Covid-19-spredningen akselererer på tvers av Europa

Av Alex Lantier og Johannes Stern
20 July 2020

Der EUs statssjefer på fredag innledet deres møte i Brüssel for å diskutere ei redningspakke, som ledd i deres to-dager-lange toppmøte, akselererte Covid-19-pandemien på tvers av kontinentet. Tilbake-til-arbeid politikken implementert av regjeringer og fagforeninger over hele Europa siden nedstengingene ble opphevet i mai, fører til en kollaps av sosial distansering, og en ny smittespredning som igjen truer med å overvelde landenes helsevesen.

Tysklands forbundskansler Angela Merkel og Frankrikes president Macron under EU-toppmøtet i Brüssel den 17. juli [Foto: Stephanie Lecocq/Pool via AP]

I Spania – der 1 361 nye tilfeller ble oppdaget den 16. juli, den første gang siden mai at totalen var over 1 000 – ba på fredag lokalmyndighetene i Barcelona innbyggerne i provinshovedstadsområdet som omfatter 5 millioner om å holde seg inne. Av disse nye spanske tilfellene var 647 i Catalonia. Regionsrådgiveren Meritxell Budó sa at dette var «den siste anledningen for å unngå å måtte treffe tiltak som begrenser hele befolkningen.»

På torsdag hadde Tyskland 583 nye infeksjoner og Østerrike 157, det høyeste antallet i sistnevnte land siden den 10. april. I Belgia har Covid-19-infeksjoner steget med 32 prosent til et gjennomsnitt av 115 daglige registreringer. Virusets reproduksjonsrate (R0) har passert over 1 både i Tyskland og Belgia, som indikerer at antallet nye tilfeller igjen begynner å vokse eksponentielt. Den belgiske virologen Marc Van Ranst sa: «Gitt disse dataene må vi si at vi ser begynnelsen av ei andre bølge.»

I Frankrike, der det er 184 aktive klynger og bekreftet lokalsamfunnsspredning, har reproduksjonsraten steget til 2,62 i Bretagne, 1,5 i Loire-dalen og 1,55 på Rivieraen. R0-indikatoren er over 1 for ei rekke regioner, deriblant for Paris-området.

Ikke desto mindre var det ikke fokus på å få stoppet smittespredningen som var sentralt for embetsrepresentantene som samlet seg i Brüssel til deres første fysiske møte siden Covid-19-pandemien startet i Europa. Snarere kolliderte de over hvordan de skulle organisere redningspakka på billioner av euro for storselskaper og banker, samtidig som de innfører innstramminger og masseoppsigelser som sletter millioner av arbeidsplasser på tvers av Europa. Det europeiske borgerskapet fører ikke krig mot Covid-19, men mot arbeiderklassen.

Mens Den europeiske sentralbanken (ECB) har trykt € 1,25 billioner [NOK 13,25 billioner/13 250 milliarder] tildelt europeiske banker, forbereder EU en borging verdt $ 750 milliarder [NOK 7,95 billioner/7 949,63 milliarder] planlagt av Berlin og Paris. EU-stater har allerede besørget titusentalls milliarder av euro for selskapsredningspakker for Siemens, Airbus, Renault og forskjellige nasjonale flytransportselskaper. Samtidig godkjenner regjeringer, selskaper og fagforeninger masseoppsigelser skamløst utført av mektige selskaper som er beriket av redningsaksjoner ved bruk av offentlige midler.

Bitre splittelser vedvarer innen EU om hvordan de kan få garantert at redningspakkene kan tjene til å få pålagt drakonisk nøysomhet og innstramminger, akkurat som i Hellas etter Wall Street-krasjet i 2008, og få økt EU-selskapenes globale konkurranseevne. Ved ankomsten til Brüssel sa den tyske kansleren Angela Merkel, der hennes regjering nå innehar det roterende EU-presidentskapet: «Meningsforskjellene er fremdeles veldig store, og derfor kan jeg ikke forutsi at vi denne gangen vil kunne oppnå et resultat. Det ville være ønskelig, men vi må også være realistiske.»

På den første samtaledagen motsatte flere av de mindre landene seg den fransk-tyske redningsplanken. Ungarns statsminister Viktor Orban truet med å nedlegge veto mot enhver forordning som ville kreve at medlemsstatene må respektere EUs «grunnleggende verdier» for å motta noe fra redningsfondet, og Nederlands statsminister Mark Rutte krevde retten til å kunne nedlegge veto mot ethvert utlegg fra EUs forskjellige redningsfond.

Italias statsminister Giuseppe Conte hyllet redningsplanken foreslått av Berlin og Paris, der nøysomhet ikke ville være underlagt mandater fra EU-samtaler, som for Hellas, men utarbeidet i forhandlinger bak kulissene blant EUs stormakter. «Vi utdyper en respons, en økonomisk og sosial respons, til alle våre europeiske medborgere, i fellesinteressen av de verdiene vi deler,» påsto Conte.

Faktisk reagerer EU på verdenskapitalismens største økonomiske nedgang siden 1930-tallet, ved aggressivt å hevde sine imperialistinteresser. Denne strategien, utført på bekostning av arbeiderklassen på hjemmebane, er kritisk avhengig av støtte fra fagforeningsbyråkratiene for å kunne få undertrykt eksplosiv sosial opposisjon.

På fredag møtte de sentrale franske fagorganisasjonene og -foreningene den nylig installerte statsministeren Jean Castex, for å planlegge økonomisk politikk. De ble enige om å avvente til slutten av året med å gjennomføre de store nedskjæringene i pensjoner som de tidligere i år fremforhandlet med president Emmanuel Macron, mens Castex jobber med å formulere omstruktureringen av storselskaper og masseoppsigelser ved arbeidsplasser over hele Frankrike. Ikke desto mindre hyllet fagforeningsfunksjonærer av alle sjatteringer Castex og hans reaksjonære planer, da de forlot hans kontorer.

