Trumps Operasjon Diktatur: Hva debatten avslørte

2 October 2020

Tirsdagskveldens debatt mellom Donald Trump og Joseph Biden var et degenerert skue som vil bli husket i historien som sannhetens øyeblikk for USA. Myten om et usårbart og evigvarende amerikansk demokrati er knust. Den politiske virkeligheten har sprengt seg gjennom de utallige sjiktene av bedragersk propaganda fra det selskaps-finansielle oligarkiet og avslørt det ubestridelige faktum at Det hvite hus er det politiske nervesenteret for en langt fremskreden konspirasjon for å etablere et presidentdiktatur og undertrykke konstitusjonelt garanterte demokratiske rettigheter.

De grynt og bjeff som Trump slapp fra seg på tirsdag kveld etterlater ingen tvil om hans intensjoner. Trump er like seriøs med de truslene han kom med under debatten som Hitler var med de han skrev ned i Mein Kampf. Trump ser på valget i november som en videreføring av det politiske coup d’état [statskuppet] som ble innledet i Washington, D.C. i juni, da han slapp militær- og politistyrker løs mot fredelig protesterende demonstranter.

Trumps politiske strategi er ganske åpenbar, og den kan oppsummeres med den beryktede setningen: «Cry ‘Havoc,’ and let slip the Dogs of War» [Rop ‘Forvirring og uorden’, og slipp løs Krigshundene]. Konspirasjonen vil utfolde seg som følgende:

Først, i løpet av valgkampens resterende måned vil Trump gjøre alt han kan for å diskreditere avstemmingsprosessen, med det formål å delegitimere opptellingen av stemmesedlene, som etter alle solemerker vil vise, som han også fullt ut forventer, at han tapte valget med millioner av stemmer. Han vil anvende oppdiktede påstander om valgsvindel for å anspore fascistiske kjeltringer, assistert av politi og uidentifiserte føderale agenter, for å intimidere velgerne og utøve voldelige handlinger ved valglokalene.

Trinn to. På valgkvelden vil Trump erklære seg som vinneren, der han hevder at alle stemmesedler innsendt via posten er illegitime. Under debatten gjentok han påstanden om at den eneste måten han kan tape er dersom valget er «rigget», ved ødeleggelsen av stemmesedler og andre former for svindel. Selv om han ligger langt etter i meningsmålingene kalkulerer Trump med at forsinkelser i opptellingene av innsendte stemmesedler vil gi ham anledning til å erklære seier i sentralt omkjempede delstater.

Trinn tre. Trump vil bruke de 10 ukene fra valgdagen 3. november til innsettelsen 20. januar til å mobilisere sine tilhengere i gatene, mens han henvender seg til en stablet Høyesterett for å få avgjort valget til hans fordel. På tirsdag sa han igjen at han «stolte» på at domstolen ville «se på opptellingene». Han har full støtte fra Det republikanske partiet, som presser på med den raske bekreftelsen av Trumps høyesterettsnominerte Amy Coney Barrett, slik at hun vil være i posisjon til å avgi den avgjørende stemmen i enhver rettsbeslutning om valget.

Trump regner også med støtte innen politiet og seksjoner av militæret, så vel som hans kontroll over departementet for hjemlandssikkerhet (DHS). Washington Post rapporterte på tirsdag at DHS’ fungerende minister Chad Wolf, en Trump-kompis, forbereder raid mot immigranter som skal utføres denne måneden av den føderale etaten [under DHS] immigrasjon- og tollhåndhevelse (ICE) i «nødhavn-byer» [‘sanctuary cities’] som Denver og Philadelphia. Føderale paramilitære styrker vil bli mobilisert i mange store metropoler i forkant av valget.

Til slutt, og mest kritisk av alt for at hans konspirasjon skal lykkes, har Trump Det demokratiske partiets ryggesløshet med i sin kalkyle. Han forventer fullt og helt at Demokratene ikke vil gjøre noe for å stoppe ham, bortsett fra å ytre noen få tomme trusler.

Det demokratiske partiets totale fallitt ble stilt til skue på tirsdagskvelden. Mens Trump personifiserte ondskapen til en styringsklasse som forflytter seg mot fascisme, legemliggjorde Biden – skrøpelig og skremt – det borgerlige demokratiet på sin dødsseng. Selv om Biden i det uendelige proklamerte: «Dette er saken», brukte han debattens 90 minutter til å unndra seg det faktum at hans motstander forbereder for borgerkrig og diktatur. Han erklærte tankeløst at når stemmene er opptelt, da vil den politiske krisen være over, og alt vil være tilbake til det normale.

