Frankrike holder felles militærøvelser med Hellas, som truer Tyrkia

Av Ulaş Ateşçi and Alex Lantier
15 August 2020

Frankrikes president Emmanuel Macron beordret på torsdag felles militærøvelser mellom franske og greske styrker i det østlige Middelhavet, som respons på fornyet tyrkisk oljeleting i farvann hevdet av både Hellas og Tyrkia. Med Covid-19-pandemien som intensiverer eksisterende politiske og strategiske konflikter øker faren for krig mellom NATO-maktene.

På onsdag hadde Macron forlangt at Tyrkia måtte stoppe «ensidige beslutninger om oljeleting». Han la til at han «de kommende dager midlertidig vil forsterke den franske militære tilstedeværelsen i det østlige Middelhavet, i samarbeid med europeiske partnere, deriblant Hellas».

Den greske statsministeren Kyriakos Mitsotakis hyllet dette trekket, og hevdet: «Emmanuel Macron er en ekte venn av Hellas, og en inderlig forsvarer av europeiske verdier og av folkeretten.»

På torsdag uttalte Frankrikes hærdepartement at de ville sende to Rafale-jagerfly og fregatten Lafayette til det østlige Middelhavet. Det ble tillagt at denne utplasseringen har som formål «å understreke Frankrikes forpliktelse for retten til fri bevegelse, sikkerheten for maritim navigering i Middelhavet og respekt for folkeretten». Disse styrkene har ankommet den sørlige greske øya Kreta, mens to franske Rafale-jagere også landet på Kypros, ifølge rapporter fra nyhetsbyråene Reuters og Anadolu.

Frankrikes krigerske intervensjon kom etter at Ankara kunngjorde at landets seismiske forskningsskip Oruç Reis skulle gjenoppta sine opersjoner for to uker i omstridte farvann. Disse kunngjøringene har eskalert spenningene mellom Ankara og Athen. Tyrkiske myndigheter kunngjorde at deres kampfly og krigsskip ville eskortere Oruç Reis og hjelpefartøy i regionen, som også greske krigsskip skygger.

Hellas meldte en uttalelse der de krevde at Tyrkia «umiddelbart avslutter sine ulovlige handlinger som undergraver fred og sikkerhet i regionen». Hellas’ væpnede styrker har blitt satt i høyeste beredskap. Mitsotakis advarte på onsdag for «risikoen for ei ulykke» med «så mange marinestyrker samlet på et begrenset område», og beskyldte Ankara for denne situasjonen.

En slik fare for «ei ulykke» som raskt kunne eskalere til en fullskala krig oppsto da greske kystvakter åpnet ild mot en privatbåt utenfor øya Rhodos i Egeerhavet på tirsdag. De såret to tyrkiske og en syrisk sivilist ombord.

Mitsotakis-regjeringen har også forespurt om et krisemøte med EUs utenriksministre om tvisten. EUs utenriksministre skulle møtes på fredag. Under et annet møte i Wien skulle den greske utenriksministeren og den besøkende amerikanske utenriksministeren Mike Pompeo diskutere de voksende spenningene i regionen.

Den tyrkiske presidenten Recep Tayyip Erdoğan har kombinert oppfordringer til dialog med truende språkbruk. På torsdag sa han at forhandlinger med Athen er «den eneste veien til en løsning i det østlige Middelhavet», men beskyldte Hellas og Kypros for «ondsinnet intensjon», og han la til: «Ingen land eller selskap får utføre undersøkelser i våre områder uten vår tillatelse.»

Erdoğan kritiserte også den franske presidenten Macrons blatant nykolonialistiske innblanding i Libanon etter den dødelige eksplosjonen i Beirut, med å si: «Ved deres handlinger i regionen vil Macron og andre som ham bare bringe kolonitiden tilbake.»

Çağatay Erciyes, fra det tyrkiske utenriksdepartementet, tvitret på mandag: «Hellas hevder et maritimt jurisdiksjonsområde på 40 000 kvadratkilometer, på grunnlag av den bittelille øya Kastellorizo, som ligger 2 kilometer fra tyrkisk fastland og 580 kilometer fra det greske fastland.»

Spenninger over oljeleting i regionen eskalerte i juli nesten til et militært sammenstøt mellom de to NATO-maktene. Etter at den tyske kansleren Angela Merkel grep inn for å roe gemyttene uttalte Ankara at de hadde stanset forskningsaktivitetene mens Berlin-støttede forhandlinger ble ført med Athen. Den forsøkte dialogen kollapset imidlertid i løpet av få uker, under imperialistiske og regionale makters voksende rivalisering om energiressurser og fordelaktige strategiske posisjoneringer.