Philippe Martinez fra CGT (Generalkonføderasjonen av arbeid) sa: «Vi er midtstrøms, men det som er gjort kan ikke omgjøres. Misnøye, protester, det må han ta med i betraktning. Det er en bra ting.» Dette er en svindel. I virkeligheten planlegger EU massive angrep, og tidsstyrer dem nøye i diskusjoner med fagorganisasjonene, for å unngå å fremprovosere en sosial eksplosjon.

Det som holder EU sammen er ikke så mye fellesinteresser som det er desperate bestrebelser for å konfrontere den europeiske arbeiderklassen på hjemmebane og stormaktsrivaler i utlandet – ikke bare tradisjonelle NATO-motstandere som Russland, men i tiltakende grad EUs NATO-«allierte», USA.

På toppmøtet søker EU-maktene å få tatt ytterligere et skritt i retning av å omdanne EU til en militær allianse. Under et møte i Warszawa oppfordret den tyske forsvarsministeren Annegret Kramp-Karrenbauer og hennes polske kollega Mariusz Blaszczak til større EU-militærutlegg. I det nåværende kompromissforslaget fra EUs rådspresident Charles Michel er € 7 milliarder [NOK 74,20 milliarder] øremerket for EUs forsvarsfond, som promoterer fellesprosjekter for våpenproduksjon, og ytterligere € 1,5 milliarder [NOK 15,9 milliarder] for tilpassing av det europeiske transportnettet til militære behov.

Underliggende for denne politikken er den dypeste økonomiske krisen siden slutten av andre verdenskrig, og økende interimperialistspenninger, særlig mellom Tyskland og USA.

USAs utenriksminister Mike Pompeo meldte på onsdag nye trusler om intensivering av sanksjonene mot selskaper som legger gassrørledningen Nord Stream 2, som går fra Russland til Tyskland. Sanksjonene, som er utarbeidet i henhold til den amerikanske loven CAATSA (Countering America’s Adversaries Through Sanctions Act) – tidligere anvendt mot Iran, Nord-Korea og Russland – er rettet mot selskaper fra minst fem forskjellige europeiske land.

De tyske energiselskapene Wintershall og Uniper, nederlandske Royal Dutch Shell, franske ENGIE og østerrikske OMV, har alle vært med på å finansiere leggingen av Nordstream 2.

Den tyske utenriksministeren Heiko Maas fordømte på torsdag USAs planer i uvanlig sterke ordelag. Han sa, i en uttalelse fra det tyske utenriksdepartementet: «Med sine kunngjøringer om tiltak som også truer europeiske selskaper med sanksjoner, misakter den amerikanske administrasjonen Europas rett og suverenitet til selv å bestemme hvor og hvordan vi anskaffer vår energi. ... Europeisk energipolitikk blir bestemt i Europa, og ikke i Washington. Vi avviser på det sterkeste ekstraterritoriale sanksjoner.»

En annen begivenhet som peker på den veldig anspente transatlantiske relasjonen var EU-domstolens rettskjennelse på torsdag, som kastet ut en sentral avtale mellom EU og USA om dataflyt, den såkalte Privacy Shield [Privatrettens skjold]. Den offisielle presentasjonen av rettskjennelsen som et forsvar for europeiske borgers demokratiske rettigheter mot amerikanske spionasjeagenturer er en svindel. Europeiske etterretningstjenester, som deres amerikanske motparter, deltar rutinemessig i masseutspioneringer av befolkningen.

Snarere er det sånn at etter EUs stenging av grensene for amerikanske borgere, der det ble referert til USAs katastrofale håndtering av Covid-19-pandemien, reagerer nå EU på pandemien ved å gå mot sin nominelle «allierte».

Det er stadig mer aggressive oppfordringer til å militarisere ikke bare Tysklands men også EUs utenrikspolitikk. I et intervju med den tyske ukeavisa Die Zeit, publisert på torsdag, oppfordret Kramp-Karrenbauer for massiv gjenopprusting av EU for å forsvare unionens imperialistinteresser internasjonalt, inkludert mot atomvåpenmakter:

Hun understreket: «Vi trenger et 360-grader perspektiv. Om du ser på hvem som er innen rekkevidde av russiske missiler i Europa, er det bare de sentral- og østeuropeiske statene, og oss [Tyskland]. Det er én av grunnene til at mange av disse statene ser oss som en viktig partner å lene seg til, med deres egne interesser i tankene. Vi vil arbeide med en felles trusselanalyse under vårt EU-presidentskap. For vi må utvikle forsvarssystemer. Ta luftvern: Dette handler i økende grad om droner, AI-kontrollerte dronesvermer eller hypersoniske våpen.»

Uansett hvilke fraksjoner som får gjennomslag i den bitre debatten om den økonomiske redningspolitikken, er det klart at planene for en dramatisk gjenopprusting og restrukturering av EUs storselskaper innebærer alvorlige angrep på arbeidere.

Forfatterne anbefaler også:

New French prime minister Jean Castex calls for stepped-up police repression

[17. juli 2020]

Merkel i Brüssel: Profitter foran liv, og europeisk stormaktspolitikk

[14. juli 2020]

Merkel og Macron promoterer EU-militarisme, under voksende konflikter med Washington

[1. juli 2020]

Anbefalte uttalelser om koronaviruspandemien

Dow Jones til 25 000 der antallet pandemidødsofre når 100 000

(28. mai 2020)

Den globale pandemien og den globale krigen mot immigranter og flyktninger

(27. mai 2020)

Amerikansk pandemi-tilsløring ansvarlig for tituseners død

(23. mai 2020)