India nærmer seg 1 million tilfeller, men Modi-regjeringen opprettholder benektingen av smittespredning i lokalsamfunnene

Av Wasantha Rupasinghe
18 July 2020

Selv om India nærmer seg den dystre milepælen 1 million bekreftede Covid-19-infeksjoner fortsetter statsminister Narendra Modi og hans BJP-regjering (Bharatiya Janata Party) å skryte av at deres innsats for å bekjempe pandemien viser seg å være vellykket. Et av de mest groteske eksemplene på denne regjeringspropagandaen er de gjentatte erklæringene fra helsedepartementet og fra Indias øverste epidemiologiske institusjon om at det ikke skjer noen betydelig overføring i lokalsamfunnene av det potensielt dødelige viruset, i verdens nest-mest-folkerike land.

Enten embetsrepresentantene bryr seg om å innrømme det eller ikke er realiteten den at koronaviruset sprer seg som en gressbrann i mange deler av India, og tilstrømmingen av smittede pasienter blir stadig mer overveldende for landets gebrekkelige helsesystem.

Hva angår antallet Covid-19-tilfeller er India nå verdens tredje-verste rammede land.

Helsearbeidere screener beboere for Covid-19-symptomer, i Deonar-slummen i Mumbai, India, lørdag den 11. juli 2020. [Foto: AP Photo/Rajanish Kakade]

Per torsdag var antallet Covid-19-tilfeller 968 876, i henhold til data besørget av landets departement for helse og familie velferd. I løpet av det foregående døgnet ble det registrert 32 695 nye infeksjoner, den hittil høyeste én-dag-toppen. Antallet dødstall klatret i mellomtiden til 24 915, etter ytterligere 606 omkomne. Nye infeksjoner har holdt seg på over 25 000 per dag siden den 10. juli, der nesten hver dag setter en ny rekord for bekreftede tilfeller.

Selv om det tok India 109 dager å nå 100 000 Covid-19-tilfeller steg det totale antallet infeksjoner med en faktor på ni i løpet av de påfølgende 57 dagene, da regjeringens heving av nedstengingstiltak gikk over i høygir. Bare fire dager senere hadde den totalen, med 800 000 tilfeller, steget til 900 000.

Det offisielle antallet omkomne er mistenkelig lav i sammenligning med andre hardt rammede land. Indiske myndigheter er beryktet for å underrapportere dødstall selv under normale omstendigheter, hvilket gjør det nesten sikkert at det sanne antallet dødsfall er langt høyere. Dog har India rapportert i overkant av 500 dødsfall hver eneste dag siden den 11. juli.

I likhet med den amerikanske presidenten Donald Trump forkynner Modi ved praktisk talt enhver anledning grove usannheter om den angivelige effektiviteten av regjeringens respons på pandemien, uten å vise noen bekymring for de tusenvis av mennesker som allerede har mistet livet. Indias statsminister har i stedet blitt den viktigste forfekteren for styringselitenes kriminelle «flokkimmunitets»-politikk, som en regjeringsrepresentant nøkternt anslår ville føre til 2 millioner dødsfall. For å tildekke denne politikkens forferdelige kostnader, som er innrettet på å prioritere selskapsprofitter fremfor menneskeliv, må Modi og hans statsråder ty til direkte løgner. Fremst blant disse er påstanden om at det ikke foregår noen smitteoverføring i Indias lokalsamfunn.

Etter sist lørdag å ha ledet et møte om Covid-19 erklærte Modi: «Vi fremhevet også de vellykkede initiativene som blir tatt over hele India, for å sikre at koronaviruset blir holdt i sjakk.»

Dette hadde som målsetning å få tilslørt det faktum at hovedintensjon med møtet, som involverte den føderale innenriksministeren Amit Shah og helseminister Harsh Vardhan, var å pushe på for «gjenåpning» av økonomien, mens virusspredningen får gå sin gang. Heller enn å skissere nye tiltak for å få stoppet spredningen av viruset formante Modi sitt publikum. Han erklærte: «Vi må gjenta nødvendigheten av å observere personlig hygiene, og sosial disiplin på offentlige steder.»

