India-Kina konflikt truer med å underminere russisk utenrikspolitikk

Av Clara Weiss
24 June 2020

Grensesammenstøtet mellom India og Kina den 15. juni, som etterlot dusiner av kinesisk og indisk militærpersonell døde, har økt de internasjonale spenningene betraktelig. Mens USA har grepet aggressivt inn på Indias side, ser Russland sammenstøtet som en stor utfordring for sin geostrategi og har vært sterkt involvert i å prøve å få fremforhandlet en løsning på konflikten.

Den 17. juni, bare to dager etter at sammenstøtet fant sted, snakket D. Bala Venkatesh Varma, Indias ambassadør til Russland, på telefonen med Russlands viseutenriksminister Igor Morgulov om grensekonflikten. Forrige onsdag uttalte Dmitrij Peskov, talsmann for Russlands president Vladimir Putin: «Vi følger med stor oppmerksomhet med på hva som skjer på den kinesisk-indiske grensa,» og han kalte utviklingen der «veldig alarmerende».

caption: Kashmiri Bakarwal-nomader til fots, der en indisk hærkonvoi forflytter seg langs motorveien Srinagar-Ladakh ved Gagangeer, nord-øst for Srinagar, India, onsdag den 17. juni 2020. [Foto: AP Photo/Mukhtar Khan]

Russland var i går, tirsdag, vertskap for et møte i Moskva for både den kinesiske og den indiske utenriksministren, som del av den trilaterale RIC-grupperingen Russland-India-Kina. Ifølge medieoppslag hadde partene blitt enige om ikke å diskutere grensetvisten, og i stedet fokusere utelukkende på Covid-19-pandemien. I dag, onsdag, deltar de kinesiske og indiske utenriksministrene på Seiersdag-paraden i Moskva, for å feire slutten av andre verdenskrig. Paraden, opprinnelig planlagt for den 9. mai, har vært utsatt på grunn av koronaviruspandemien. Den blir nå avholdt under forhold hvor den russiske økonomien har blitt gjenåpnet for fullt, til tross for en spiss i antallet infeksjonstilfeller.

Konflikten mellom India og Kina utgjør en fundamental utfordring for Russlands utenrikspolitikk i Asia, og bredere sett på verdensarenaen. Russland har historisk opprettholdt tette bånd til India. Selv om den bilaterale handelen er relativt lav er Russland Indias største våpenleverandør.

Russland har imidlertid, der landet er omringet av amerikansk imperialisme og av de europeiske imperialistmaktene, også det siste tiåret blitt presset inn i en stadig tettere allianse med Kina, som har vært oppslukt av langvarige konflikter med India. Moskva og Beijing har utviklet et tettere militært samarbeid, og Russland har presset på for flere store økonomiske prosjekter, særlig rørledningen Power of Siberia.

Selv om helt spesielt energisamarbeidet har falt langt under Russlands forventninger – den russiske økonomien er sterkt avhengig av olje- og gasseksport, og Kina har vært uvillig til å betale prisene forlangt av Moskva – har det blitt en sentral komponent i Moskvas økonomiske og geopolitiske strategi.

Som kontrast har India, spesielt under statsminister Narendra Modi, blitt fullt integrert inn i amerikansk imperialismes krigspådriv mot Kina.

Under betingelser av tiltakende isolering på verdensarenaen har Russland forsøkt å opprettholde gode relasjoner med både India og Kina. Moskva har presset på for flere organisasjoner som inkluderer alle de tre maktene, deriblant den økonomisk og sikkerhetspolitiske alliansen Shanghai Cooperation Organization (SCO), og RIC. Russland har spesielt forsøkt å få brukt India som motvekt mot Kinas voksende innflytelse i Sentral-Asia, der Russlands økonomiske interesser i landene fra den tidligere Sovjetunionen ofte kolliderer med Beijings. Mer generelt er Russland også bekymret for å bli for avhengig av Kina, både på politisk og økonomisk nivå.