Det demokratiske partiets rolle er å gjøre alt det kan for å bagatellisere og dekke over realiteten, for å forhindre enhver folkelig mobilisering mot Trump. Biden gikk lange veier for å erklære at han ikke er imot høyesterettsnominerte Amy Barrett. Han komplimenterte henne som «en veldig fin person», selv om Barrett, så snart hun sitter på dommerbenken vil være en av dem som vil sette en spiker i Bidens politiske kiste.

Da Trump hetset og utfordret Biden ved å erklære at Demokratenes kandidat støtter Sanders’ «ytre-venstre manifest», responderte Biden ved å avvise enhver tilknytning til venstreorientert politikk: «Jeg slo Bernie Sanders ... med helvetes mye.»

Biden responderte ikke engang på Trumps verbale salutt til fascistgruppa Proud Boys. Han lovet å formane sine egne supportere til å «holde seg i ro» under valgavviklingen, mens Trump oppfordret sine til å mobilisere og utfordre resultatene.

Det å tro at diktatur kan avverges ved å støtte Det demokratiske partiet er å lukke ens øyne for realiteten. Demokratenes handlinger bestemmes ikke av en abstrakt hengivenhet til demokrati, men av de klasseinteressene de representerer.

Enhver strategi for å kontre faren for diktatur må baseres på en korrekt forståelse av de underliggende årsakene til den politiske krisen. Trump er uttrykk for en langt dypere sykdom, med opprinnelse og karakter som må forstås skikkelig.

Det er flere gjensidig sammenhengende faktorer som utfolder seg.

Først og fremst, det vidtrekkende forfallet av amerikansk kapitalisme. På litt mer enn et tiår har USA blitt rystet av to vesentlige kriser, først i 2008 og nå i 2020. I begge tilfeller tydde styringsklassen til en massiv og ikke-bærekraftig tilstrømming av finansmidler – i hovedsak trykkingen av penger – for å holde finansmarkedene over vann. Den historisk uforlignelige overføringen av formue til de rike må betales gjennom en intensivering av angrepet på arbeiderklassen.

For det andre, amerikansk imperialisme erfarer på bakgrunn av USAs økonomiske svekkelse en bratt nedgang av sin globale posisjon. Den amerikanske styringsklassen har til tross for 30 år med endeløs krig ikke vært i stand til å opprettholde sin posisjon som den globale hegemon. Nå ser den i Kinas fremvekst en eksistensiell trussel. Alle ressursene må omledes til forberedelser på global krigføring med Kina, der konflikten med Russland er ett element. Den amerikanske arbeiderklassen må settes på rasjoner.

For det tredje, den svimlende konsentrasjonen av rikdom i hendene på et lite sjikt av samfunnet. De 400 rikeste individene i USA kontrollerer nå $ 3,2 billioner [NOK 29,7 billioner; dvs. 29 700 milliarder], og den rikeste én-prosenten besitter mer formue enn de nederste 40 prosentene. En nylig studie fra RAND Corporation beregnet at stagnasjonen av inntekt de fire siste tiårene for de nederste 90 prosent av befolkningen hadde skapt et aggregert netto inntektstap på $ 47 billioner [NOK 436,22 billioner; dvs. 436 220 milliarder]. Demokrati kan ikke overleve under betingelser av så enorme nivå av ulikhet.

Alle disse underliggende betingelsene har blitt forsterket av pandemien, som på den sterkeste måten har avslørt det amerikanske samfunnets dysfunksjonalitet. Trump taler og handler på vegne av et kriminelt finansoligarki som ikke har noen hemninger hva angår beskyttelsen av deres rikdom. Deres svar på Covid-19-pandemien har vist deres forakt for befolkningens liv og velferd. Deres forlangender om gjenåpningen av skoler er en viktig komponent i programmet for «flokkimmunitet», som allerede har ført til døden for mer enn 210 000 i USA. Samtidig som den føderale redningsaksjonen har sendt aksjeverdiene på Wall Street til værs er titalls millioner blitt arbeidsledige, og de store selskapene planlegger masseoppsigelser.

Styringsklassen vet at den konfronterer sosialt raseri av masseskala, som vil anta en eksplosiv og potensielt revolusjonær form. Det er det som gir Trumps handlinger deres vanvittige og hensynsløse karakter. Han er vettskremt av utviklingen av sosial opposisjon og ser i enhver protest og manifestering av opposisjon faren for det «radikale venstre» og «sosialisme». Veksten av arbeiderklassens militans, allerede åpenbart av bølga av streiker, har overbevist en vesentlig del av styringsklassen om at de ikke har noen annen utvei enn gjennom vold.

