Aksjemarkedene til værs på Feds løfter om å videreføre selskapstildelinger

Av Nick Beams
1 May 2020

Den amerikanske økonomien trakk seg sammen i årets første kvartal i det raskeste tempo siden slutten av 2008, og begynnelsen av Den store resesjonen [lavkonjunkturen] foranlediget av den globale finanskrisen.

Bruttonasjonalproduktet (BNP) falt for årets tre første måneder med en årskalkulert rate på 4,8 prosent, med indikasjoner på at det er langt verre i vente for andre kvartal.

Men i et annet uttrykk for fraskillingen av Wall Street og den reelle økonomien feiret finansmarkedene nyhetene – [børsindeksen] Dow gikk opp 532 poengpunkter – fordi det besørget styringsrådet for [den amerikanske sentralbanken] US Federal Reserve begrunnelsen for å sluse enda mer penger over i Wall Streets hvelv, på toppen av billionene av dollar sentralbanken allerede har utdelt.

Etter et to-dager-langt møte i Feds komité for åpne markeder, som fastsetter de politiske retningslinjene, gjorde sentralbanken det på onsdag klart at regimet med ultra-lave styringsrenter og programmet for oppkjøp av finansielle verdipapirer [‘assets’], og understøttelse av alle finansmarkedene – aksjer, obligasjoner, gjeldspapirer for byer og lokalsamfunn [‘municipal debt’] og selskapsobligasjoner – vil fortsette så godt som for all fremtid.

Jerome Powell, styreleder for US Federal Reserve [Foto: AP Photo/Susan Walsh]

«Federal Reserve har besluttet å anvende hele spekteret av bankens redskaper for å støtte den amerikanske økonomien i denne utfordrende tiden,» var meldingen fra sentralbanken.

Bruken av begrepet «økonomi» er en feilbenevnelse. Fed, sammen med Trump-administrasjonen, er utelukkende opptatt av profittene til de store selskapene, hedgefondhandlere og finansspekulanter på Wall Street, som under krisen håver inn penger i bøtter og spann.

Som WSWS rapporterte på onsdag er tallet på 26,5 millioner amerikanske arbeidere som har søkt om arbeidsledighetsbistand over de siste fem ukene en betydelig underestimering. For hver tiende person som søkte var det ytterligere tre eller fire som prøvde å få søkt, men ikke kom gjennom, og ytterligere to personer som ikke engang prøvde å søke fordi prosessen er så innfløkt.

Situasjonen som millioner av arbeidere står overfor, der de er tvunget til å forsøke å overleve på de skarve midlene som dagpengene utgjør, eller uten engang å ha mottatt noe, står i skarp kontrast til beløpene på mellom $ 4,2 og $ 6 billioner [NOK 43,67 til 62,38 billioner] som er gjort tilgjengelige for storselskapene og bankene i form av «nødassistanse»-pakker.

Wall Street ble særlig oppmuntret av uttalelsen fra Feds komité for åpne markeder, og de ytterligere merknadene fra bankens styreleder Jerome Powell under en nyhetskonferanse.

«Den pågående folkehelsekrisen vil veie tungt ned på økonomisk aktivitet, sysselsetting, og inflasjon på kort sikt, og reiser betydelige risikoer for de økonomiske utsiktene på mellomlang sikt,» heter det i den offisielle uttalelsen.

Henvisningen til risikoer på «mellomlang sikt» var et signal til markedene om at Fed ville videreføre sine uforlignelige intervensjoner så langt øyet kan se. Og meldingen ble mottatt og forstått, der markedet gikk i været.

Det ble styrket og understøttet av Powell. Han sa at Fed ville forflytte seg «kraftfullt, proaktivt og aggressivt» for å støtte økonomien, og indikerte at administrasjonen burde besørge ytterligere støtte til selskaper.

Powell sa at Fed-politikken var på «det rette stedet» for øyeblikket, at ultra-lave styringsrenter ville opprettholdes ei «god stund», og at Fed ikke hadde noen «hast» med å trekke støtten.

Mer «direkte finanspolitisk støtte» kan være nødvendig for å «begrense langvarige skader», og det var på tide å anvende «USAs store finanspolitiske makt». Med andre ord, åpne opp finanskranene for å understøtte og styrke storselskapene og Wall Street.

Og finanskapitalens representanter forventer det. James McCann, seniorøkonom ved Aberdeen Standard Investments, bemerket at Fed «lovet å gjøre mer om nødvendig». Mens banken hadde tatt en «kort pause» under sitt siste møte, for å fastslå virkningen av det som allerede var gjort, «har de ikke råd til å hvile på sine laurbær».

