Skueprosessen mot Julian Assange: En grusom og pseudo-juridisk farse

17 August 2020

Fredagens høring i London gjorde det klart, om ytterligere bevis skulle være nødvendig, at rettsforfølgelsen av Assange er en skammelig og nedverdigende skueprosess, innrettet på styring av en uskyldig mann til fengsel, eller døden, for å ha avslørt amerikansk imperialismes forbrytelser.

I en forkvaklet prosess ble Assange i utgangspunktet ikke brakt til videorommet for å delta i saksprosessen. Representantene for den amerikanske påtalemyndigheten stilte ikke opp etter å ha tatt feil av høringstidspunktet, bare fem observatører ble tillatt inn i rettssalen, og alle journalister og juridiske observatør som forsøkte å lytte på høringen eksternt ble ikke sluppet til.

Assange, verdens mest berømte politiske fange, har vært nektet tilgang til sine advokater siden mars, og han har ikke sett sin familie eller sine småbarn siden da.

Det mest påfallende trekket av alle var at det amerikanske justisdepartementet under den høyreorienterte autoritære ideologen William Barr bare to dager før rettsmøtet meldte en helt ny tiltale mot Assange, som ikke den siktede selv engang hadde fått lese før høringen.

«Den amerikanske regjeringen synes å ville endre tiltalen hver gang retten møtes, men uten at forsvaret eller Julian selv får se de relevante dokumentene,» sa WikiLeaks’ sjefredaktør Kristinn Hrafnsson.

Mindre enn 24 timer før den endelige prosedyrehøringen startet og mindre enn fire uker før gjenopptakelsen av utleveringsrettssaken, signerte Barr en ny 33-sider-lang forespørsel om å få Assange oversendt fra Storbritannia til USA.

Den overordnede tiltalen, som den nye utleveringsbegjæringen bygger på, ble bekjentgjort den 24. juni, og allikevel nektet amerikanske påtalemyndigheter under de to høringene avholdt den 30. juni og den 28. juli å bekrefte akkurat når den ville bli inntrodusert inn i Storbritannias juridiske prosess.

Den nye utleveringsbegjæringen ble frembrakt etter at Assanges juridiske team hadde innmeldt alt deres bevismateriale. Forsvaret argumenterte for at å fortsette på grunnlag av en ny tiltale ville utgjøre et misaktelse av en rettmessig, behørig jurisdisk prosess. Dommer Baraitser avviste forsvarets anmodning, og tillot dem i stedet å kunne søke om en utsettelse av høringen.

Assanges juridiske team er nå konfrontert med valget hvorvidt å akseptere den ytterligere saboteringen av deres klients sak, eller å forlenge faren for hans liv med ytterligere måneder i fengsel.

Selv med Covid-19-pandemien som raser gjennom det britiske fengselssystemet forblir Assange fengslet i Belmarsh Prison. Medisinske eksperter som har undersøkt ham rapporterer at hans helse forringes, og at han kan dø i fengsel.

Den nye tiltalen utvider omfanget av det som er karakterisert som kriminell virksomhet. Anklagen om «uautorisert avsløring av forsvarsinformasjon» beskyldte tidligere Assange bare for å ha «publisert [Afghanistan- og Irak-krigslogger og det amerikanske utenriksdepartementets meldinger (State Department Cables)] på internett». Dette er nå utvidet til å omfatte «distribusjon» av dokumentene, for eksempel til andre medieorganisasjoner.

Assanges medarbeidere Sarah Harrison, Jacob Applebaum og engang WikiLeaks-ansatte Daniel Domscheit-Berg er nå også målrettet som «medsammensvorne». Forsøk på å hjelpe en forfulgt varsler (Edward Snowden) til å få asyl, og bare det å tale til forsvar for hans handlinger blir kriminalisert, som også de mest generelle uttalelsene til støtte for regjeringstransparens.

