Covid-19-pandemien og klassekrigen i Europa

Av Alex Lantier
8 May 2020

Følgende appell ble levert av Alex Lantier, grunnleggende medlem av Parti de l'égalité socialiste (Frankrike) til Det internasjonale maidag online-stevnet 2020, som ble arrangert den 2. mai av World Socialist Web Site og ICFI,Den internasjonale komitéen av den fjerde internasjonale[International Committee of the Fourth International].

Kjære kamerater og venner, jeg er beæret over å få overbringe fraternale hilsener fra Parti de l'égalité socialiste [Socialist Equality Party; Sosialistisk Likhetsparti] i Frankrike til denne internasjonale samlingen.

Knapt tre måneder har gått siden de første tilfellene av Covid-19 dukket opp i Europa. Men Europa har allerede fått et massivt og varig slag. Rundt 1,5 millioner tilfeller er bekreftet her; hundretusenvis flere er smittet, utelatt fra de offisielle statistikkene, der de lider eller dør hjemme eller på pleiehjem. Over 130 000 europeere har omkommet, og millioner sørger over dem.

Tiltakene for bevegelsesrestriksjoner, som er nødvendige for å begrense og kontrollere Covid-19s spredning, har bragt den europeiske økonomien til stillstans. Over 11 millioner arbeidere i Frankrike, 10 millioner i Tyskland og 9 millioner i Spania er arbeidsledige eller undersysselsatte – flere ganger mer enn etter 2008-krasjet. Millioner av småbedrifters overlevelse er truet. Europa står overfor sin dypeste økonomiske krise siden Depresjonen på 1930-tallet, som førte til utbruddet av andre verdenskrig.

Alex Lantiers tale (holdt på fransk, og medfølgende engelsk tekst) begynner på 01:02:57 i videoen.

Denne historiske krisen har avslørt den politiske forråtnelsen av europeisk kapitalisme og det styrende finansaristokratiet. Siden 2008 har Europas regjeringer og sentralbanker pøst over fire billioner euro av offentlige midler inn i bankene, samtidig som de har pålagt ødeleggende innstramminger på arbeidere, og på de sosiale tjenestene.

Siden dengang har ikke de sosiale ressursene gått for å anskaffe ansiktsmasker eller respiratorer, eller til å finansiere sentral vitenskapelig forskning, men til oppkjøp av storinvestorers giftige gjeld, og til å føre krig.

Hva er resultatet? Denne massedøden, som kunne vært unngått, er produkt ikke bare av naturens beskaffenhet, men fremfor alt av klassesamfunnet. Nå, i hele Europa, et kontinent med mange av verdens rikeste land, er ansiktsmasker og annet sentralt medisinsk utstyr ikke tilgjengelig. Det medisinske personalet har selv betalt en tung pris: de utgjør 20 prosent av de syknede i Spania, 10 prosent av de i Italia, eller over 60 000 mennesker bare i disse to landene.

EU etterlot de hardest rammede landene til seg selv: Berlin og Paris nektet å eksportere masker og annet medisinsk utstyr til Italia, eller til andre land.

Hva angår en vaksine mot koronavirus, som forskere hadde håpet å kunne arbeide med siden SARS-epidemien i 2002, der må arbeidet påbegynnes praktisk talt fra bunnen av. «De fleste prosjektene vi hadde med viruset var på standby,» forklarte en fransk forsker, på grunn av manglende finansiering. Den beslutningen koster nå ikke tusenvis av euro, men tusenvis av liv.

EU og europeisk kapitalisme er økonomisk, politisk og moralsk bankerott. Arbeiderklassen står nå overfor en kamp på to fronter: krigen mot Covid-19 og klassekrigen.

For det første, de mest undertrykte sjiktene av arbeidere er i frontlinja mot viruset. Administrerende direktører og fagprofesjonelle søker ly hjemme på sine landsteder, eller i store leiligheter i velstående nabolag, mens lastebilsjåfører, leveringsbud, omsorgsarbeidere og sykepleiere fortsatt er på jobb. Disse essensielle, men dårlig betalte arbeiderne blir utsatt for Covid-19, ofte bosatt trangt sammen i små leiligheter, i arbeiderklassedistriktene klassifisert som «røde soner» på grunn av det store antall tilfeller der.

