Kontaktsporing og kapitalismens respons på pandemien

Av Benjamin Mateus
29 June 2020

For mindre enn tre måneder siden, den 2. april, markerte verden én million Covid-19-tilfeller. Innen slutten av juni vil kloden ha passert ti millioner Covid-19-tilfeller. Verdens helseorganisasjon (WHO) gjentok i forrige uke deres advarsler om at pandemien akselererer, og at det er på tide å «fordoble forskansningen» på de grunnleggende folkehelseprinsippene – bredt anlagt testing, oppsporing av hver eneste kontakt de smittede har hatt, isolere og behandle alle smittede personer, og beskyttelse av de mest utsatte. Dette krever initiativ på alle regjeringsnivåer, for å samordne tett med alle lokalsamfunn, for å involvere alle i kampen for å begrense spredningen av infeksjonen.

Dr. Anthony Fauci forklarte under en høring forrige tirsdag for en komité i Representantenes hus at USA opplever en «urovekkende» økning av tilfeller i stater som hastet med raskt å få gjenåpnet, men med lite forutseende planlegging av hvordan de ville besørge tilstrekkelig testing av infiserte individer og spore opp deres kontakter, i et helhetlig forsøk på å få dratt nytte av gevinstene oppnådd av vårens nedstengninger. Som svar på spørsmål fra panelet sa Dr. Fauci: «De neste par ukene kommer til å være kritiske når det gjelder vår evne til å adressere disse oppsvingene vi ser i Florida, Texas, Arizona og andre stater.» Han la også til at dødsfallene vanligvis henger etter, og at det ville være essensielt å holde blikket festet på denne trenden.

I USA har det aldri vært gjort noe seriøst forsøk på å få begrenset og kontrollert pandemien. Dette har preget alle trinn, fra de skammelige falske oppstartene av testingen, den kroniske mangelen på verneutstyr (PPE), CARES Act og andre initiativ som med billioner av dollar beriket storselskaper, lanseringen av det trinnvise inngrepet for å få gjenåpnet økonomien, alt sammen ledsaget av et dårlig sirkusshows tegneserieaktige klovning og nakne lyving. Hele tiden fortsatte det daglige antallet Covid-19-tilfeller uforminsket å øke.

Dr. Michael Osterholm, direktør for Center for Infectious Disease Research and Policy ved University of Minnesota, sa forrige helg kortfattet på fjernsynsprogrammet «Meet the Press»: «Jeg tror ikke dette kommer til å avta. Jeg er ikke så sikker på at influensanalogien gjelder lenger. Jeg tror ikke vi kommer til å se en, to og tre bølger – jeg tror vi bare kommer til å se en veldig, veldig vanskelig skogbrann av tilfeller.»

New York City, i april og mai episenteret for pandemien i USA, forsøker å gå videre til neste fase av gjenåpningen. Byen har imidlertid bare ansatt 3 000 kontaktsporere for å tilrettelegge for de nødvendige folkehelsetiltaken for å beskytte mot koronavirusets oppblomstring. Ifølge New York Times «ga bare 35 prosent av de 5 347 innbyggerne som testet positivt, eller var antatt positive for koronaviruset i programmets første to uker, noen informasjon om nære kontakter til sporerne». Til tross for de fremskritt byen har gjort for å få redusert de daglige antall tilfeller, hadde i forrige uke mer enn 300 000 gjenopptatt arbeidet, mens byen er veldig langt fra å oppnå Verdens helseorganisasjons standarder for kontaktsporing og andre folkehelsetiltak.

Massachusetts var en av de første delstatene i USA som startet et «helhetlig og omfattende» kontaktsporingsprogram. Likevel fortsetter de der å ha vanskeligheter med å nå et betydelig antall av kontaktene via telefon. Dr. Joia Mukherjee, ansvarlig medisinsk sjef for Partners in Health, sa til Boston25 News: «Vi skulle gjerne hatt en høyere rate. Vi mangler fortsatt å komme frem til fra 30 til 40 prosent av personene, da de ikke svarer på telefonoppringninger.» De har bare ansatt anslagsvis 1 000 kontaktsporere for å supplere delstatens offentlige helsedepartement.

Louisiana har hatt millioner i utlegg på kontaktsporing, men klarer ikke å få folk til å svare på deres telefonanrop, og når frem til under 50 prosent av de smittede. Tallene er like i andre stater.

Austin, Texas, har sett sykehusinnleggelser øke med 90 prosent siden slutten av mai. Ifølge folkehelsedepartementet i Austin er Covid-19-innleggelser på sykehuset i Travis County nesten tredoblet, og i gjennomsnitt 25 til 30 per dag. Det er 150 prosent økt belegg på intensivavdelingenes sengeplasser, og ventilatorbruken er opp med 75 prosent.

Dr. Mark Escott, helseansvarlig i Travis County, forklarte til det lokale nyhetsmediet KXAN, som er tilknyttet NBC, at kontaktsporingsarbeidet viser seg å være ineffektivt. «Når vi ser på effektiviteten i kontaktsporingen i andre land der det fungerte, så skjedde denne kontaktsporing da stedene generelt sett var nedstengt, da folk ikke beveget seg rundt. Det er ikke det vi gjør her. Ting har fortsatt å åpne, og vi prøver å kontaktspore samtidig som vi får innrapportert hundrevis, eller kanskje tusen tilfeller dagen. Jeg er ikke så sikker på at det kommer til å gi oss det vi trenger.»

