Tidligere amerikansk fengselsvokter vitner at Assange vil bli behandlet som en «terrorist»: «krigen mot terror» kommer hjem

Av Thomas Scripps og Laura Tiernan
2 October 2020

Julian Assange vil bli forvart i ADX Colorado under de samme spesial-administrative tiltakene (SAMs) som brukes mot «terrorister», fortalte en tidligere amerikansk fengselsbetjent under den avsluttende uka av utleveringshøringer i saken USA mot Julian Assange, som har vært ført i Londons tinghus Old Bailey.

Maureen Baird, som i 27 år jobbet for Federal Bureau of Prisons, redegjorde for de marerittaktige betingelsene Assange vil møte dersom han blir utlevert og dømt i henhold til spionasjeloven, for journalistikk som avslørte amerikanske krigsforbrytelser i Irak og Afghanistan.

Baird snakket med førstehånds erfaring. Hun var fengselsvokter [Warden] ved Danbury Federal Correctional Institution (2009 til 2014), så vel som ved Metropolitan Correctional Center New York (2014 til 2016) og ved Communications Management Unit i Marion, Illinois, inntil hennes pensjonering.

Bairds vitnesbyrd gjorde det klart at Assange nå er offer for nettopp de antidemokratiske tiltakene for CIA-støttet tortur og rendition [o. anm.: benevnelsen som snarere utgjør regelrett kidnapping enn en juridisk utleveringsanmodning], som han som WikiLeaks-grunnlegger, forlegger og journalist så modig avslørte.

Amerikansk militærpoliti eskorterer en fange til hans celle ved Naval Base Guantanamo Bay. [Foto: Shane T. McCoy/US Marshals Service]

Det er «ekstremt sannsynlig» at Assange vil bli underlagt spesial-administrative tiltak (SAMs) på grunn av de nasjonale sikkerhetsrelaterte anklagene mot ham, fortalte Baird til forsvarets Edward Fitzgerald QC. Forøvring har US Assistant Attorney Gordon Kromberg, sjefaktor for den amerikanske føderale påtalemyndigheten, allerede uttalt offentlig at SAMs er et alternativ, i et uforlignelig trekk som Baird sa gjør SAMs «sannsynlig».

Baird var fengselsvokter ved New Yorks MCC for SAMs-fanger i innkvarteringsenheten «10-South» – et område med total isolering. Fangene tilbringer «23 til 24 timer per dag» alene i deres celler og tillates ikke å kommunisere med andre innsatte.

Kontakt med omverdenen er sterkt begrenset. «De er tillatt én telefonsamtale på en halvtime per måned, til et godkjent familiemedlem, eller to 15-minutters telefonsamtaler per måned.» Disse er «alltid overvåket av en FBI-agent», og samtalene må forespørres to uker i forveien, «for å ordne at en agent kan være tilgjengelig».

Hun beskrev den sadistiske «rekreasjonen» som SAMs-fanger blir tilbudt: «De har muligheten til å komme ut av deres egen celle og gå inn i ei annen innendørs celle ... I dette rommet er det ikke noe treningsutstyr i det hele tatt. Det er bare ei tom celle.»

Der hun avvise påstandene fra US Assistant Attorney Gordon Kromberg om at Assanges «rettigheter i henhold til Det første endringstillegget [The First Amendment]», inkludert tilgangen til «fritt tilgjengelig post», ville være beskyttet, sa Baird: «All post som kommer inn eller ut til alle SAMs-pålagte innsatte, er screenet før den ankommer mottakeren. Noen ganger kan det ta et par måneder, kanskje lenger tid, å få et brev ... enten det går ut eller kommer inn.»

Baird beskrev opprinnelsen til 10-South-enheten: «Den ble designet etter den 11. september [2001] og ble opprinnelig designet for innsatte som var i Guantanamo Bay… den utviklet seg til en spesialenhet for administrative tiltak (SAMs), men det var også mange påståtte terrorister i denne enheten.»

Baird vitnet at Assange etter en rettssak ville bli sendt til ADX Florence i Colorado, og var enig med denne anstaltens tidligere fengselsvokter Robert Wood at fengselet «ikke er bygget for menneskelighet».

Det eneste alternativet var fengsling i et føderalt medisinsk senter, men «du må nesten dø» for å bli innlagt.

Assange ville bli behandlet «på nøyaktig samme måte» som en terrorist, uttalte Baird, med SAMs-innsatte utsatt for de samme undertrykkende betingelsene uavhengig av om de ble forvart på MCC i New York, ADX Colorado eller Alexandria Interneringssenter i Virginia. «Dersom noen er i varetekt [forvaring] for terrorisme, og noen er inne for en annen type [lovbrudd mot] nasjonal sikkerhet, vil de alle bli utsatt for de samme tiltakene.»

SAMs-bestemmelser kan ikke endres eller lempes på noen måte: «SAMs er ikke skjønnsbaserte. Det kan ikke endres av en tilsynsperson eller noen i fengselsbyrået. SAMs er mer et direktiv ... det er ikke noe grått område».

Baird avviste Krombergs påstander om at fanger kan appellere til fengselsmyndighetene om at SAMs skal heves: «Saksbehandlere og enhetsledere har ingen myndighet til å gjøre noen endringer ... det er bare langt over deres lønnsnivå.»

