Ny amerikansk tiltale ikke fremlagt for britiske domstoler

Av Thomas Scripps
1 July 2020

WikiLeaks-grunnleggeren Julian Assange var mandag nok en gang ute av stand til å delta, hverken personlig eller via videolink, i en preliminær rettshøring [‘call-over hearing’; for bekreftelse om innmeldt bevismateriale er tilstrekkelig; og fastsettelse av videre høringsdatoer] for hans utleveringssak mot USA.

Hans juridiske team forklarte at Assange handler etter råd fra sine leger, som er bekymret for smittefaren ved anvendelse av fengselet Belmarsh Prisons ikke-ventilerte videorom – som blir brukt av mange fanger i løpet av dagen. Disse forholdene har i mer enn tre måneder forhindret Assange fra å være til stede under rettsforhandlingene. Han har en høynet risiko for koronavirusinfeksjon på grunn av en luftveistilstand og konsekvensene av langvarig psykologisk tortur.

Assange i Belmarsh Prison, en gang etter hans arrestering den 11. april i fjor

Det har ikke vært innvilget noen form for tilrettelegging hverken for ivaretakelse av Assanges helse eller for hans deltakelse i sin egen sak. I stedet forsøkte tingrettsdommer [District Judge] Vanessa Baraitser på mandag å presse Assange til å fremstå via videolink. Hun sa hun hadde mottatt et notat fra Belmarsh-fengselet som indikerte «ikke at [Assange] er uvel, men at han ikke ville delta», og forlangte medisinske bevis for å berettferdige hans manglende opptreden i fremtiden. Forsvarsadvokaten Mark Summers QC repliserte at bevismateriale ville bli besørget.

Både påtalemyndigheten og forsvaret har nå sluttført medisinske undersøkelser av Assange via telefon.

Baraitser reiste deretter den overordnede tiltalen [‘superseding indictment’] utstedt av USA mot Assange onsdag 24. juni. Denne er ikke formelt innmeldt i utleveringsprosessen – nok et kafkaesk utviklingstrekk, hvorved britiske rettsforhandlinger videreføres på grunnlag av en tiltale som er erstattet, og derfor ikke har noen rettskraft i USA.

Joel Smith, advokat for påtalemyndigheten, sa de ikke ville kommentere om anliggendet på nåværende tidspunkt. Summers uttalte: «For å si det mildt er vi overrasket over timingen for denne utviklingen, og overrasket over å ha hørt om den gjennom pressen heller enn gjennom besørging [av bevismateriale gjennom domstolene].» Han sa forsvaret ikke ville komme med en formel respons med mindre og inntil den nye tiltalen formelt er besørget av de britiske domstolene.

Introduseringen av en ny tiltale på et så sent stadium i saksgangen, etter at første halvdel av utleveringshøringen i Storbritannia allerede har funnet sted, er et grovt overtramp mot en behørig rettsprosess. Summers påpekte at i det minste har dette «den åpenbare kapasitet til å få avsporet septemberdatoen [for neste fase av høringen]» som forsvaret forplikter seg til å opprettholde.

Aktoratet i Assanges sak synes å ville forhindre hans forsvars argumentasjonslinje for en «spesialitet». Specialty er et utleveringsprinsipp som fastslår at tiltalte i destinasjonslandet bare skal møte de anklagene vedkommende er utlevert for. Dersom Storbritannia har grunn til å tro at ytterligere anklager kan bli reist så snart den siktede er utlevert er det til hinder for utlevering. USA har ikke offisielt avduket nye anklager, men har brukt den nye tiltalen for i vesentlig grad å utvide omfanget av påstandene som finnes i de eksisterende anklagene.

Disse endringene ser også ut til å være en respons på Assanges juridiske teams knusende imøtegåelser av sentrale sider av påtalemyndighetens sak under den første fasen av utleveringshøringen i februar.

Under anklagen om «konspirasjon for å begå inntrenging av datamaskiner» ble Assange tidligere beskyldt for å ha konspirert med den berømte varsleren Chelsea Manning, for hennes ikke-autoriserte tilgang til klassifiserte dokumenter på amerikanske datasystemer i 2010. Dette ble avgørende utfordret av forsvaret i februar, og de demonstrerte at den amerikanske regjeringen var klar over falskheten i deres beskyldninger.

