Russisk opposisjonsleder Alexei Navalnyj sykehusinnlagt, samtidig med utdypende krise i Hviterussland

Av Clara Weiss
22 August 2020

Alexei Navalny, lederen for den pro-vestlige opposisjonen i Russland, ble torsdag innlagt på sykehus i en kritisk tilstand.

Navalnyj ble angivelig syk mens han var ombord på en kommersiell flyvning fra Tomsk til Moskva. Etter en nødlanding ble han brakt til et sykehus i Omsk. Legene som behandler ham har foreløpig ikke fastslått noen diagnose, men hans støttespillere og familie hevder han ble forgiftet av en kopp te fortært i Tomsk. I skrivende tidspunkt [torsdag kveld] er Navalnyj i kritisk, men stabil tilstand. Han ble satt på ventilator og er i koma. Det er ikke klart om hans koma var resultat av tilstanden eller om den var medisinsk indusert.

Alexei Navalny

Russiske medier melder at flere representanter for FSB så vel som påtalemyndighetene var stasjonert utenfor hans rom. Hans assistent Kira Jarmysj, som reiste med ham, sa at han bare hadde fortært en kopp te på flyplassen den dagen, og uttalte at hun var «overbevist» om at teen hadde vært forgiftet.

Navalnyjs personlige lege og hans familie har fra begynnelsen av sagt de vil ha ham overført til et sykehus i Europa. Kreml har tilbudt seg å bistå med overføringen.

Bare timer etter at nyheten om hans sykehusinnleggelse brøt tilbød den franske presidenten Emmanuel Macron Navalnyj både medisinsk hjelp og politisk asyl. Den tyske forbundskansleren Angela Merkel erklærte på samme måte at hun var «dypt rystet» av nyhetene. Ifølge Der Spiegel forlot et tysk fly allerede torsdag kveld Berlin til Russland for å overføre Navalny til en tysk klinikk. EUs høye representant Josep Borrell krevde på Twitter at «de ansvarlige må stilles til ansvar».

Selv om det ikke engang er bekreftet at Navalnyj ble forgiftet funderte Masha Gessen, en ledende skikkelse i antiPutin-kampanjen i USA, i New Yorker: «Hvorfor myrde Navalny nå?» Hun bemerket at det enten kan ha vært «en ivrig selvutnevnt Kreml-hevner som slo til, uten å være gitt eksplisitt autoritet», eller at Kreml var livredd for protestene i Hviterussland, og prøvde å beskytte seg «ved å drepe den presumtive lederen for opprøret som kommer».

Mens han av vestlige medier blir fremstilt som en forsvarer av «demokrati» mot Putin-regimet er Navalnyj i virkeligheten en høyreekstrem operatør som opprettholder tette bånd til USA, deler av den russiske eliten og til landets ytterste høyre. I 2010 deltok Navalnyj på Yales «World Fellowship»-program, som også har trent flere skikkelser som spilte nøkkelroller i den ukrainske oransjerevolusjonen i 2004 og det pro-vestlige kuppet i Kiev i 2014. Han har deltatt flere ganger i marsjer arrangert av Russlands ytterste høyre.

Navalnyj er også kjent for å ha bånd til deler av oligarkiet og til Kreml og statsapparatet. Én kommentar i Nezavisimaya Gazeta bemerket at «Navalnyj ikke er ubeleilig for Kreml, men for individuelle figurer». Artikkelen påpekte at mange av hans avsløringer av korrupsjon, forbrytelser og personlige formuer hos politikere og embetsfunksjonærer, bar preg av dossierene som den russiske hemmelige tjenesten sammenstiller om dens reelle og potensielle motstandere, og antydet at de kan ha vært lekket til ham fra innsiden av statsapparatet.

Navalnyjs sykehusinnleggelse kommer midt under en opptrappende krise rundt protestene og massestreikene i Hviterussland, som har rystet Lukasjenko-regimet. Bevegelsen har provosert frem enorme bekymringer i borgerskapet over hele Europa og i Russland, for at streikene kan komme ut av kontroll og spre seg til andre land. Samtidig har krisen økt de geopolitiske spenningene i en region som har blitt det viktigste oppmarsjområdet for de NATO-ledede krigsforberedelsene mot Russland.

I et ekstraordinært toppmøte på onsdag inntok EU offentlig side for opposisjonen mot Lukasjenko, og krevde at hans regjeringen skulle sette i gang forhandlinger med dens opponenter. Lukasjenko har imidlertid avvist flere tilbud fra opposisjonen om å innlede forhandlinger. På torsdag startet han en kriminaletterforskning av opposisjonens Koordineringsråd, og beskyldte det for et «forsøk på å gripe makten.»

