Storbritannia: Johnson-regjeringen legger siste hånd på angrepene mot arbeiderklassen etter nedstengingen

Av Robert Stevens
15 May 2020

Boris Johnsons regjering er i ferd med å legge siste hånd på en brutal innstrammingsagenda, som kan bli rullet ut i løpet av få uker, for å få kloret tilbake fra arbeiderklassen kostnadene for dens redning av big business.

Planene ble avslørt i mandagens utgave av Daily Telegraph, Konservativ-regjeringen husorgan.

Telegraph viet forsiden, to helsider inne i avisa og en redaksjonell lederartikkel til en rapport fra finansdepartementet som diskuterte «alternativer for finansministeren for å få dekket ekstraordinære utgifter til nedstengingen».

Offensiven forberedes samtidig som regjeringen forsøker å få tvunget millioner tilbake til arbeid under utrygge forhold.

Storbritannias statsminister Boris Johnson holder sin pressekonferanse der han presenterer regjeringens respons på det nye Covid-19-koronavirusutbruddet, fra Downing Street i London, torsdag den 12. mars 2020. [Foto: Simon Dawson/Pool via AP]

Telegraph uttaler: «En konfidensiell vurdering fra finansdepartementet av koronaviruskrisen anslår at den vil koste finansministeren nesten £ 300 milliarder i år [NOK 3,7 billioner; dvs. 3 749,31 milliarder], som kan fordre en økning av inntektsskatten, en slutt på «trippellåsen» for justeringen av statspensjonen og to års frysing av offentlige lønninger.»

Avisa legger til at «et dokument som er utarbeidet for finansminiser Rishi Sunak, presenterer et foreslått ‘knippe politiske retningslinjer’ for skatteøkninger og reduksjoner av utgifter som kanskje må kunngjøres i løpet av noen uker for å ‘øke troverdigheten og investortilliten’ til økonomien.»

Dokumentet hevder at uten trekk for å få betalt ned gjelden, ville et «plausibelt» resultat være at Storbritannia går inn i en «statsgjeldskrise».

«I verste-fall-scenarioet kan dette føre til en likviditetskrise, og til slutt en statsgjeldskrise. Et sammenlignbart britisk scenario ville være markedsforholdene i 1976 før IMF-lånet, da høy og varierende inflasjon førte til tap av troverdighet for makrostrategien og motvilje mot å holde britisk gjeld.»

Den 17. mars lanserte Sunak ei redningspakke på £ 350 milliarder for storselskapene [NOK 4,4 billioner; dvs. 4 374,19 milliarder], der staten skulle betale lønningene til alle arbeidere som ble permitterte på grunn av Covid-19-pandemien. Ytterligere £ 20 milliarder [NOK 249,95 milliarder] ble lovet som skattelettelser, kontantbidrag og kompensasjon for selskaper som måtte betale lovpålagte sykepenger. Selskaper, inkludert 18 prosent av dem på [børsindeksen] FTSE 100 og mer enn en fjerdedel notert på FTSE 250, skyndte seg å få gjort krav på de gratis offentlige pengene. FTSE 250-selskapene som plynder den offentlige pungen har hatt samlede profitter på over £ 42 milliarder [NOK 524,90 milliarder] de fem siste årene.

Redningsordningen ble opprinnelig beregnet til å vare i tre måneder, men denne uka ble den forlenget ytterligere fire måneder – til slutten av oktober. Telegraph syter: «Ordningen er nå beregnet til å koste £ 100 milliarder [NOK 1,2 billioner; dvs. 1 249,77 milliarder] med nesten 10 millioner arbeidere for tiden enten betalt av persmitteringsordningen eller [det britiske rettighetssystemet kalt] universal credit

Finansdepartementet advarer Sunak for at et budsjettunderskudd på £ 337 milliarder [NOK 4,2 billioner] nå er «basis-scenarioet» for dette regnskapsåret – mot en prognose på £ 55 milliarder i marsbudsjettet. Basis-scenarioet krever at skatteøkninger og nedskjæringer i utgiftene øker mellom £ 25 og 30 milliarder [fra NOK 312,44 til 374,93 milliarder] – tilsvarer en økning i grunnskattesatsen på 5 prosent. Et underskudd som er seks ganger større enn budsjettprognosen, er også mer enn det dobbelte av det årlige underskuddet på £ 150 milliarder [NOK 1,9 billioner] som følge av Brown-Labour-regjeringens redning av bankene etter det globale finanskrasjet i 2008 og 2009.