Med andre ord, mens regjeringen brutalt slår dørene åpne for alle sektorer av økonomien, og tvinger flere titalls millioner elendig betalte arbeidere til å returnere til utrygge arbeidsplasser, blir ansvaret for å forhindre spredning av viruset pålagt enkeltindividene – dette i et land der hundrevis av millioner ikke har noen klar tilgang til rent vann, og så mange lever i myldrende slumområder der det er umulig å praktisere sosial distansering.

Selv om noen delstater har vært tvunget til å gjeninnføre visse begrensede restriksjoner, på grunn av oppsvinget av tilfeller, tillates industriarbeidsplasser og andre arbeidssteder – de blir faktisk oppmuntret – til å opprettholde driften; mens arbeidsgivere, med regjeringens medvirkning, krenker de i vesentlig grad ubetydelige tiltakene for arbeidsplass-sikringer som offisielt har vært beordret.

Ingen av initiativene truffet av Modi-regjeringen som respons på pandemien har vist seg å være «vellykkede». Hans dårlig forberedte nedstenging i slutten av mars, kunngjort med bare få timers varsel, var en katastrofe. Titalls millioner mennesker ble over natta kastet ut i ruin på grunn av regjeringens unnlatelse av å besørge noen økonomisk bistand til arbeidere som mistet deres arbeid. Perioden med nedstenging ble ikke brukt til å styrke Indias kronisk underfinansierte helsevesen, eller for å få på plass et system for massetesting og kontaktsporing, for å kunne bekjempe spredningen av infeksjoner. I stedet ble nedstengingen nettopp mekanismen som spredde Covid-19 til avsidesliggende områder, mens Modi-regjeringen i flere uker holdt flere titalls millioner migrantarbeidere stuet inn i uhygieniske leirer, for deretter å sendte dem tilbake til deres opphavsdelstater uten å teste dem for viruset.

Så sent som den 9. juli gjentok regjeringen at India ikke har nådd stadiet av Covid-19-overføring i lokalsamfunn. På spørsmål om India har gått inn i denne overføringsfasen, sa Rajesh Bhushan, embetsrepresentant med spesialansvar i unionens helsedepartementet, til en presseorientering: «Senest i dag sa helseministeren klart og tydelig at India ikke har nådd stadiet av overføring innen lokalsamfunn. I noen geografiske områder har det vært lokaliserte utbrudd.»

I mislykkede bestrebelser på å belegge sitt poeng hevdet Bhushan at «bare 49 distrikter (av 733) utgjør hele 80 prosent av Covid-19-tilfellene». Derfor var det «ikke berettiget å snakke om overføringer i lokalsamfunn, i en slik situasjon hvor du kan spore og etterfølge nære kontakter av aktive tilfeller». Hans påstand ignorerer beleilig det faktum at mange av de 49 distriktene dekker urbane områder som Delhi, Mumbai, Chennai, Kolkata, Hyderabad, Pune og Bengaluru, hvor det lever titalls millioner mennesker. Bare i Delhi og Mumbai bor det mer enn 40 millioner mennesker.

De dumme og ignorante påstandene fra myndighetspersonene er ikke bare en refleksjon av personlig inkompetanse. Snarere har Modi-regjeringen og dens delstatsmotstykker foraktelig avvist enhver vitenskapelig tilnærming til å bekjempe pandemien, for at de utelukkende kan fokusere på å forsvare Indias millionærers og milliardærers profitter og formuer. Om det så er at gjenåpningen av økonomien for storselskapene fordrer at de kaster rådene fra Verdens helseorganisasjon (WHO) om å gjennomføre massetesting, isolere de smittede og spore deres kontakter overbord, så la det skje!