Disse konfliktene strømmer fra det imperialist-ledede kappløpet for oppdelingen av profitter og ressurser i regionene rundt Middelhavet, som ble lansert i 2011 av imperialistkrigen i Libya og proxykrigen i Syria. Oppdagelsen av undersjøiske olje- og gassforekomster i Middelhavet har bare forsterket disse konfliktene. Mens imperialistmakter fører krig for å fremme interessene til transnasjonale oljeselskaper som Frankrikes Total og Italias ENI, kjemper regionale makter som Tyrkia, Hellas og Egypt om smulene fra imperialismens plyndringsoperasjoner.

NATOs ødeleggelse av Muammar Gaddafis regime i Libya i 2011, der Frankrike spilte en ledende rolle, har fått vidtrekkende og eksplosive konsekvenser. Den 6. august undertegnet Egypt og Hellas en avtale om «avgrensningen av maritime jurisdiksjoner» mellom de to landene. Dette skar på tvers av rivaliserende maritime hevdelser avtalt mellom Tyrkia og Fayez al-Sarrajs GNA-regjering (Government of National Accord) i den libyske hovedstaden Tripoli, som utvidet Tyrkias territoriale farvann enormt, for berettigelse av landets krav på olje i det østlige Middelhavet.

I forrige måned godkjente det egyptiske parlamentet utstasjonering av landet hær til Libya for å støtte krigsherren Khalifa Haftars styrker, som har fransk og russisk bakking, mot GNA-styrker som har italiensk og tyrkisk støtte. GNA-styrker nærmer seg p.t. kystbyen Sirte og flybasen ved Jufra.

Etter at Macron i fjor erklærte NATO-alliansen «hjernedød» har siden Paris erklært sin støtte til Kairo i en eventuell konfrontasjon med Tyrkia i Libya. Den franske marinen gjennomførte i forrige måned felles maritime treningsøvelser med egyptiske krigsskip i Middelhavet, «som forberedelser til kampoppdrag mot fiendtlige styrker».

Israels kunngjøring om «full støtte» for Hellas understreker bare ytterligere den voksende krigsfaren i regionen. I en uttalelse erklærte Israels utenriksdepartement: «Israel uttrykker sin fulle støtte og solidaritet med Hellas for landets maritime soner, og dets rett til å avgrense sin EEZ [eksklusive økonomisk sone].» Israel, Hellas og Kypros er alle del av rørledningsprosjektet EastMed for transportering av gass fra det østlige Middelhav til Europa, via Hellas og Italia.

Det som blir stadig tydeligere er at ressursene i det østlige Middelhavet, og i Balkan-regionen, ikke kan utvikles rasjonelt og fredelig innenfor rammeverket av det kapitalistiske nasjon-stat-systemet. Som på 1910-tallet, da Balkankrigene eskalerte til Den første verdenskrig mellom imperialistmaktene, truer tiltakende økonomiske og strategiske rivaliseringer i regionen med å eskalere til åpen konflikt mellom vesentlige militære makter, og med å rive NATO-alliansen fra hverandre.

Den eneste måten å opponere mot en slik utvikling er ved å mobilisere arbeiderklassen internasjonalt, i en sosialistisk antikrigbevegelse mot imperialisme.

Under disse betingelsene støtter borgerlige opposisjonspartier på begge sider av Egeerhavet den aggressive, militaristiske politikken til såvel den greske som den tyrkiske regjeringen.

Alexis Tsipras, den tidligere greske statsministeren og nåværende leder for pro-nedskjæringspartiet Syriza («Koalisjon av det radikale venstre»), meldte en krigersk oppfordring om å mobilisere det greske militæret mot Tyrkia. På tirsdag sa han: «Måten disse ulovlige seismiske aktivitetene må og kan forhindres på er velkjent for våre væpnede styrker siden oktober 2018, da de anvendte den effektivt. Vi har full tillit til deres evner.»

Faik Öztrak, talsperson for det kemalistiske Republikanske folkepartiet (CHP), indikerte hans partis fulle støtte til Erdoğan-regjeringens politikk i det østlige Middelhavet: «Det er rett at forskningsskipet Oruç Reis er utstasjonert i området.»

Den eneste veien ut av disse voksende konfliktene er en uavhengig politisk intervensjon fra den greske, tyrkiske, franske og internasjonale arbeiderklassen, i et internasjonalistisk og sosialistisk perspektiv som tar sikte på å styrte det utdaterte kapitalistiske nasjon-stat-systemet, rotårsaken til krig.