Samtidig har den indiske regjeringen avstått fra å delta i antiRussland-kampanjen til amerikansk og europeisk imperialisme, som har eskalert de siste årene over Ukraina-konflikten og Syria-krigen.

Under 2020 Valdai Club-møtet i mai, den årlige samlingen av ledende russiske utenrikspolitiske kommentatorer og offisielle embetsfunksjonærer, insisterte Fyodor Lukyanov, Russlands ledende utenrikspolitiske analytiker: «Vi burde for all del holde oss unna svinghjulet i USA-Kina-konfrontasjonen, som bygger moment. Én av Russlands utenrikspolitikks oppgaver i den overskuelige fremtid vil være å nøyaktig bygge et system av motvekter, som på den ene siden ville forhindre oss fra å bli involvert i denne konfrontasjonen, og på den annen siden gjøre det mulig for oss å bruke det faktum at det er noen andre land som absolutt ikke har tenkt å delta i den. Det er en fellesoppgave å få posisjonert seg i den nye verden på en ny måte. Jeg mener at India og Russland kan spille rollen som flaggskip.»

Vasilij Kasjin, seniorforsker ved Det russiske vitenskapsakademiets Institutt for Den fjerne østen, ble sitert av TASS for å ha sagt: «Det som gjør Russlands og Indias rolle så spesiell er at resultatet av USA-Kina duellen vil avhenge av dem.» Han la til at Russlands stilling «innebærer visse muligheter, men den er samtidig ganske risikabel».

En russisk diplomat fortalte den indiske avisa Hindu at Moskva hadde «høye innsatser» på et globalt nivå i konflikten, og la til: «Gode relasjoner mellom India og Kina er sentralt for fremveksten av Eurasia, og for fremveksten av en multipolar verdensorden, som ikke er dominert av én enkelt pol.»

Denne strategien er nå truet av den tiltakende spenningen mellom India og Kina, som fremfor alt er drevet frem av USAs krigspådriv mot Kina. Til tross for kampene innen den amerikanske styringsklassen over utenrikspolitiske retningslinjer, og for Kremls gjentatte forsøk på å finne en fremforhandlet overenskomst med amerikansk imperialisme, har Washington bare ytterligere skrudd opp omringingen av Russland, senest ved å heve NATOs status av Ukraina.

Kampanjen mot Kina har vært eskalert med enda større hastighet og intensitet. I en nylig artikkel i Foreign Affairs, som gjenspeiler de intense diskusjonene i Washington om krigsforberedelser mot Kina, bemerket Michele A. Flournoy, tidligere viseminister for forsvarspolitikk, at risikoen for en krig mellom USA og Kina, som uunngåelig ville trekke inn India, og ville sette hele det asiatiske kontinentet i brann, «er høyere enn den har vært på flere tiår, og den vokser».

Flournoy argumenterte for at det mest signifikante hindret for å kunne avverge «krig i Asia» var USAs angivelig lave «avskrekking» av Kina, og beklaget at Washington «ikke hadde levert på sin lovede ‘vippe’ [‘pivot’] til Asia», som hadde blitt initiert av Obama.

Flournoy foreslo ei rekke tiltak for dramatisk å høyne den amerikanske militæroppbyggingen, og forberede for krigføring «i alle domener – luft, sjø, undersjøisk, i det ytre rom, cyberspace». Hun skrev: «For å gjenopprette en troverdig avskrekking av Kina, må USA være i stand til å forhindre Beijings suksess med enhver militær aggresjonshandling, enten ved å nekte PLA [People's Liberation Army; Kinas væpnede styrker] deres evne til å oppnå sine mål, eller ved å pålegge kostnader så høye at kinesiske ledere til slutt bestemmer at handlingen ikke er i deres interesse. Og [den kinesiske presidenten] Xi og hans rådgivere må tro at USA ikke bare har evnen, men også besluttsomheten til å gjennomføre på enhver avskrekkende trussel som fremsettes.»

Forfatteren anbefaler også:

Russlands Duma godkjenner ny statsminister

[21. januar 2020]