Demokratene nominerer Biden i tom fremvisning av politisk reaksjon

22 August 2020

Den demokratiske nasjonalkonvensjonen (DNC) konkluderte torsdag kveld med den formelle aksepten av partiets presidentnominering av tidligere visepresident Joe Biden, etter en siste to-timers sesjon som var full av tomme klisjéer, hul retorikk og kvalmende uoppriktighet.

Stemningen på torsdag hadde mer preg av en religiøs vekkelse enn et politisk stevne. Det ble kontinuerlig lagt vekt på Bidens personlige moralske overlegenheten sammenlignet med Trump, ledsaget av stadig mer klissete ekle bekjennelser om Bidens angivelig dype bekymring for barn, og praktisk talt alle som krysser han vei. Én tidligere offisiell embetsfunksjonær i Det hvite hus omtalte Bidens «empatiferdigheter», en formulering som påminner den gamle morsomheten: «Oppriktighet – får du forfalska dét, da har du gjort det.»

Den blanke forakten for befolkningens og seerpublikummets intelligens ble oppsummert av Bidens aksepttale. Hans taleskribenter syntes å ha forsøkt å stappe alt av mulig banale klisjéer inn i en 20-minutters tale.

Han kjørte gjennom ei handleliste av løfter, fra klimaendringer til rasisme til studentgjeld, ingen av dem som Det demokratiske partiet har den aller minste hensikt faktisk å gjennomføre. Bare to fraser hadde noen reell mening.

Biden forsikret Wall Street og milliardærene: «Jeg er ikke ute etter å straffe noen.» Dette sendte en melding til finansaristokratiet om at selv om kandidaten er tvunget til å gjøre demagogiske angrep på de velstående for valgformål, vil ikke disse få noen varige konsekvenser. «Ingenting vil forandre seg» for de superrike, sa han på et Wall Street fundraiser-event i fjor, og dét løftet vil han holde hellig.

Forøvrig fordømte den tidligere visepresidenten Trump for å være for myk på Russland, og truet med å stille Vladimir Putin til ansvar for angivelig å ha betalt dusører til Taliban-krigere som angrep amerikanske tropper i Afghanistan. Denne falske beretningen er bare den siste fabrikasjonen fra New York Times i avisas fire-år-lange kampanje for å provosere frem en amerikansk krig med Russland.

Tonen for nasjonalkonvensjonens siste dag ble satt av rapporten torsdag ettermiddag om at ei gruppe av 73 tidligere offisielle representanter for nasjonal sikkerhet, fra fire forskjellige Republikaner-administrasjoner støtter Biden og fordømmer Trump, i et åpent brev som skal publiseres i Wall Street Journal. Lista inkluderer ei rad av militarister og politi-stat-operatører som er ansvarlige for millioner av menneskers død, i Latin-Amerika, Afrika, Midtøsten og Sentral-Asia.

Blant de mest prominente, og mest fortjente for tiltaler for krigsforbrytelser, som nå støtter Biden er:

• John Negroponte, med en blodig historikk fra contras-terrorkrigen mot Nicaragua på 1980-tallet og til 2000-tallets Irak-okkupasjon;

• Colin Powell, styreleder for de felles stabssjefene under 1991-krigen i Persibukta, og utenriksminister under Irak-krigen i 2003, der han spilte en sentral rolle i berettigelsen av en krig basert på løgner;

• Michael Hayden, tidligere direktør for signaletterretningsagenturet National Security Agency og senere CIA-direktør, som hadde tilsyn med CIA-torturprogrammer og innenlandsk spionering;

• Robert Blackwill, visedirektør for Det nasjonale sikkerhetsrådet (NSC), med ansvar for Irak-krigspolitikken i 2003 og 2004;

• Michael Leiter, direktør for National Counterterrorism Center under Bush den yngre; og

• William Webster, direktør for det føderale politiet FBI under Reagan, og CIA under Bush den eldre.

Støtten fra disse tidligere lederne av militær-etterretningsapparatet understreker bare den virkelige karakteren av konflikten mellom Det demokratiske og Det republikanske partiet – den amerikanske styringselitens to politiske tvilling-instrumenter.

Demokratene opponerer imot Trump, ikke på grunn av hans skattekutt for milliardærer, eller for hans angrep på demokratiske rettigheter og rettighetene til immigranter og flyktninger, men snarere på grunn av forskjeller i utenrikspolitikken knyttet til Midtøsten, og spesielt til Russland. En innkommende Biden-administrasjon ville umiddelbart adoptere en enda mer provoserende og aggressiv antiRussland-politikk.

Dette ble understreket i det ene segmentet etter det andre på den siste dagens program, som førte opp til Bidens aksepttale, med militærveteraner og Republikanere brakt frem for å tale i videosegmenter. Den mest skingrende pro-krig-meldingen kom fra senator Tammy Duckworth, som fordømte Trump som «coward in chief» [sjef-feigingen] for hans angivelige kapitulering for Putin over dusørene.

Hva angår innenrikspolitikk sa Ted Kaufman, Bidens stabsjef og hans nærmeste politiske medarbeider, som nå skal lede overgangsteamet som forbereder en fremtidig Biden-administrasjon, til Wall Street Journal på onsdag at det stigende underskuddet i det føderale budsjettet ville gjøre ambisiøse utgiftsprogrammer umulige. Han sa: «Når vi kommer inn, da vil spiskammeret være tomt. ... Når du ser hva Trump har gjort med underskuddet ... glem Covid-19, alle underskuddene han bygde med de utrolige skattelettelsene. Så vi kommer til å være sterkt begrenset.»

Henvisningen til hva «Trump har gjort» er et bedrageri, siden både Demokratene og Republikanerne, på et nesten enstemmig grunnlag, ga deres godkjenning i mars av redningspakka til Wall Street på flere billioner dollar. Koronaviruspandemien – som er et resultat av styringsklassens politikk, og har ført til en sosial og økonomisk katastrofe for den amerikanske befolkningen – har blitt benyttet av styringseliten som anledning til å plyndre den offentlige statskassa. Og det er arbeiderklassen som skal bli tvunget til å betale.

Til tross for påstander fra Bernie Sanders om at Biden kunne bli den mest progressive presidenten siden Franklin Roosevelt, ble den faktiske politiske orienteringen til en fremtidig Biden-administrasjon signalisert av milliardæren Michael Bloombergs opptreden, som holdt den siste talen før Biden selv ble introdusert, der han pøste hån over Trump som en elendig forretningsmann og en inkompetent manager. Det er milliardærene og militær-etterretningsapparatet, ikke politiske sjarlataner som Sanders, som vil anvise retning [‘call the shots’] dersom Demokratene vinner Det hvite hus.

Neste uke vil bringe ultra-høyre raljeringene fra Det republikanske partiet og Trumps Hvite hus til åpent skue. Det demokratiske partiet maskerer seg som arbeidernes venn, samtidig som partiet går selskapselitens budærender; Det republikanske partiet, under Trumps ledelse, jobber for å utvikle en fascistbevegelse. Begge partiene er arbeiderklassens fiender, som må utvikle og bygge et uavhengig revolusjonært alternativ.

Patrick Martin