Disse detaljene gjør det klart at mens Julian Assange har vært isolert i fengsel og ute av stand til å møte sine advokater, har den amerikanske regjeringen bygget på sin utleveringssak og utvidet omfanget av vendettaen til alle de som har hjulpet WikiLeaks med å få brakt sannheten frem til verdens befolkning.

Julian Assange, som står overfor 175 år i et føderalt fengsel for eksponering av USAs krigsforbrytelser i Irak og Afghanistan, som kostet titusener livet, blir rettsforfulgt som del av et internasjonalt pådriv av styringseliten for å kriminalisere varslere, journalister og politisk dissens.

Statskonspirasjonen mot Julian Assange er spydspissen for en vedvarende offensiv mot demokratiske rettigheter målrettet mot arbeiderklassen. Assanges forbrytelse, i hans forfølgeres øyne, er hans eksponering av imperialistiske krigsforbrytelser og diplomatiske intriger som foranlediget opposisjonelle sentimenter hos masser av mennesker rundt om i hele verden.

Den nye tiltalen ble utarbeidet av Barr, som seks dager tidligere opptrådte på Fox News for å fordømme store deler av Trumps politiske motstandere som «revolusjonære» og «bolsjeviker» som hadde til hensikt å «rive ned systemet». Barr uttrykker det virkelige omfanget av Trumps planer om å innføre et presidentdiktatur.

Disse utviklingstrekkene er en etsende tiltale av alle de politiske kreftene som enten opprettholdt taushet eller sågar støttet forfølgelsen av Assange. Dette inkluderer Det demokratiske partiet i USA, som har vært spydspissen for angrepet på WikiLeaks som del av partiets ny-McCarthyistiske antiRussland-kampanjen. Joe Biden og Kamala Harris, [de formodede] Demokrat-kandidatene i 2020-valget, har begge vært entusiastiske medspillere i denne reaksjonære og antidemokratiske vendettaen.

Hva angår de liberale mediene har de, anført av Guardian og New York Times, kastet Assange til ulvene. Det er verdt å merke seg at ikke en eneste større nyhetsorganisasjon i USA engang gadd å rapportere om fredagens høring. Ingen av pseudo-venstre-publikasjonene, som The Nation eller magasinet Jacobin, rapporterer heller om dette angrepet på grunnleggende rettigheter som finner sted i rettssalen i London.

Helt forutsigbart har ingen av de selvutnevnte sosialistene Bernie Sanders og Jeremy Corbyn, eller Alexandria Ocasio-Cortez og Rashida Tlaib, sagt noe om fredagens pseudo-juridiske perversjon.

Det politiske ansvaret for at Trump-administrasjonen i USA og Johnson-regjeringen i Storbritannia får anledning til å videreføre deres felles bestrebelser for å få brakt Assange til taushet, hviler på hele pseudo-venstre-brorskapet som stilte opp mot Assange, og resirkulerte bakvaskelsene og løgnene fra utenriksdepartementet, Pentagon og CIA om fabrikerte svenske påstander, om «unnlatelse av redigering» og andre løgner.

De som er i den offisielle kampanjen rundt WikiLeaks som søker å få kanalisert forsvaret av Assange inn bak appeller til Labours «venstre», fagforeningsbyråkrater og Assanges hovedaktorat, Det demokratiske partiet i USA, begår et politisk bedrageri som forhindrer en genuin bevegelse for Assanges frihet.

World Socialist Web Site fornyer sin oppfordring til den internasjonale arbeiderklassen om å komme til Julian Assanges forsvar. Arbeiderklassen må gjøre klart den fundamentale koblingen mellom forfølgelsen av Assange, forsvaret for demokratiske rettigheter og kampen mot kapitalistsystemet, som kaster verden ut i krig og barbari.

Kampen for å få løslatt Assange er uatskillelig fra mobiliseringen av en politisk massebevegelse i kampen for sosialisme, mot imperialistkrig, sosial ulikhet og bykset i retning av diktatoriske styreformer.

Thomas Scripps og Kevin Reed