Infiltrering av amerikanske protester mot politibrutalitet, undergraving av demokratiske rettigheter

Av Adam Mclean
17 August 2020

Siden de fire politibetjentenes drap av George Floyd på Memorial Day i Minneapolis, Minnesota den 25. mai, har politiet over hele USA utført et brutalt autoritært tilslag på de folkelige protestene mot politibrutalitet. Oppmuntret av Trump-administrasjonens lov-og-orden holdning har politiet tatt i bruk metodene typiske for autoritære regimer og militærjuntaer støttet av amerikansk imperialisme.

Siden det første utbruddet av protester har politiet brukt «mindre dødelige» skuddsalver, for å blinde demonstranter, kjørt sine kjøretøy inn i grupper av demonstranter, overfalt og arrestert journalister – også fra store nyhetsnettverkene – uten skjellig grunn, bortført demonstranter i umerkede varebiler og holdt og forhørte dem uten tiltale. Den klare brutaliteten de har utført disse handlingene med, i mange tilfeller dokumentert over sosialmedier og sett av millioner, har nådd nye nivå i løpet av disse protestene.

Folkelige masseprotester har ikke gjort noe for å bremse opp for politistyrkene som fungerer som dødsskvadroner like mye i urbane som i rurale områder, med så-godt-som fullstendig straff-frihet. I følge killbypolice.net, som katalogiserer politidrap i USA, er minst 150 personer drept i konfrontasjoner med politiet siden drapet på Floyd.

Trump-administrasjonen presenterer en opp-ned-versjon av begivenheter, der politivolden er en forsvarlig respons på demonstrantenes terrorisme og anarkisme, som angivelig direkte har angrepet politiet. I virkeligheten går de verste lovbruddene fra demonstrantenes side sjelden ut over hærverk og materielle skader, og hva dette angår har det fremkommet bevis for at det var politiet selv, eller høyresidens provokatører som har vært ansvarlige.

I én hendelse, kort tid etter at protestene først oppsto i Minneapolis, dukket det opp video-opptak av en provokatør helkledd i svart som knuste vinduer i en AutoZone-bilforhandler. Da demonstranter konfronterte ham nektet han å identifisere seg, og fortsatte å knuse vinduer før han spaserte vekk. Vandaliseringen av AutoZone ble raskt plukket opp av media og anvendt for å demonisere protestene. Forrige måned ble personen identifisert av politi som et 32-årig medlem av Aryan Cowboy Brotherhood, en hvitt-overherredømme-organisasjon tilknyttet Hell’s Angels motorsykkelgjengen.

Scener som dette er rapportert fra hele landet. Politi ble filmet der de knuste glassdøra til en Target-butikk i Seattle. I Chicago ble politiet filmet der de knuste bilvinduene til en som var mistenkt for å plyndre. I Fargo, North Dakota måtte en assistent-politimester trekke seg etter at han blitt gjenkjent av demonstranter i sivile klær under en demonstrasjon, øl-drikkende og brølende «f**k the police».

I begge tilfeller har de respektive politidepartementene gjort alt i deres makt for å opprettholde en plausibel fornektbarhet. Det er imidlertid ingen tvil om at politiet anvender den vanlige praksisen av å sende ut sivilkledde betjenter som agents provocateur og infiltratører i de folkelige protestene. Anvendelsen av disse taktikkene for å spionere på, og kontrollere protester utgjør et grunnleggende angrep på demokratiske rettigheter.

En nylig juridisk analyse fra den liberale institusjonen Brennan Center bemerker noen av implikasjonene av politiets infiltrering: «Politiets infiltrering av protester har også en nedkjølende effekt på demonstrantenes rettigheter, ifølge Det første endringstillegget [‘First Amendment rights’]. Frykten for at politi i sivil deltar i protestene for å overvåke aktivister, faren agenter for tollhåndhelsesmyndighetene utgjør for udokumenterte immigranter for å delta i protester, tilstedeværelsen av agents provocateur, og den resulterende mistilliten til ens medprotesterende, fraråder alt i alt de som ville ha marsjert fra å delta.»

Realiteten av politiinfiltrasjon av protester på tvers av USA, selv om det ikke er et nytt fenomen, har en fornyet betydning i en tid der demokratiske rettigheter og normer blir strukket til et bristepunkt.

De grunnleggende demokratiske rettighetene som er nedfelt i Konstitusjonen har blitt oppfrynset i løpet av de siste tiårene av både Demokratiske og Republikanske administrasjoner. Det åttende endringstilleggets forbud mot grusom og uvanlig straff har vært en død bokstav siden legitimiseringen av tortur under doktrinen Krig mot terror, politikken initiert av Bush og videreført av Obama. USAs høyesterett fastslo i juni at asylsøkere ikke har rett til habeas corpus i henhold til en bestemmelse i Clintons immigrasjonslov fra 1996. Uidentifiserte agenters bortføring av demonstranter uten formell siktelse, som først fant sted som en praksis for de føderale troppene i Portland i forrige måned, og som like etter ble tatt opp av politiet i New York City, er en klar krenkelse av Det fjerde endringstilleggets borgerrettigheter.

USA er i en uforlignelig sosial og økonomisk krise, og det er i denne sammenhengen Trump gjorde sitt kuppforsøk i juni, med protestene som påskudd, og fortsetter å sammensverge mot Konstitusjonen. Styringsklasses respons på koronaviruset har vært å redde Wall Street, på en større skala enn i 2008. For å gjøre opp for dette ser styringsklassen det nødvendig å oppheve demokratiske rettigheter for å få tvunget byrden av redningspakka over på arbeiderklassens rygg.

Trump-administrasjonens verste forbrytelser blir akseptert av Det demokratiske partiet som nødvendige for å sikre finanselitens beskyttelse. Tidligere visepresident Joe Biden på sin side har svart på protestene mot politivold ved å oppfordre til den mest ubetydelige politireformen – i hans formulering: «Opplær politiet ... til å skyte vedkommende i beinet, ikke i hjertet» – og ved å velge senator Kamala Harris, en tidligere sjef for påtalemyndigheten, med en lang og veldokumentert historikk for å støtte politiet og fengslene og for å rettsforfølge arbeidere, som sin valgpartner.

Demokratenes kritikk av Trump-administrasjonens de fire siste årene har ikke engang vært sentrert rundt spørsmål om demokratiske rettigheter. I stedet har deres innvendinger vært fokuserte fullt og helt på beskyldninger om Trumps nærhet til Russland, og på spørsmål om hudfarge. Kapitalismen har forfalt til et punkt der den ikke lenger er forenlig med gevinstene oppnådd i de demokratiske revolusjonene på 1700- og 1800-tallet. Forsvaret av demokratiske rettigheter og kampen for å få en slutte på politivold faller nå på arbeiderklassen.

Forfatteren anbefaler også:

Stopp Trumps coup d’ètat! Mobiliser arbeiderklassen mot autoritært styre og diktatur!

[29. juli 2020]

Trumps illegale makttilegnelse og spøkelset av amerikansk bonapartisme

[11. august 2020]

Plainclothes NYC police grab protester and throw her into unmarked car

[30. juli 2020]