Kampen om Høyesterett utdyper den politiske krisen som omgir det amerikanske valget

Av Patrick Martin
22 September 2020

Dødsfallet til høyesterettsdommer Ruth Bader Ginsburg, det eldste medlem av Høyesterett innordnet med Det demokratiske partiet, har forverret de politiske konfliktene i USA, der nå president Trump og Mitch McConnell, Republikanernes majoritetsleder i Senatet, truer med å få fylt den ledige dommerplassen med en ultrahøyre-nominert før valget den 3. november.

Trump kunngjorde på lørdag at han ville nominere en kvinnelig jurist til det åpne setet i Høyesterett, med henvisning til mulige valg av to ultrahøyre-katolikker som er velkjente opponenter til Roe vs. Wade-beslutningen som legaliserte abort: Dommer Amy Coney Barrett fra Indiana og dommer Barbara Lagoa fra Florida, som er kubansk-amerikaner.

Offisielle embetsrepresentanter i Det hvite hus indikerte at en nominering kunne finne sted med ekstraordinær hastighet, så tidlig som onsdag, for å imøtekomme ei tidslinje for høringer for Senatets justiskomité og en senatdebatt og avstemmingsbekreftelse før valgdagen.

Demokrater klaget over McConnells blatante politiske kynisme, som i 2016 til-og-med blokkerte en høring om president Barack Obamas nominering av Merrick Garland for å fylle den ledige plassen skapt av Antonin Scalias plutselige død, som var lederen for Høyesteretts høyreblokk.

Senatets majoritetsleder Mitch McConnell fra Kentucky går til senatgulvet 14. september 2020 på Capitol Hill i Washington. [Foto: AP Photo/Jacquelyn Martin]

For fire år siden blåste McConnell seg opp med at det amerikanske folket hadde retten til å beslutte om å få fylt den ledige stillingen gjennom sine stemmer i presidentvalget, som da var ni måneder unna. Nå, med bare seks uker før valgdagen, og etter at forhåndsstemmer og post-stemming allerede har startet, presser han på for en øyeblikkelig senatsbekreftelse av en Trump-kandidat, og ad undas med folkets formening.

Det er flere hensyn involvert i pådrivet for å få fylt den ledige plassen etter Ginsburg så raskt som mulig. Trump og McConnell kalkulerer med utsiktene til å sikre et ultrahøyre-flertall, med 6 mot 3 på dommerbenken, som sannsynligvis tilstrekkelig til å reversere Roe vs. Wade-beslutningen, som kan få mobilisert kristenfundamentalistiske velgere bak en republikansk valgkampanje som har mistet vind i seilene.

Trump ligger etter Demokraten Joe Biden på de fleste meningsmålinger, både nasjonalt og i de viktigste «slagmark»-delstatene som vil avgjøre konkurransen i valgkollegiet [Electoral College]. Wall Street og mye av foretaks-Amerika har kastet sin støtte inn bak Biden, som har samlet inn mye mer kampanjecash enn Trump og dominerer kringkastningskanalene akkurat når den tidlige avstemmingen begynner i mange delstater.

Senatets Republikanere står også i fare for å miste deres knappe flertall på tre-stemmeberettigede i det øvre kammeret, med sittende Republikanere etter på meningsmålingene i Arizona, Colorado, Iowa, North Carolina og Maine, og bare så vidt foran i et halvt dusin andre delstater, mens bare én Demokrat er i seriøs fare, i Alabama.

Høyesteretts sammensetning kan komme til å spille en vesentlig rolle i å avgjøre tvister som kan oppstå fra selve valget. Et høyreorientert flertall med 6 mot 3 ville være en langt mer gunstig arena for Trump, dersom han utfordrer post-innsendte stemmesedler, eller skulle ty til noen annen juridisk innsats, modellert etter Bush vs. Gore-beslutningen i 2000, om å stenge ned stemmetellingen og få seg selv kåret som valgets vinner.

Det har allerede blitt reist mer enn 200 føderale søksmål om forskjellige aspekter av valget i 45 delstater, og det er allment forventet at noen av disse saksanliggendene vil komme til Høyesterett for rettsbeslutning før den 3. november. «Vi kan ikke la valgdagen komme og gå, med en 4-4-domstol,» sa republikanersenatoren Ted Cruz fra Texas. «Vi risikerer en konstitusjonell krise.»

