Michigan-kuppkomplottet å bemerke at den økonomiske ødeleggelsen i denne delstaten og i andre industrisentre i USA, under tilsyn av fagforeningene, har skapt forutsetningene for at den ekstreme høyresiden får rekruttert og kan finne støtte.

Profilene til de 13 kuppkonspiratørene avslører at flere var små forretningsmenn, eks-soldater eller lavtlønnede ansatte som bodde i småbyer og forstadsområder utenfor økonomisk herjede byer. De fleste sto overfor betydelig økonomisk og sosial nød, inkludert tap av sysselsetting og inntekt, og press for å få betalt utestående skattekrav.

Militsbevegelsen i Michigan ble startet på 1990-tallet da avindustrialiseringen, utført med UAWs samspill, førte til nedstengning av hundrevis av fabrikker i byer som Detroit, Flint, Pontiac, Grand Rapids og andre områder. Fra 1999 til 2009 ble ifølge Bureau of Labor Statistics ytterligere 460 000 produksjonsarbeidsplasser utradert i Michigan. Medianlønna for en fabrikkarbeider i Michigan i dag er $ 16,03 i timen, en tredjedel mindre enn de $ 24,00 i timen i inflasjonsjusterte dollar en slik arbeider tjente i 1972.

Michigan-inntektene toppet i fjor, etter nesten 12 år, endelig deres nivå fra før Den store resesjonen [o. anm.: lavkonjunkturen etter 2008/2009-finanskrasjet], før pandemien traff og kjørte dem ned igjen. Nesten 26 prosent av innbyggerne i delstaten rapporterte at utkastelse eller utestenging de neste to månedene enten er veldig sannsynlig eller ganske sannsynlig, ifølge en ukentlig US Census Bureau-undersøkelse fra slutten av august.

Militsgruppers aktiviteter i Michigan, Pennsylvania og andre hardt rammede industristater avtok etter Oklahoma City-bombingen av Alfred P. Murrah Federal Building i april 1995, som drepte 168 mennesker, deriblant 19 barn. Timothy McVeigh, som var sønn av et mangeårig UAW-medlem i den vestlige delen av den økonomisk deprimerte delstaten New York, deltok før bombingen i de tidlige møtene til Michigan Militia, en av forgjengergruppene til Wolverine Watchmen som planla å drepe guvernør Gretchen Whitmer.

Militsene fikk imidlertid nytt liv av den økonomiske ødeleggelsen som ble utført under Obama-administrasjonens åtte år, som hadde tilsyn med den videreførte ødeleggelsen av arbeidernes jobber og levestandarder, mens de konstruerte redningsplanken for Wall Street i 2008 og 2009.

Trumps 2016-seier i Michigan, Pennsylvania og Wisconsin var ikke resultat av hvite arbeideres «rasisme», slik Hillary Clinton-kampanjen og andre apologeter for Det demokratiske partiet hevdet. I stedet var det en forflytning av en del av arbeiderklassens velgere, deriblant mange som hadde stemt på Obama, over til Trump eller tredjepartier, som derfor førte til Clintons tap, hun som ikke la skjul på sin forakt for arbeiderklassen.

AFL-CIO-president Trumkas påstander om at faren for fascistvold mirakuløst vil forsvinne såfremt Biden klarer å komme seg inn i Det hvite hus, er åpenbart falske. Tvert imot, skulle Biden vinne valget og blir hjulpet til embetet av deler av militæret, som Demokratene håper, da vil han være forpliktet til et program med nådeløs innstramming for å få betalt for CARES Act-redningspakka på $ 4 billioner, og til mer aggressiv militarisme. Det vil bare skape forutsetninger for veksten av det ytre høyre.

Etter å ha skapt vilkårene for fremveksten av det ytre høyre gjennom deres korporatistiske og nasjonalistiske politikk og deres underordning av arbeiderklassen til Det demokratiske partiet, gjør fagforeningene ingenting for å mobilisere arbeidere mot styringselitens morderiske politikk som respons på pandemien. Arbeiderkampene som har brutt ut – deriblant bilarbeidernes arbeidsnedleggelser i mars under den første toppen av pandemien – ble organisert uavhengig av og i opposisjon til disse antiarbeiderklasseorganisasjonene.

De fascistiske gruppene bak Michigan-komplottet har ikke noen masseoppslutning enda. Imidlertid kan den økonomiske ødeleggelsen forårsaket av pandemien – massearbeidsledighet, utkastelser, konkurser og nedleggelser av småbedrifter, og utraderingen av sparemidler – bygge opp under veksten av det ytre høyre, såfremt det ikke motvirkes av en bevegelse fra arbeiderklassen, som mobiliserer bak seg bredere deler av middelklassen.

Dette krever etableringen av uavhengige grunnplankomitéer på fabrikker, arbeidsplasser og i nabolag, for å forene arbeidere av alle hudfarger og etniske bakgrunner, til forsvar for arbeidsplasser, helsetjenester, sikkerhet og sosiale og demokratiske rettigheter.

Tiltak for å bekjempe pandemien må kombineres med politiske orienteringer for å sikre levebrødet og interessene til alle dem som er berørt av den. Dette kan bare gjøres gjennom en kamp mot kapitalismen og for en radikal omfordeling av rikdommen fra milliardærene som ansamler den og over til arbeiderne som produserer den.

Det som har funnet sted i Michigan er en advarsel. Uansett hva som skjer i valget forflytter styringsklassen seg mot autoritære og diktatoriske styreformer. Kampen mot faren for fascisme må føres gjennom organiseringen av arbeiderklassen i en politisk bevegelse mot kapitalisme og for sosialisme.

Jerry White