Tallene for mars-kvartalet, selv om de er betydningsfulle, gjenspeiler bare starten på innvirkningene av nedstenging og sosiale distanseringstiltak, som begynte sine påvirkninger de tre siste ukene av måneden. Men de uttrykker hastigheten på nedgangen.

Personlig forbruk, som utgjør rundt 70 prosent av den amerikanske økonomien, falt med en rate på 7,6 prosent, som er det største fallet siden andre kvartal i 1980, midt under en vesentlig resesjon [lavkonjunktur]. Utlegg til tjenester var ned med 10,2 prosent, det største fallet siden man begynte å samle kvartalsvise tall i 1947.

Utlegg for dataprogramvare, forskning og utvikling, kapitalutstyr og bygging falt med en årskalkulert rate på 8,6 prosent, hvilket utdypet den nedgangen for investeringer som var tydelig før Covid-19-pandemien slo til.

Alle prognoser tilsier et massivt fall i andre kvartal. Arbeidsdepartementet er forventet å kunngjøre at selv den offisielle arbeidsledigheten, som bestandig er underspilt, vil nå tosifrede tall for første gang på mer enn et tiår.

James Sweeney, sjeføkonom ved Credit Suisse, sa til Wall Street Journal at det var «mye mer i vente» og at den amerikanske økonomien var «på vei mot den største BNP-sammentrekningen siden Den store depresjonen».

Data- og prognoseforetaket IHS Markit forventer at USAs BNP vil trekke seg sammen fra april til juni med en årskalkulert rate på 37 prosent. Etter utstedelsen av de siste BNP-tallene uttalte økonomer fra Morgan Stanley at de regner med at sammentrekningen for andre kvartal ville være en årskalkulert rate på 38 prosent, tilsvarende den verste kvartalsvise sammentrekningen på 1930-tallet.

Ifølge en rapport i Wall Street Journal har vesentlige produsenter advart for at «noen lukkede fabrikkanlegg aldri åpner igjen».

«Covid-19s innvirkning på vår forretningsvirksomhet har vært betydelig mer alvorlig og kaotisk enn noen syklisk konjunkturnedgang vi hadde sett for oss,» sa Jim Umpleby, administrerende direktør for Caterpillar. Andre direktører har sagt at økonomien allerede var på vei mot en nedtur, før viruset slo til og reduserte etterspørselen ytterligere.

Situasjonen i USA blir replisert over hele verden. Denne uka sa analytikere ved konsulentforetaket McKinsey at opptil 59 millioner arbeidsplasser i Storbritannia og EU er i faresonen på grunn av nedstenginger som følge av pandemien – en fjerdedel av all sysselsetting i den private sektor. De advarte for at arbeidsledigheten i EU kan dobles, og sannsynligvis ikke ville komme tilbake til før-krise-nivåer før i 2024.

Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) har advart for at global arbeidsledighet for de fattigste arbeiderne i den såkalte uformelle sektoren vil bli mye verre enn ILO tidligere hadde forutsett, og at de konfronterer «enorm skade» på deres levebrød.

For to uker siden sa ILO at fallet i arbeidstimer i den uformelle sektoren ville tilsvare tapet av 195 millioner arbeidsplasser. Denne uka økte ILO sitt estimat til 305 millioner arbeidsplasser.

Situasjonen i USA – verdensøkonomiens sentrum – er et uttrykk for de grunnleggende klassekreftene og interessene som er til verks i kapitalistøkonomien som helhet.

Hundretalls millioner amerikanske arbeidere står overfor grufulle betingelser som ikke er sett på generasjoner, mens statsinstitusjonene – Fed og administrasjonen – kaster alle hemninger overbord for å redde storforetakene og Wall Streets finansparasitter og spekulanter, og besørger ubegrensede mengder pengemidler, som på den ene eller andre måten vil bli klemt ut av arbeiderklassens arbeid.

Samtidig stilles det «frie marked»-systemets vanvidd til skue, med lange køer ved matutdelingene samtidig som landbruksprodusenter destruerer deres produkter fordi de ikke kan finne et marked for dem.

Dette er kapitalismens ubønnhørlige logikk, profittens politiske økonomi. Arbeiderklassen må slåss for sin egen selvstendige politiske økonomi, basert på bevisst planlegging i en sosialistisk økonomi for å imøtekomme menneskelige behov.

________________________________________________

Anbefalte uttalelser om koronaviruspandemien

Pandemien, profitter og kapitalismens berettigelse for lidelse og død

[20. april 2020]

Wall Street mesker seg på død

[16. april 2020]

Trumps kampanje for gjenåpning av næringsvirksomhet setter livet på spill for hundretusener

[13. april 2020]