I tillegg, bare to uker etter valget skal Høyesterett høre en utfordring mot Affordable Care Act – loven om overkommelig helsetjenester [den såkalte ‘Obama-care’-loven] – fremmet av ei gruppe statsadvokater fra republikanerstyrte delstater. Dersom Ginsburg blir erstattet av en konservativ høyesterettsdommer, kan 5-4-rettsbeslutningen som i 2012 opprettholdt konstitusjonaliteten av Obamacare gjerne bli veltet.

Den reaksjonære og antidemokratiske karakteren av Trump-McConnell-forsøket på å etablere Høyesteretts ubestridte høyreorientering har skapt et utbredt folkelig ramaskrik. Tusenvis av mennesker strømmet til Capitol Hill i Washington for å gi utrykk for deres sorg over Ginsburgs borgang, og meningsmålingene viser overveldende offentlig motstand mot at Trump skulle nominere noen til en livstidsposisjon på dommerbenken før valget, der han gjerne kan bli stemt ut av embetet.

Responsen fra Det demokratiske partiets lederskap i Washington er imidlertid en kombinasjon av feighet og impotens. De hytter med knyttnevene mot Trump, men de er langt mer redde for konsekvensene av enhver direkte appel til folkelig fiendtlighet mot denne forhatte høyreorienterte regjeringen.

Denne holdningen fant uttrykk i en ganske uvanlig pressekonferanse på søndag kveld, holdt av Senatets minoritetsleder Charles Schumer og kongressrepresentant Alexandria Ocasio-Cortez. «Senatoren fra Wall Street», som Schumer er kjent som, og den selverklærte demokratiske sosialisten Ocasio-Cortez, hadde aldri før gjort felles sak.

De kom sammen for å fordømme McConnells plan om å avholde en bekreftelsesavstemming om Trumps kandidat for å fylle den ledige plassen etter Ginsburg, og advarte for en massiv trussel mot det amerikanske folks grunnleggende rettigheter. Trump ville utnevne en dommer forpliktet til å velte reproduksjonsrettigheter [dvs. abortbestemmelsen], arbeidslivsrettigheter, borgerrettigheter, stemmerettigheter, LGBTQ-personers rettigheter, inkludert homofilt ekteskap, og skru klokka tilbake, erklærte de.

Alt dette er helt sant, men det de to Demokratene faktisk foreslo å gjøre med det var ... ingenting. De oppfordret de som så på til å ringe inn, skrive og sende e-poster til deres senatorer, spesielt republikanske senatorer i omstridte delstater.

McConnell befaler et 53-47-flertall i Senatet, og to Republikanere har allerede kunngjort deres motstand mot en bekreftelsesavstemming før valget. «Vi trenger bare to senatorer til,» sa Schumer. «Vi må fortelle Mitch McConnell at han leker med ilden,» la Ocasio-Cortez til.

«Hvis lederen McConnell og senatrepublikanerne går videre med dette, da er ingenting av bordet for neste år,» sa Schumer. «Ingenting er av bordet.» Denne svadaen er avslørende. Schumer truer med konsekvenser i 2021, og innrømmer effektivt sett at ingenting kan gjøres før valget og insettingen av en ny Kongress og president, bortsett fra å appellere til en håndfull «overtalbare» republikanske senatorer.

Dersom Demokratene meldte en appell om en massedemonstrasjon i Washington for å motsette seg Trump-McConnell-forsøket på å fylle den ledige høyesterettsplassen før valget, vet de meget vel at mengder av folke ville stille. Det er selvfølgelig nettopp hvorfor de ikke gjør det. De er langt mer redde for de sosiale kreftene som ville bli utløst av en slik appell enn for ethvert angrep Trump og Republikanerne skulle gjøre mot arbeidende menneskers demokratiske rettigheter.

Spesielt signifikant er den underdanige rollen til Ocasio-Cortez, som er medlem av De demokratiske sosialister i Amerika, som har vært glorifisert av pseudovenstre-gruppene som et bevis på at deres politikk for å få skjøvet Det demokratiske partiet mot venstre kan transformere dette høyreorienterte kapitalistpartiet om til et redskap for progressiv sosial endring.

En reporter spurte Ocasio-Cortez om riksrettstiltale [‘impeachment’] av Trump for andre gang, i et forsøk på å få blokkert Senatets bekreftelsesavstemming (under Senatets reglement fremtvinger en riksrettstiltale fra Representantenes hus en Senat-rettssak, som tar presedens før alle andre gjøremål). Hun svarte ydmykt at impeachment er «opp til det demokratiske lederskapet», dvs. Nancy Pelosi og Steny Hoyer, begge hårdnakkede forsvarere av big business og det amerikanske politiske etablissementet.