Verste-tilfelle-scenarioet skissert av finansdepartementet forutser at under en «L-formet» økonomisk kollaps ville underskuddet stige til over en-halv-billion pund (£ 516 milliarder / NOK 6,4 billioner) bare for inneværende regnskapsår – «og øke til et kumulativt underskudd £ 1,19 billion over fem år.» Telegraph forutser at dette vil «kreve opptil £ 90 milliarder i årlige skatteøkninger og/eller utgiftsnedskjæringer de neste årene».

Et «V-formet» økonomisk resultat vil være beste-tilfelle-scenario. Selv dette resultatet, beskrevet som «optimistisk», vil imidlertid fortsatt føre til underskudd på £ 209 milliarder inneværende år [NOK 2,6 billioner].

Som respons på finanskrasjet for et tiår siden innviet Camerons Tory-regjering en «en nøysomhetsalder» med hundrevis av milliarder pund i nedskjæringer som ble kloret tilbake fra arbeiderklassen gjennom det siste tiåret. Uopphørlige og utdypende angrep på arbeidernes livsvilkår og arbeidsbetingelser ble pålagt, og mer enn en-million-arbeidsplasser i offentlig sektor ble nedskåret. Angrepene var så brutale at de resulterte i 130 000 personers «forebyggbare død» på grunn av nedskjæringer i helsetjenester og sosialomsorg. Viktige offentlige tjenester ble sablet ned og brent av Labour Party-styrte lokalmyndigheter, i samarbeid med fagforeningene. Over de siste fem årene ble nedskjæringene entusiastisk pålagt av Labour-byrådene under instruksjon fra Jeremy Corbyn og skyggefinansminister John McDonnell, som insisterte på at de satte «legale» balanserte budsjetter.

Styringsklassens respons på pandemikrisen vil til-og-med stille disse angrepene i skyggen. Avisa hevder: «Pensjonister, arbeidere og boligeiere vil alle kanskje måtte betale mer for å finansiere de voksende kostnadene for helsekrisen. ... For å ‘stabilisere gjelden’ vil han [Sunak] måtte øke skattene eller kutte utgiftene for å få reist mellom £ 25 til 30 milliarder per år i basis-scenarioet. I verste fall blir han nødt til å skaffe fra £ 80 til 90 milliarder i året [NOK 999,82 / 1 124,79 milliarder].

Dokumentet advarer: «Ettersom gjeld sannsynligvis vil nå betydelig høyere nivåer etter krisen, vil det være viktig å få stabilisert gjeld-til-BNP-relsjonen og forhindre at gjelden fortsetter å vokse i en uholdbar utvikling.»

De følgende alternativene vurderes:

Finansdepartementets rapport varsler essensielt sett regjeringen: «Ikke la en god krise gå til spille.» Den sier: «Tidspunktet for en effektiv strategi på mellom-lang-sikt bør også ta hensyn til det rette tidspunktetfor å bruke politisk kapital, og det kan være fordeler ved å sette frem fremtidige konsolideringsplaner nå side-om-side med støtte for gjenvinningen.»

Sunak har hevdet at økonomien er på vei til en gjenoppvekking senere i år. Telegraph heller kaldt vann på dette scenarioet, og erklærer: «Med permitteringsordningen som i går ble utvidet til oktober, er det få i [regjeringskvartalet] Whitehall som mener at et økonomisk sprett tilbake innen utgangen av året engang er i nærheten av virkeligheten.»

Sunak ble intervjuet av BBC News på onsdag, og innrømmet: «Det er nå veldig sannsynlig at den britiske økonomien vil se en betydelig resesjon i år, og vi er allerede i midten av den, her vi står.»

Økonomien krympet med 2 prosent i de tre første månedene av 2020. Men dette var stort sett ukene før nedstengingen av befolkningen ble pålagt den 23. mars. Alle økonomiske prognoser spår at inneværende kvartal vil se en langt større kollaps og et tosifret fall av BNP.

Offensiven som nå blir klargjort mot arbeiderklassen må møte hard motstand. Telegraphs økonomiredaktør Russell Lynch lister opp de foreslåtte angrepene under overskriften «Det å få betalt for alt dette stiller statsministeren overfor brutale valg,» og advarer: «Ingen av disse alternativene er smaklige for en statsminister som står overfor en offentlighet nedslitt av brorparten av et tiår med nøysomhet.»

Forfatteren anbefaler også:

UK think tank urges pension cuts to pay for pandemic

[20. april 2020]

____________________________________________

Anbefalte uttalelser om koronaviruspandemien

Covid-19-pandemien: En trigger-begivenhet i verdenshistorien (5. mai 2020)

The American oligarchy decides for death (5. mai 2020)

Trumps og Pompeos «store løgn» (5. mai 2020)