Kreml avholdt «seiersparade», ridd av krise

Av Clara Weiss
26 June 2020

På onsdag avholdt Kreml en stor «seiersdag»-parade i sentrum av Moskva, med anlagvis 14 000 tropper. Paraden var opprinnelig planlagt for den 9. mai, som var 75-årsjubiléet for slutten av andre verdenskrig, men den ble utsatt på grunn av spredningen av koronaviruset.

Alle sosiale distanseringstiltak i Moskva-regionen ble først opphevet på mandag, ei uke tidligere enn opprinnelig planlagt, slik at paraden kunne finne sted. Moskva-regionen registrerer imidlertid fortsatt rundt 80 prosent av landets nye infeksjoner. Hver dag registreres mellom 7 000 og 8 000 nye infeksjoner i landet, der det totale antallet bekreftede tilfeller på onsdag passerte 600 000.

Paraden og gjenåpningen av økonomien hadde vært tidsplanlagt å være ei uke forut for det nasjonale referendumet om konstitusjonelle endringer, som ble foreslått av Putin tidligere i år. Disse endringene vil muliggjøre at Putin kan stille til presidentvalg igjen i 2024, og det vil styrke presidentens rolle.

Paraden var fremfor alt ment å fremme nasjonalisme og promotere en falsk følelse av «nasjonal enhet». Nazistenes invasjon av Sovjetunionen i 1941 krevde minst 27 millioner sovjetborgeres liv og Den røde armé spilte, til tross for stalinismens forødende rolle, den sentrale rollen i å få beseiret Nazi-Tyskland. Mens det fremfor alt hersker betydelig politisk forvirring om stalinismens rolle har det store flertallet av den russiske befolkningen fortsatt en dypt forankret identifisering med kampen mot fascismen.

Det russiske oligarkiet, som oppsto fra den stalinistiske kontrarevolusjonen mot Oktoberrevolusjonen og er beleiret av verdensimperialismen, der det befinner seg under betingelser av tiltakende klassespenninger, søker å få appellert til disse følelsene for å få utnyttet dem for promoteringen av nasjonalisme.

Det var planlagt parader i 28 byer, og 64 000 mennesker var forventet å delta, en oppskrift for en uhemmet folkehelsekatastrofe midt under en pandemi. De fleste av disse byene er beliggende i regioner som fremdeles er i de tidlige stadiene av gjenåpning, der masseansamlinger fortsatt er forbudt.

Paraden var imidlertid en fiasko og den fremhevet, om noe, Russlands økende internasjonale isolering og de sosiale spenningene innen Russland. På grunn av den pågående pandemien deltok praktisk talt ingen utenlandske statsledere av betydning i paraden. Bare presidenter fra tidligere sovjetrepublikker deltok, så vel som den indiske forsvarsministeren Rajnath Singh. Presidenten i Kirgisistan kom til Moskva for å delta, men etter at to medlemmer av hans delegasjon testet positivt ved ankomst, avlyste han sin deltakelse i paraden.

USAs president Donald Trump, Tysklands kansler Angela Merkel, Kinas presidenten Xi Jinping og Frankrikes president Emmanuel Macron var alle inviterte, men de avviste deres deltakelse.

I Moskva selv oppfordret byrådslederen/borgermesteren alle innbyggerne til å forbi hjemme og bare se paraden hjemmefra. De som var inviterte ble pålagt å teste for viruset. Selv om sosiale distanseringsregler var påplagt for de inviterte krigsveteranene ble imidlertid mange avbildet uten munnbind og i nær kontakt med hverandre. Journalister på scenen ble på samme måte sett uten munnbind, og uten at de utøvde tiltak for sosial distansering. Tjuefem byer nektet å avholde parader, og pekte på risikoen for masseinfeksjoner.

Avholdelsen av seiersparaden, og den nasjonale folkeavstemmingen der millioner er satt til å delta under betingelser av en rasende pandemi, fremhever både det russiske oligarkiets kriminalitet og krise.

Som i andre land kommer gjenåpningen av økonomien i Russland altfor tidlig og lar titusenvis av fattige arbeidere konfrontere risikoen for infeksjon og død. Den for tidlige april-gjenåpningen av fabrikkene førte allerede til en massiv spredning av viruset blant gruvearbeidere og fabrikkarbeidere, som blant de mer enn 1 200 gruvearbeiderne ved bare ei gruve i Sibir. Dét bidro direkte til at Russland i mai raskt økte til å ha det tredje største antallet totale infeksjoner i verden.