Realiteten er at seriøse forskere i mer enn en måned har varslet om de farlige nivåene av smitteoverføring i Indias lokalsamfunn. Dr. Jacob John, en fremtredende virolog, påpekte i et intervju med BBC i begynnelsen av juni den utbredte lokalsamfunnsoverføringen i India. Dr. John fremhevet det faktum at India, ifølge regjeringens egne data, bare hadde testet 0,3 eller 0,4 prosent av landets befolkning. Der han henviste til data fra Indian Council of Medical Research (ICMR), sa han at statistikk har «vist at mindre enn én prosent — 0,73 — av tilfeller på tvers av 83 distrikter, var beviser for tidligere eksponering for bekreftede tilfeller, og om ikke dét var overføringer i lokalsamfunnene, hvordan ellers var de blitt eksponert».

I et intervju med The Wire den 16. juni uttalte professor Ramanan Laxminarayan, direktør for det Washington-baserte Center for Disease Dynamics og en Princeton-stipendiat, at overføring i lokalsamfunn «så absolutt» fant sted i India. Ved bruk på India av de matematiske modellene som er anvendt i USA eller Storbritannia, estimerte Laxminarayan at India allerede hadde titalls millioner tilfeller, og at antallet kan stige til 200 millioner innen september.

Mens Modi-regjeringen bærer hovedansvaret for den massive humanitære krisen utløst av Covid-19, er også opposisjonspartiene som regjerer forskjellige delstater ansvarlige. De har hatt tilsyn med elendige sosiale forhold og opprettholder alle sulteforingen av helsevesenet for sårt tiltrengte ressursmidler.

Indias verst rammede delstat er Maharashtra, med 275 649 registrerte tilfeller og 10 928 dødsfall per torsdag, der ytrehøyrepartiet Shiv Sena leder en regjering støttet av det nominelt sekulære Congress Party. Den sørlige delstaten Tamil Nadu, som er den nest-hardest rammede delstaten, med 151 820 tilfeller og 2 167 dødsfall, regjeres av det høyreorienterte partiet Hele India Anna Dravida Munetra Kazhagam (AIADMK), mens Delhi, Nasjonal-hovedstad-territoriet [National Capital Territory], den tredje-hardest rammede delstaten (116 993 tilfeller og 3 487 dødsfall), er styrt av partiet Aam Aadmi Party (AAP). I flere tiår har Indias politiske etablissement bevisst kjørt det offentlige helsevesenet i grøfta – og anvender årlig kun 1,5 prosent av BNP, eller mindre, på helsevesenet – for å kunne kutte foretaksbeskatning og forfølge andre «pro-investor» retningslinjer.

Indias kriminelle styringselite har totalt mislyktes i å håndtere helse- og sosialkatastrofen forårsaket av pandemien. Den eneste måten den nådeløst uopphørlige spredningen av koronaviruset kan stoppes, og arbeidende mennesker kan skjermes for pandemiens ruinerende økonomiske innvirkninger, er at arbeiderklassen utvikler sin egen uavhengige respons. Som Den internasjonale komitéen av den fjerde internasjonale (ICFI) forklarte i sin uttalelse den 23. juni:

Kontroll over responsen på pandemien må tas ut av kapitalistklassens hender. Arbeiderklassens masseaksjon, koordinert på en internasjonal skala, er nødvendig for å få brakt pandemien under kontroll og kunne redde millioner av liv, som nå er i faresonen. Kampen mot pandemien er ikke bare, eller engang først-og-fremst, et medisinsk anliggende. Den er fremfor alt et spørsmål om sosial og politisk kamp.

Forfatteren anbefaler også:

For internasjonal arbeiderklasse-handling mot Covid-19-pandemien!

[24. juni 2020]

Anbefalte uttalelser om koronaviruspandemien

Dow Jones til 25 000 der antallet pandemidødsofre når 100 000

(28. mai 2020)

Den globale pandemien og den globale krigen mot immigranter og flyktninger

(27. mai 2020)

Amerikansk pandemi-tilsløring ansvarlig for tituseners død

(23. mai 2020)