Det reviderte og overordnede tiltaledokumentet [‘superseding indictment’] inneholder mer generelle beskyldninger, og påstår at Assange rekrutterte hackere, og oppfordret til hacking mot ei rekke klassifiserte, offisielle og private datamaskiner i årene fra 2009 til 2015. Dokumentet dropper også en henvisning til spionasjeloven [Espionage Act]. Dette er sannsynligvis et forsøk på å presentere minst én av anklagene mot Assange som ikke-politisk. Som Edward Fitzgerald QC så kraftfullt argumenterte for forsvaret, i den første uka av høringen, blir Assange veldig tydelig målrettet for «politiske lovbrudd», som betyr at hans utlevering burde avvises.

De nye påstandene beror sterkt på de allerede diskrediterte vitneforklaringene fra to FBI-informanter, den ene med lang historikk for svindel og den andre involvert i innfanging [‘entrapment’] på FBIs vegne. De tolker også Assanges ord og handlinger til støtte for varsleren Edward Snowden, og for informasjonstransparens, som oppfordringer til tyveri av klassifisert informasjon. WikiLeaks’ tidligere seksjonsredaktør Sarah Harrison og WikiLeaks’ tidligere talsperson Jacob Applebaum er begge målrettet på samme grunnlag. Ingen anstrengelser er gjort for å koble deres angivelige rekrutteringsbestrebelser til faktiske lekkasjer eller hacking-hendelser.

Dessuten ble Assange tidligere beskyldt ganske enkelt for å ha «publisert [Afghanistan- og Irak-krigsloggene, og State Department Cables] på internett», under anklagen om «ikke-autorisert avsløring av forsvarsinformasjon». Denne er nå utvidet til å omfatte «distribusjon» av dokumentene – for eksempel til andre medieorganisasjoner. Igjen, dette er sannsynligvis en respons på at forsvaret har vist at utenriksdepartementets ikke-redigerte diplomatmeldinger [‘cables’] kom til å bli publisert i strid med WikiLeaks’ intensjoner.

Og til slutt, anklagen om «konspirering for å innhente og avsløre nasjonal forsvarsinformasjon» har fått tidsrammen utvidet. Den eneste spesifikke referansen er informasjonen som ble offentliggjort av Chelsea Manning, men ordlyden er nå endret fra «nemlig» til «medregnet» [fra: namely til including], som utvider spekteret av potensielle påstander.

WikiLeaks’ sjefredaktør Kristinn Hrafnsson sa etter høringen: «En overordnet tiltale [‘superseding indictment’] er ment å skulle inneholde det som står på boksen, den skal erstatte den eksisterende tiltalen. Men USA har ingen nye anklager å bringe til torgs, og de tar seg ikke engang bryderiet med å sende retten eller forsvarsteamet dokumentet. Som bare viser at dette dokumentet er en glorifisert pressemelding, og ikke noen ny tiltale i det hele tatt. Dette viser hvordan de misakter behørig prosess i Storbritannia, og blåser i justissystemets regler.»

Samtidig utdyper den nye tiltalen angrepet den amerikanske regjeringen fører mot pressefriheten.

Harrison, Applebaum og den en-gang WikiLeaks-ansatte Daniel Domscheit-Berg, er nå også målrettet som «medsammensvorne». Bestrebelser for å hjelpe en forfulgt varsler (Snowden) å få asyl, og til-og-med uttalelser til forsvar for hans handlinger, blir kriminaliserte, som også gjelder de mest generelle uttalelser til støtte for regjeringsåpenhet. Én av uttalelsene, referert som et eksempel i tiltalen, er at Harrison sa: «Fra starten av har vårt formål [‘mission’] vært å publisere klassifisert eller på annen måte sensurert informasjon som er av politisk, historisk betydning.» Det å fokusere på WikiLeaks’ distribusjon av klassifisert materiale, for eksempel til medieorganisasjoner, truer et bredt spekter av journalister og nyhetskanaler.

Etter slutten av mandagens saksbehandling kunngjorde Baraitser at den neste, og siste fasen av utleveringshøringen «nesten helt sikkert» vil bli holdt i rettslokalet Londons Central Criminal Court – Old Bailey – fra den 7. september.

Det er fortsatt helt uklart under hvilke betingelser dette saksforløpet vil finne sted. Siden sosiale distanseringstiltak har vært iverksatt har bare et veldig lite antall journalister vært i stand til å få tilgang til Westminster Magistrates Court. De aller fleste journalistene har vært tvunget til å ringe inn til et stort sett uhørbart online-konferanserom. Selv om lydkvaliteten ved denne anledningen fra forsvarsteamet var forbedret, forble dommeren og påtalemyndigheten ekstremt uklare. Et alternativ med å stille inn på rettssalen via videolink fungerte ikke.

Den neste call-over høringen er planlagt å være kl. 10:00 mandag den 27. juli.