Navalnyj har prominent støttet opposisjonen i Hviterussland, og har fokusert mesteparten av sin dekning og sine publikasjoner de siste ukene på utviklingen i landet. Uansett hva som faktisk førte til Navalnyjs sykehusinnleggelse er det satt til å utdype spenningene mellom imperialistmaktene og Russland, og den politiske krisen innen Russland selv.

Kreml har inntatt en tvetydig og forsiktig holdning til utviklingen i Hviterussland, og har nektet å tilby sin ubetingede støtte til Lukasjenko. Lukasjenkos regjering har lenge prøvd å balansere mellom vestlig imperialisme og Kreml, og har nylig forflyttet seg nærmere NATO.

Da streiker eskalerte i Hviterussland ringte både Merkel og Macron til Putin for å diskutere situasjonen. I en nylig artikkel for Atlantic Council, en av de mest krigshissende tenketankene i Washington overfor Russland, oppfordret Anders Aslund EU til å styrke sitt engasjement i Hviterussland og til å forsøke å «mekle» situasjonen sammen med Russland, for å få brakt krisen under kontroll.

Det er imidlertid tydelig økende bekymringer innen den russiske styringsklassen for at NATO og EU vil utnytte krisen i Hviterussland til ytterligere å tilstramme den militære og politiske løkka rundt Russland.

Etter onsdagens EU-toppmøte fordømte Putins pressetalsmann Dmitri Peskov «utenlandske makters» innblanding i utviklingen i Hviterussland. Kreml har også avvist forsøkene fra opposisjonens Koordineringsråd om å innlede direkte forhandlinger med Moskva.

Russiske pressekommentarer var delte i deres vurdering av Koordineringsrådet. Mens Russia Today påpekte at opposisjonen ikke ser ut til å være innstilt på å dreie seg mot Russland, har Gazeta.Ru beskrevet flere medlemmer av rådet som «Russophobes» som søkte Hviterusslands «løsrivelse» fra Russland.

I mellomtiden har Lukasjenko eskalert sitt tilslag mot streikene. På tirsdag mobiliserte han militæret langs landets vestlige grenser med EU og NATO, der flere av de største streikene har funnet sted. Lukasjenko har også instruert styrkene fra innenriksdepartementet til å forhindre «all uro» i Minsk og andre byer.

Streikeledere og streikende arbeidere har blitt arrestert. Flere titalls mennesker er det fortsatt ikke redegjort for, og det har vært omfattende rapporter om tortur og voldtekt av fanger. Regjeringen søker også å sulte streikende til underkastet, ved å tilbakeholde deres magre lønninger.

Det er liten tvil om at Lukasjenko-regimets brutale tilslag mot arbeidere og ungdom nyter støtte fra Kreml. Det russiske oligarkiet, som oppsto fra den stalinistiske ødeleggelsen av Sovjetunionen og restaureringen av kapitalisme, er akutt klar over faren for at massestreikene kan spre seg til Russland.

Akkurat som i Hviterussland har koronaviruspandemien i Russland brakt sosiale spenninger til kokepunktet. Russland har rapportert over 942 000 tilfeller, det fjerde-høyeste-antallet i verden. Sykehus er brakt til randen av kollaps. Hundretusenvis av arbeidere er permitterte eller mottar ikke sine lønninger.

Det russiske oligarkiet er også veldig avhengig av hviterussisk produksjon. Mer enn 40 prosent av hviterussisk eksport går til Russland, deriblant maskiner, men også et stort antall landbruksprodukter og matvarer. Produksjonen til det russiske forsvarsdepartementet har blitt hardt rammet av streikene i Hviterussland, der deres fabrikkprodukter utgjør omtrent 15 prosent av Russlands militære produksjonsinnkjøp. Ifølge Nezavisimaya Gazeta vurderer forsvarsdepartementet å saksøke de hviterussiske selskapene dersom streikene forsinker produksjonen, i et forsøk på ytterligere å øke presset på den hviterussiske regjeringen for å få en slutt på streikebevegelsen.

Forfatteren anbefaler også:

Merkel og Macron ringte Putin, med eskalerende massestreiker i Hviterussland

[20. august 2020]

Hva representerer den russiske «opposisjonslederen» Alexej Navalnyj?

[9. januar 2018]