Lærdommene om fascismens fremvekst i 1920- og 1930-årene er av brennende moderne relevans. Eksemplene fra Hitler i Tyskland, Mussolini i Italia og Franco i Spania demonstrerer at vendingen til fascisme og diktatur kommer når styringsklassen ikke lenger er i stand til å løse sin krise på demokratiske måter, av grunner som er innebygd i kapitalistsamfunnets karakter.

I kjølvannet av Hitlers oppstigning til makten i 1933 advarte Leo Trotskij for at naziregimet ikke var et unikt tysk fenomen:

I alle land opererer de samme historiske lover, lovene om kapitalistisk nedgang. Dersom produksjonsmidlene forblir i hendene på et lite antall kapitalister har samfunnet ingen vei ut. Det er dømt til å gå fra krise til krise, fra nød til elendighet, fra dårlig til verre. I de forskjellige landene uttrykkes kapitalismens forfall og oppløsing i forskjellige former og i ulike rytmer. Men prosessens grunnleggende funksjoner er de samme overalt. Borgerskapet leder sitt samfunn til komplettbankerott. Det er hverken i stand til å forsikre folket brød eller fred. Nettopp derfor kan det ikke lenger tolerere den demokratiske orden. Det er tvunget til å knuse arbeiderne ved bruk av fysisk vold. [Whither France (Hvor går Frankrike), 9. november 1934]

Arbeiderklassen må motsette seg Trumps kupp-planlegging med sitt eget program og sine egne metoder.

For det første, dette krever et absolutt brudd med Det demokratiske partiet og alle politiske krefter som jobber for å underordne arbeiderklassens kamp til kapitalistsystemet.

For det andre, arbeidere må avvise enhver form for politikk som søker å splitte arbeiderklassen langs nasjonale, hudfargebaserte eller kjønnsrelaterte skillelinjer. Kampen står ikke mellom «det hvite Amerika» og «det svarte Amerika», men mellom arbeiderklassen og det selskaps-finansielle oligarkiet.

For det tredje, klassekampen må utvides og forenes. Krisens logikk reiser nødvendigheten av at arbeidere forbereder en politisk generalstreik, gjennom etableringen av folkelige organisasjoner og komitéer, kontrollert av arbeidere, og uavhengig av de pro-kapitalistiske fagforeningene og -forbundene, og alle styringsklassens politiske partier.

For det fjerde, kampen for demokratiske rettigheter er uadskillelig fra kampen mot kapitalistsystemet. De mange former for sosiale protester over hele landet – spesielt demonstrasjonene mot politibrutalitet med deltakere av alle hudsjatteringer, og den voksende grunnplanbevegelsen mot de livtruende forlangender om gjenopptakelse av arbeidet – må forenes som en klassebevisst bevegelse mot kapitalisme.

For det femte, og mest kritisk av alt, amerikanske arbeidere må erkjenne at deres kamp i USA er del av en global bevegelse av arbeiderklassen, mot det internasjonale kapitalistsystemet. Arbeiderne i hvert et land, medregnet de i Kina og Russland, er deres klassebrødre og -søstre. Også de er i kamp mot deres kapitaliststyrere.

Ukene som kommer vil bli brukt av Socialist Equality Partys presidentkampanje for å mobilisere arbeiderklassen og ungdommen mot faren for diktatur.

Socialist Equality Party og World Socialist Web Site appellerer til alle de som er imot Trumps kupp om å trekke veksler på historiens lærdommer, erkjenne de veldig reelle politiske farene og ta beslutningen om å slåss imot.

Støtt og anvend Socialist Equality Partys presidentkampanje for å utvikle en forståelse av den nåværende krisen og nødvendigheten av revolusjonær sosialistisk politikk og retningsorienteringer. Sirkuler denne uttalelsen så bredt som mulig, for å bygge opp motstand mot Trumps Operasjon Diktatur.

Den amerikanske arbeiderklassen har makten til å forhindre Trumps konspirasjon. Men det krever et sosialistisk program og genuin revolusjonær ledelse.

Ikke vent passivt på at hendelsene utspiller seg. Hvis du forstår faren, gå til handling for å avverge den. Og den mest effektive handlingen leserne av World Socialist Web Site kan gjøre er å bli medlemmer av Socialist Equality Party og slåss for å få slutt på kapitalismen i USA og over hele verden.

Forfatterne anbefaler også:

Trumps coup d’état-valg

[25. september 2020]

Borgerkrig-valget

[10. september 2020]

Nei til amerikansk fascisme! Bygg en massebevegelse for å tvinge ut Trump!

[15. oktober 2019]

Palasskupp eller klassekamp: Den politiske krisen i Washington og arbeiderklassens strategi

[13. juni 2017]

Joseph Kishore og David North