Tom Frieden, den tidligere føderale folkehelsedirektøren (CDC) [Centers for Disease Control and Prevention], sa til STAT News tilbake i april, at så snart USA har passert bølgetoppen og er i undertrykkingsfasen, der han anvendte den typiske militærsjargongen, ville landet trenge en hær på 300 000 mennesker for effektivt å få bekjempet og undertrykt overføringen av viruset. Vitterlig skeptisk sa han: «Inntil den føderale responsen er mer sammenhengende, vil hver stat være for seg, og må handle på egen hånd.» Dr. Robert Redfield, nåværende CDC-direktør, fortalte Kongressen at per tirsdag den 23. juni 2020 har USA anslagsvis 28 000 kontaktsporere. Dette er en økning fra bare 6 000 i januar, men er langt under antallet referert av Frieden.

Marcus Plescia, ansvarlig medisinsk representant for Association of State and Territorial Health Officials, sa om kontaktsporing: «Dette kommer til å teste kapasiteten til det eksisterende folkehelsessystemet. Jeg vet ikke om vi har nok ansatte i folkehelsedepartementet til å gjøre det.»

Det burde være klart at mangelen av en stor kadre av kontaktsporere ikke er en forglemmelse. Med massiv finansiering tilgjengelig for politidepartementer, og gratis cash sprøytet inn i markedene, er det åpenbart at dette en integrert del av politikken for flokkimmunitet.

Det er lærerikt å sammenligne land som har adoptert strengere folkehelsetiltak med de som valgte en politikk for flokkimmunitet. Sør-Korea og Tyskland (veldig forsinket) har utført omfattende testing av deres befolkninger, ettersom forholdet mellom antall testede og oppdagede positivtilfeller er over 100. Samtidig har Sverige og USA, til tross for Trump-administrasjonens påstander, operert med nær eller under ti tester per positive tilfelle. Implikasjonen her er at det ikke utføres tilstrekkelig med testing.

Uten en robust, helhetlig og omfattende strategi har både Sverige og USA lidd svimlende daglige nye bekreftede tilfeller per capita, høyere dødsrater for tilfeller, og grufulle bekreftede dødsfall per capita. Grunnleggende sett, bak Sveriges strategi for flokkimmunitet ligger ikke trivsel og velvære for landets pleiehjemsbefolkning, og heller ikke bekymringer for barnas mentale helse, men nøkterne bekymring for bruttonasjonalproduktet, som ifølge Financial Times er forventet å avta med 5 prosent i år. Forleden uke kunngjorde Reuters at Volvo, produsenten av lastebiler og anleggsutstyr, «planlegger å kutte selskapets kontor-arbeidsstyrke med rundt 4 100 stillinger». Arbeidsledigheten i landet er estimert å nå 12 prosent.

CNBC rapporterte at Tysklands industriproduksjon falt 17,9 prosent i april, under toppen av pandemien i Europa, «den største nedgangen siden begynnelsen av tidsserien i januar 1991», og dette til tross for en mindre alvorlig epidemi enn i Italia, Frankrike og Storbritannia. Carsten Brzeski, global sjef for makroøkonomi ved ING, var imidlertid optimistisk med tanke på en sterk gjenkomst når nedstengingene ble hevet, mens han innrømmet at «perioden etter det forestående oppsvinget ikke ser så veldig lovende ut». Tysklands lidelser kan bli forsterket av nylige rapporter om at infeksjonsratene har steget siden gjenåpningen, med reproduksjonsraten (R0) som spratt opp til 2,88 i forrige uke. Et tall under 1.0 indikerer avtakende infeksjonsspredning. Forleden uke testet 1 300 arbeidere positivt ved et kjøttforedlingsanlegg i Nordrhein-Westfalen.

Sør-Korea står overfor tilsvarende økonomiske vanskeligheter, til tross for landets massive mobilisering for å få flatet ut utbruddet som oppsto i februar. Asias fjerde største økonomi registrerte den kraftigste sammentrekningen siden den globale 2008-finanskrisen. I årets første kvartal falt økonomien 1,4 prosent. Eksportene har falt med to prosent, og forbrukerutlegg falt mer enn seks prosent. Økonomer har estimert at økonomien vil trekke seg sammen seks prosent i andre kvartal. Verdensbankens prognoser er at fremskredne økonomier samlet sett vil avta med syv prosent.

USA så også en realnedgang av BNP på 5,0 prosent for første kvartal 2020, ifølge estimater utgitt av Bureau of Economic Research. Over 40 millioner amerikanere søkte arbeidsledighetsstøtte. Dette må plasseres i kontekst av at de nederste 90 prosent av befolkningen på grunn av en kronisk lønnsstagnering over nesten fire tiår, gjennomgående har brukt mer enn de har tjent bare for å klare seg. Pandemien har bare avslørt den enorme fattigdommen som ligger til grunn for den astronomiske rikdommen som finansoligarkene besitter, eksemplifisert av de kilometerlange bilkøene som over hele lande samler seg ved matdistribusjonssentrene.

Nasjoner som forfølger en politikk for flokkimmunitet vil ikke unnslippe innvirkningene og ødeleggelsene av deres nasjonaløkonomier, ettersom hvert marked er dypt forankret i et integrert nettverk av sammenkoblede økonomier, og som spenner over hver en kvadratmeter av planeten. Fundamentalt sett understreker de politiske retningslinjene for «flokkimmunitet» den fullstendige ignoreringen av arbeidende menneskers liv og velstand, der de representerer forsøk på å forhindre, eller få utsatt, finansmarkedenes sammenbrudd, mens de samtidig tynner ut den overflødig befolkningen for å sikre at produksjonslinjene holdes gående.

Hver nasjon konfronterer presset pålagt av kapitalismen for å steppe opp den tvungne infiseringen. Med pandemien som nå akselererer antar begrepet «en farlig fase», som ble anvendt av WHOs generaldirektør, en mer signifikant betydning.