Putin prøvde å dempe frykt for viruset som sprer seg, i en annen tale til nasjonen, på tirsdag, der han forsikret befolkningen om at landet ville være i stand til å takle dette. I et forsøk på å presentere seg som en som ønsker å dempe sosiale spenninger, kunngjorde han en liten økning av inntektsskatten for rike individer, fra 13 prosent til 15 prosent for de som tjener over fem millioner rubler (NOK 708 800) i året.

Han kunngjorde også en utvidelse av noen av de tamme sosiale reformene som hadde blitt lovet i begynnelsen av april, deriblant utbetalinger til helsevesenet og til sosialarbeidere. Mange av disse utbetalingene har aldri blitt gjennomført. Putin sa også at Kreml for hvert barn under 16 ville utbetale engangssummen 10 000 rubel (ca. NOK 1 310). Familier med arbeidsledige foreldre skulle motta 12 130 rubler (NOK 1 700) per måned til-og-med august.

Under betingelser der minst 4,5 millioner mennesker nå regnes som arbeidsledige vil disse utbetalingene gjøre lite for å lindre selv den mest ekstreme sosiale nøden. Over én million russere har mistet deres jobber siden begynnelsen av pandemien, men disse tallene er sannsynligvis store undervurderinger, gitt at en betydelig del av Russlands arbeidsstokk er ansatt i skyggeøkonomien.

Særlig masseinfeksjoner blant industrielle og medisinske arbeidere har forårsaket betydelig sosial og politisk harme. I mai ble tusenvis av Gazprom-arbeidere på gass og oljefeltet Chayanda smittet av viruset. De fleste av dem hadde bare fått anledning til testing og medisinsk behandling etter å ha protestert mot de grufulle betingelsene de var utsatt for.

På grunn av den forvitrende infrastrukturen for helsetjenestene og den fullstendig utilstrekkelige besørgingen av personlig verneutstyr (PPE) for helsepersonell, har Russland hatt av verdens høyeste antall infeksjoner og dødsfall av helsearbeidere. Ifølge de siste offisielle tallene har minst 489 helsearbeidere dødd av viruset, av totalt 8 503 smittede (5,75 prosent). Sykepleiere og leger, som i Russland får sultelønninger på bare noen hundre dollar i måneden, iscenesatte gjennom hele pandemien protester og skrev protestbrev.

Putins oppslutningsvurderinger, der han gjennom hele pandemien bare har hatt begrensede og særdeles nedtonede offentlige opptredener, stupte fra februar til mai fra 69 til 59 prosent. Russlands brutto nasjonalprodukt (BNP) er forventet å trekke seg sammen med fem prosent i år, og rangeringsbyrået Fitch anslår at rubelen innen utgangen av året vil devalueres til 72 rubler per dollar. Rubelen står allerede på 70 til én dollar, lavere enn noen gang siden den stupte i begynnelsen av 2016.

I løpet av de to siste tiårene har Putin hatt tilsyn med en enorm berikelse av det kriminelle oligarkiet som oppsto fra den stalinistiske likvideringen av Sovjetunionen. Boston Consulting Groups nye Global Health-rapport fant at fra 1999 til 2019 økte de de rikeste russerne sine personlige formuer med en faktor på 16, fra 0,1 til $ 1,6 billioner [NOK 15,54 billioner; dvs. 15 540 milliarder]. Medianinntekten i Russland er derimot bare 47 000 rubler (NOK 6 554) per måned, mens millioner selvfølgelig tjener langt mindre. Pandemiens og dens økonomiske resultats masseruinering av de brede lag av den russiske befolkningen har ytterligere forverret disse ekstreme nivåene av sosial ulikhet.

Forfatteren anbefaler også:

Med oljeprisfallet og utbredelsen av koronaviruset søker det russiske oligarkiet å få holdt Putin fristløst ved makten

[13. mars 2020]

«Ondarted forsømmelse»-politikken: Hvordan det russiske oligarkiet ofrer folks liv og helse

[20. mai 2020]

_________________________________________

Anbefalte uttalelser om koronaviruspandemienDow Jones til 25 000 der antallet pandemidødsofre når 100 000 (28. mai 2020)

Den globale pandemien og den globale krigen mot immigranter og flyktninger (27. mai 2020)

Amerikansk pandemi-tilsløring ansvarlig for tituseners død (23. mai 2020)