Tegn til fremvoksende krise i økonomien og finanssystemet

Av Nick Beams
26 August 2020

Mens Wall Street fortsetter å stige til rekordhøyder – Apple har doblet selskpets markedsverdi fra 1 til 2 billioner dollar på bare to år, og børsindeksen S&P 500 har økt 50 prosent siden krisen i midten av mars – er det klare indikasjoner på en krisesituasjon under oppbygging både i realøkonomien og i finanssystemet.

I forrige uke rapporterte Financial Times at mens markedet var på en rekordhøyde hadde «selskapsnøden» i USA aldri vært verre, med «storselskaper som innmeldte konkurs» i en rekordtakt, som var satt til å overstige nivåene nådd i kjølvannet av 2008-finanskrisen.

Per den 17. august hadde inneværende år rekordantallet 45 selskaper, hvert av dem med eiendeler på over $ 1 milliard, meldt konkurs og søkt amerikansk lovs Chapter 11 for avvikling, sammenlignet med 38 i samme periode i 2009, og mer enn det dobbelte av antallet på 19 storselskaper i den sammenlignbare perioden av fjoråret.

FT rapporterte at totalt 157 selskaper med eiendeler på over $ 50 millioner har innmeldt konkurs, og med mange flere forventet å komme.

Ben Schlafman, direktør for operasjoner ved New Generation Research, som sporer og dokumenterer konkursinnmeldinger, sa til avisa: «Vi er i førsteomgangen av denne konkurssyklusen. Det vil bre seg langt, på tvers av bransjer, når vi kommer dypere inn i krisen.»

«Det smerter meg å si det, men konkurs er en vekstnæring i Amerika.»

Robert Reich, arbeidsminister i Clinton-administrasjonen, sa at det å kutte av de $ 600 per uke i føderal arbeidsledighetstrygd ville presse titalls millioner ut i fattigdom, eller i dens umiddelbare nærhet.

«De vil ikke ha penger til å kunne kjøpe varer og tjenester, for milliarder av dollar. Som resultat vil hele økonomien lide. Småbedrifter vil fortsette å lide mest, fordi de allerede er i usikkert terreng.»

Goldman Sachs har sagt at de forventer at av de 22 millioner arbeiderne som ble skrelt av lønningslistene under pandemiens første bølge, vil nesten en fjerdedel bli permanent økset. I et forskningsnotat publisert på fredag, og rapportert på [næringslivskanalen] Bloomberg, sa Goldman Sachs-økonomen Joseph Briggs at mens det var en tilbakevending til arbeid av midlertidig permitterte «antyder andre mønstre at utsiktene til gjeninnsettelser av midlertidig permitterte arbeidere begynte å bli dårligere i juli», og at anslagsvis 2 millioner arbeidere kan forventes å være arbeidsledige langt inn i neste år.

Der Financial Times rapporterte om situasjonen i Storbritannia meldte næringslivsavisa at foretak innen bransjene regnskap, juridisk rådgivning og bankinvestering forberedte seg på ei ny bølge av nød og lidelse til høsten, da de offentlige låneprogrammene utløper.

Den ledende konkursadvokaten Mark Phillips uttalte: «Det er en serie kriser som truer. Hele den store bølga av insolvenser har ikke engang startet enda.»

Finans- og regnskapsforetak har vært involvert i bestrebelser for å bistå selskaper med restruktureringen av deres gjeld og fremskaffe kapital for å unngå en kollaps.

«Men avviklingen av statlige støtteordninger forventes å utløse et stort antall konkurssaker, etterhvert som mange av disse selskapene går tomme for cash,» meldte FT.

I de store industrisentrene i Europa fryktes det at etter det som ble beskrevet som tilbakespretten fra vårens kraftige økonomiske sammentrekning, begynner hastigheten i gjenvinningen nå å avta.

Det var en økning på 22,5 prosent i industriproduksjon over hele eurosonen i månedene mai og juni, men dette var ikke nok til å kompensere for fallet på 28 prosent under pandemiens to første måneder. Den tyske sentralbanken har rapportert at produsentene i euro-området i juli fremdeles bare opererte på 72 prosent av kapasiteten, sammenlignet med deres langtidige gjennomsnitt på 80 prosent.

Bilproduksjonsindustrien, som utgjør en essensiell del av den tyske økonomien, har vært hardt rammet, med spådommer om at det globale bilsalget inneværende år vil falle til 69 millioner enheter, sammenlignet med 88 millioner i 2019. Toppsjefen for Audi har sagt at han ikke forventer at nivåene for bilproduksjon vil være tilbake til nivået før krisen før tidligst 2022 eller 2023.

Men selv disse spådommene kan bli feid av banen i møte med det som helt klart er en gjenoppblomstring av pandemien. I USA fortsetter den å rase ut av kontroll, mens det i Europa er kraftige økninger i antallet infeksjoner på grunn av regjeringenes pådriv for gjenopptakelse av arbeid, og bestrebelsene for å få gjenåpnet skoler.