Hun sa seg enig med den amerikanske forsvarsadvokaten Joel Sicklers vitnesbyrd om at «Mr. Assange kan potensielt tilbringe resten av livet i denne meget begrensende innkvarteringsenheten [H Unit], der han ville bli fratatt [dekning av] noen veldig grunnleggende menneskelige behov.» Dette ville inkludere ingen fysisk kontakt med familie eller venner. Innsatte opplever depresjon, angst, paranoia og psykotiske episoder, og selvmordsrisikoen er høy.

Under den en-og-en-halv times kryssutspørringen utfordret den amerikanske regjeringens advokat Clair Dobbin grovt Bairds vitnesbyrd om SAMs-fanger, med henvisning til påstander fra amerikanske påtalemyndigheter om at fanger kan anke for endringer av deres forvaringsbeordringer, inkludert via et «fire trinns» administrativt opprettingsprogram. Dette skal angivelig føre til at fanger får kontakt med andre innsatte, og blir inkludert i «gruppeterapi» og andre programmer.

Baird forklarte at slike appeller kanskje eksisterer «på papiret», men de lykkes aldri. Hun fortalte Fitzgerald under re-eksamineringen at beslutningen om å pålegge eller heve SAMs bare påhviler justisminister William Barr «i samråd med etterretningsbyråene», nemlig CIA.

På ettermiddagen la forsvarsvitnet Lindsay Lewis til mer bevis for å støtte Bairds poenger. Lewis var Abu Hamzas advokat i USA og vitnet om forholdene han møtte under SAMs og i ADX Firenze, hvor han soner en livstidsdom for terrorrelaterte anklager.

Hun forklarte at hennes klient, som har begge armene delvis amputert, hadde blitt utlevert av britiske og europeiske domstoler etter at amerikanske påtalemyndigheter indikerte at han ville motta en medisinsk evaluering for å bestemme hans forvaringssted, som var antatt å ekskludere ADX – «de villedet domstolen». Hamza er nå stort sett «etterlatt alene», etter å ha hatt daglige pleierbesøk da han var arrestert i Storbritannia.

Etter vitnet Lewis’ syn ville Assange «nesten helt sikkert» bli plassert under SAMs i ADX, av nasjonale sikkerhetsgrunner.

Under disse betingelsene kan han, basert på hennes erfaringer, forvente «isolasjon», «ekstrem mangel på medisinsk behandling» og «ekstreme» begrensninger i sin kontakt med omverdenen. Hun sa at SAMs «ødelegger forholdet mellom familier». Hun fortalte retten, at så vidt hun visste «er det ikke en eneste offentlig studie av isolert forvaring [under slike omstendigheter] der ikke-frivillig innesperring i mer enn ti dager ikke har gitt negative psykiske konsekvenser».

Under kryssutspørring avslørte Lewis påtalemyndighetens argument at om at den dømte terroristen Wadih el-Hage ble tillatt plassert med en annen fange, som en åpenbar forvrengning som angivelig skulle bevise at SAMs-restriksjoner var modifiserbare. Hun forklarte at El-Hage tilbrakte femten måneder i isolasjon før rettssaken, ble tillatt å køyes med en annen fange i noen måneder før hans rettssak i 2001 og har vært holdt i isolasjon siden han ble domfelt.

Lewis’ egen klient Hamza fikk ved en anledning SAMs pålagt igjen for ett år, fordi han i et brev til en godkjent kontakt ba om at hans kjærlighet til hans ett-år-gamle barnebarn måtte videreformidles – fengselet sa at dette brøt forbudet mot kommunisering med ikke-godkjente individer. I en karakteristisk obskøn og grusom kommentar spurte aktoratets Dobbin, som respons, om vitnet var klar over at «ei rekke av Hamzas-familiemedlemmer har vært impliserte i ganske alvorlig kriminalitet».

Ved rettsforhandlingens avslutning aksepterte Baraitser en ansøkning fra forsvaret om å opprettholde anonymiteten for to av deres vitner. Begge vitnene jobbet for UC Global – det spanske overvåkingsforetaket som besørget sikkerheten ved den ekvadorianske London-ambassaden der Assange hevdet politisk asyl i syv år – og skulle gi vitnesbyrd for at foretakets eier David Morales, sendte opptak av Assanges private samtaler til de amerikanske etterretningsagenturene, og vurderte planer om å kidnappe eller forgifte ham.

Disse vitnene vitner også anonymt i en relatert pågående spansk rettssak mot UC Global. De har søkt anonymitet av frykt for represalier, enten fra Morales – som har tilknytninger til hæren og ble funnet å ha ladde, anonymiserte skytevåpen hjemme hos seg – eller fra hans amerikanske assosierte.

Påtalemyndigheten antydet at de ville akseptere at UC Globales vitnesbyrd ble lest inn i bevisdokumentasjonen uten utfordring, på grunnlag av at de anser vitnesbyrdet som «helt irrelevant». James Lewis QC, advokat for den amerikanske regjeringen, hevdet i et språk som stinket av CIA, at det var en «kinesisk mur mellom påtalemyndigheten og andre instanser som måtte ha kommet i berøring av, uten å bekrefte eller benekte om de har eller ikke, noen etterretning, eller annet materiale.»

Høringen var satt til å fortsette på onsdag.

Forfatterne anbefaler også:

I amerikanske fengsler står Assange overfor en skjebne «verre enn døden», ble retten fortalt av vitner

[30. september 2020]