Demokratenes opptreden har vært så ynkelig at selv en av deres vanlige medieklakører, CNNs juridiske analytiker Jeffrey Toobin, var forferdet. Han kommenterte søndag kveld at, selv om Demokratene skulle få kontroll over Senatet og innta Det hvite hus, er spørsmålet: «Vil de fremdeles være McConnells patsies?» Det har vært deres rolle siden Trump tiltrådte, vedgikk han.

Schumers og Ocasio-Cortez’ opplisting av rettighetene som ville være truet skulle Trump få anledning til å gå frem med sin tredje nominering av en høyesterettsdommer, understreker bare det amerikanske demokratiets ekstremt svekkede karakter. Hvordan er det mulig at rettighetene til titalls millioner mennesker – arbeidere, svarte, homofile, kvinner, innvandrere – kan bli truet av én dommer, eller to senatorer, eller til-og-med en president?

Disse hevdvunne rettighetene ble tilkjempet i kamper utført over mange tiår, som involverte millioner på millioner av arbeidende mennesker. Nå innrømmer demokratene likevel at de henger i en tynn tråd.

Trumps og McConnells blatante bestrebelser for å rigge Høyesterett understreker det amerikanske demokratiets bedragerske karakter. Trump selv innehar Det hvite hus bare på grunn av det antidemokratiske systemet med valgkollegiet [Electoral College], etter å ha tapt valgbefolkningens avstemming med mer enn tre millioner.

Senatet er i seg selv gjenomgående antidemokratisk, der California (med nesten 40 millioner innbyggere) og Wyoming (med en befolkning under 600 000) begge har to senatorer hver. McConnells Republikanere har et 53-47-flertall i Senatet, men republikanske senatorer representerer knapt 40 prosent av den amerikanske befolkningen.

Og så er det Høyesteretten selv: Ni ikke-valgte dommere som har seter for livstid, alle fra overklasse Ivy League-universiteter, alle valgt gjennom en prosess som forsikrer at hver eneste én er en hårdnakket forsvarer av kapitalistsystemet og amerikansk imperialisme.

Intensiteten i konflikten som raser innen den amerikanske styringseliten, og de åpne angrepene på demokratiske prinsipper og konstitusjonell legalitet, spesielt fra Trump, har til-og-med ført til at borgerlige mediekommentatorer uttrykker bekymring. Derfor skrev Dan Balz i Washington Post på søndag: «Avhengig av valgresultatet, og av løsningen på hvem som fyller Ginsburg-setet, kan slaget lett utvides til en enda mer ladet debatt om hvorvidt Høyesterett taler for, og representerer synspunkter fra et flertall av amerikanerne, eller til-og-med om det demokratiske styresettet i bredere grad har blitt udemokratisk.»

Underliggende for oppløsingen av det amerikanske demokratiet er den dypere sosiale krisen. Titalls millioner er uten arbeid som resultat av pandemien, som har smittet syv millioner og drept 200 000 amerikanere. Én million mennesker står overfor nært forestående utkastelse. Millioner har blitt avskåret fra de utvidede føderale ledigshetsytelsene og konfronterer en fullstendig avskjæring av all inntektsstøtte.

Ingen av de to kapitalistpartiene taler for de arbeidende menneskene som er det store flertallet av befolkningen. Demokratene hyller fagforeningene, storselskapenes korrupte industripoliti, som om de representerte arbeidende mennesker. Trump slår fra seg det påskuddet og tilbyr seg selv som en amerikansk Führer som angivelig vil ivareta interessene til arbeidende mennesker ved å føre økonomisk krigføring mot Kina, Mexico og Europa.

Alternativet for arbeiderklassen er å slåss mot den reelle kilden til alle angrepene på arbeidsplasser, levestandarder og demokratiske rettigheter – det kapitalistiske profittsystemet. Dette betyr et brudd med det kapitalistiske to-parti-systemet og byggingen av en uavhengig politisk massebevegelse av arbeidere, for å slåss for et sosialistisk program. Det er den politiske orienteringen promoterert av Socialist Equality Party og våre kandidater for president og visepresident i 2020, Joseph Kishore og Norissa Santa Cruz.