Bare for sist fredag ble det i Spania rapporterte 8 000 nye Covid-19-infeksjoner, og om stigende infeksjonsrate over hele regionen. I Tyskland meldte Instituttet Robert Koch, landets sentrale folkehelseorganisasjon, at infeksjonene på syv dager hadde steget kraftig i alle landets 16 regioner, og beskrev situasjonen som «alarmerende».

Antallet infeksjoner har skutt opp igjen i Sør-Korea, et av verdens største industri- og produksjonssentre, med ytterligere 397 nye tilfeller rapportert på søndag, det høyeste antallet siden begynnelsen av mars.

«Tilfeller øker i 17 byer og provinser over hele nasjonen, og vi grenser nå til et enormt landsomfattende utbrudd,» sa sjefen for landets Sentre for sykdomskontroll og forebygging, Jung Eun-kyeong, under en nyhetsorientering på søndag.

Midt under denne bølga av sykdom og økonomisk ødeleggelse har markedene fortsatt å stige. Men det er en økende frykt for at betingelsene brygger for en vesentlig finanskrise. Markedsstigningen har bygget opp under kursoppsvinget for teknologiaksjer, som utgjør en vesentlig komponent av S&P 500-indeksens vekst, fremfor alt på grunn av Feds tilførsel av billige penger.

Én indikasjon på innvirkningen av Feds intervensjon, med pumping av rundt $ 3 billioner inn i finanssystemet, er senking av avkastningen på amerikanske statsobligasjoner som konsekvens av sentralbankens oppkjøp av statsgjeld.

Avkastningen på statsobligasjoner med 10-år-løpetid, standardmålet [‘benchmark’] for både amerikanske og globale finansmarkeder, er nå på rundt 0,6 prosent, et helt prosentpoeng under februar-nivået. Der nå avkastningen på statsgjeld totalt sett gir negativ avkastning når inflasjonen tas med i betraktningen, har dette underbygget en dreining til aksjemarkedet, gull og selskapsgjeld. Dette søket etter positiv avkastning har utløst det som har blitt kalt et «everything rally» [oppsving for alt mulig].

Men markedsveksten hviler på veldig skøre fundamenter, som det ble vist i forrige uke da referatet fra Feds juli-møte ble offentliggjort, som sendte en gysning gjennom Wall Street.

Stikk i strid med mange av forventningene i markedet viste referatet at Fed fremdeles ikke hadde bestemt seg for en «fremtidig veilednings»-politikk, det vil si faste garantier for at det ikke vil bli noen innstramming av pengepolitikken inn i en ikke-bestemt fremtid, inkludert noen forpliktelse til å kjøpe opp obligasjoner for å få satt et tak på obligasjonsavkastningene.

Med den amerikanske regjeringen som skal utstede flere obligasjoner for å finansiere sin gjeld, anses et slikt tiltak i noen kretser som nødvendig for å sikre at det økte tilbudet av obligasjoner ikke fører til et prisfall og en derav følgende stigning i avkastningsratene.

En Bloomberg-artikkel kommenterte den massive frakoblingen mellom den underliggende økonomien og aksjemarkedet, og bemerket: «Hvilken som helst av alle de overhengende farene kan bringe den historiske oppgangen for amerikanske aksjer til en skrikende bråstopp.» Disse omfatter konflikten om gjenåpning av skoler, november-valget, konfliktene med Kina, eller innvirkningene av USAs pengepolitikk.

Så er det anliggendet om den massive økningen av selskapsgjeld – mer enn $ 1,6 billioner i løpet av de siste månedene. Omfanget av gjeldsberget er av et slikt format at Bloomberg rapporterte en analyse utført av deres etterretningsenhet som åpenbarte at gjennomsnittsforetaket som var gradert til under investeringsanbefaling (eller søppel-rangerte foretak; junk-rated) hadde gjeldsnivåer relatert til inntjening som var så høye ved midten av året at det ville ha utløst bankregulatorers advarsler hadde dette skjedd for noen år tilbake.

Men, bemerket artikkelen, regulatorene hadde droppet den slags advarsler, som for noen år siden bare hadde vært gjeldende for noen få selskaper, som i dag «kunne gjøres gjeldende for mange flere».

Gull har også vært del av «the everything rally» – en prisstigning frembrakt av jakta på profitt, ettersom metallets pris når rekordhøyder og en underliggende usikkerhet om det globale monetære systemets stabilitet der billioner av dollar skapes ved sentralbankers trykk på en dataknapp.

Gullprisen, som har vært på vei oppover, er svært ustabil, og derfor kan en plutselig dreining nedad være en ytterligere faktor som kan utløse et kollaps av den globale finansens korthus.