For det andre, pandemien bereder for et nytt utbrudd av klassekamp. Det var først etter massestreikene av stålarbeidere, arbeidere i bilproduksjon og andre fabrikker i Italia, i begynnelsen av mars, at kapitalistregjeringer ble tvunget til å gå med på forordningene om å forbli hjemme som helsemyndighetene krevde.

Men borgerskapet bedriver en nådeløst kriminell politikk. I Berlin erklærte kansler Angela Merkel at 60 til 70 prosent av befolkningen ville pådra seg Covid-19. Den britiske regjeringen, for dens del, kaller denne skrekkelige teorien for «flokkimmunitet».

Den europeiske union (EU) lanserer en tilbake-til-arbeid-kampanje som gjennomføres av alle europeiske stater, midt under en rasende pandemi med over 20 000 nye tilfeller hver dag på tvers av Europa. Dette vil uunngåelig føre til en økning i antallet nye tilfeller og dødsfall.

Samtidig har Den europeiske sentralbanken (ECB) og EU kunngjort billioner av euro i redningspakker. For å få hentet ut profittene som skal betale for denne flommen av fiktiv kapital planlegges enorme sosiale angrep på arbeiderne som nå blir tvunget tilbake til arbeid. Medef, det franske arbeidsgiverforbundet, krever historiske nedskjæringer i overtidskompensasjoner og for feriedager, mens titusener av permitteringer i europeiske flyselskaper og turisme er det første tegnet på den arbeidsplassmassakren som nå planlegges.

Fagforbundsbyråkratene og de småborgerlige populistpartiene, som Podemos i Spania, er medskyldige i denne kriminelle politikken. I Spania sender Podemos-regjeringen til-og-med politiet for å angripe stålarbeidere som streiker for retten til å søke ly hjemme mens pandemien raser.

Men arbeiderklassen er ikke en flokk, og den vil ikke la seg uttynnes.

Siden 2018 har arbeiderklassens harme rystet Europa. Frankrikes «gule vest»-bevegelse; streiker av portugisiske sykepleiere, polske lærere og tyske metallarbeidere; masseprotester mot politisk undertrykking i Catalonia; og streiker av britiske og franske jernbanearbeidere har alle markert fødselen av en ny æra av klassekampen. Den europeiske kapitalismens bankerott der den oppsto fra det stalinistiske byråkratiets oppløsing av Sovjetunionen, og med dannelsen av Den europeiske unionen (EU), fremprovoserer arbeiderklassens voksende opposisjon.

Pandemien reduserer ikke, den intensiverer klassekonflikt. Arbeiderklassen står overfor den presserende nødvendigheten av å knuse kapitalistisk opposisjon mot en frontal kamp mot pandemien, en kamp som plasserer alle sosiale ressurser inn i kampen for å forsvare livet.

Den eneste bærbare strategien for arbeidere er en gjenopptakelse av kampen for å overføre statsmakt til arbeiderklassen, en kamp som ble lansert for et århundre siden med Oktoberrevolusjonen i Russland.

I dag, på denne dagen for den internasjonale arbeiderklassen, hilser Den internasjonale komitéen av fjerde internasjonale arbeidere rundt om i verden, der den forplikter seg til å bygge blant dem en sosialistbevegelse som kan gjennomføre denne revolusjonære oppgaven. Konfrontert med EUs ubestridelige bankerott fremmer ICFI kampen for De forente sosialistiske stater av Europa.

_____________________________________________

Anbefalte uttalelser om koronaviruspandemien

Covid-19-pandemien: En trigger-begivenhet i verdenshistorien (5. mai 2020)

The American oligarchy decides for death (5. mai 2020)

Trumps og Pompeos «store løgn» (5. mai 2020)