Arbeiderklassen på Cuba konfronterer katastrofe på grunn av koronavirus-relatert kollaps i turismen

Av Alexander Fangmann
30 April 2020

På grunn av et ganske robust offentlig helsessystem og implementeringen av et aggressivt system for kontaktsporing, isolering og karantene, har Cuba klart å bremse spredningen av Covid-19-utbruddet i landet. Den nærmest totale kollapsen av turistindustrien som resultat av koronavirus-relaterte reiserestriksjoner har imidlertid etterlatt den kubanske arbeiderklassen på randen av katastrofe, gitt næringens sentrale rolle i landets økonomi.

Regjeringen hadde en relativt rask reaksjon på spredningen av pandemien, etter å ha formulert en plan allerede i januar. Så snart viruset den 11. mars ble bekreftet i landet ble sporing og isolering etablert, og turistankomster ble forbudt fra den 20. mars. Personer som tester positivt for viruset må oppgi alle personer de har hatt kontakt med de foregående 14 dagene. Disse kontaktene blir deretter selv isolert og testet for å avklare om de er smittebærere.

I følge folkehelsedepartementet har det vært totalt 1 437 bekreftede tilfeller i landet, med litt over 800 aktive tilfeller, og sålangt 58 dødsfall, av en total befolkning på rundt 11,2 millioner. Den tett befolkede hovedstaden Havana, som også er et stort turistsenter, har noen av de største antallene tilfeller, med fem municipios [bydeler] som rapporterer 300 av de registrerte tilfellene.

I følge Raúl Guinovart Díaz, matematikkdekan ved Universitetet i Havana, har tiltakene så langt vært vellykket. Han ble referert i Granma, Det kubanske kommunistpartiets offisielle avis, der han sa: «Prognosen indikerer nå at vi i løpet av neste uke vil passerer toppen, før det internasjonale gjennomsnittet. Dette er en tilbakeholden prognose, som vil avhenge av sykdommens utvikling de neste dagene.» Han advarte også for at all slakking av de eksisterende tiltakene ville reversere denne fremgangen.

Det kubanske helsevesenet trues også av det økte behovet for forsyninger og materialer for testing, som spiser opp de knappe valutareservene, så vel som den grusomme og straffende amerikanske embargoen. Denne sistnevnte faktoren ble referert av utenriksminister Bruno Rodríguez som «hovedhindringen for å få kjøpt medisiner, utstyr og materialer som kreves for å konfrontere pandemien».

Engage Cuba Coalition, ei gruppe privatselskaper og andre organisasjoner som søker å få en slutt på embargoen, oppfordret i et åpent brev for en suspendering av sanksjonene på humanitært grunnlag. Brevet sa: «Selv om det angivelig skal være humanitære innrømmelser innen embargo-rammeverket, er det i praksis alvorlige begrensninger og hindringer for å få levert humanitær bistand til Cuba.»

Med turismen så godt som nullet ut har 139 000 småbedriftseiere, dvs. 19 prosent av de «selvstendig næringsdrivende» i Cubas privatsektor, søkt om å få suspendert sine lisenser for å slippe skatteinnkrevinger. Ytterligere 120 000 hotellarbeidere har blitt arbeidsledige på grunn av sammenbruddet i turismen. Noen av disse arbeiderne har åpenbart fått i oppdrag å produsere personlig verneutstyr (PPE) for helsevesenet.

Selv om dette fallet i turismen er uforlignelig siden Cuba åpnet opp denne industrien på 1990-tallet, hadde sektoren vært i tilbakegang før pandemien brøt ut. I 2019 falt antallet turister med 9,3 prosent, i vesentlig grad på grunn av tilstrammede sanksjoner iverksatt av administrasjonen til USAs president Donald Trump. Tallene på turister for januar og februar i år var enda dårligere, med en nedgang på 16,5 prosent fra året før.

Som den nest største sektoren av den kubanske økonomien innbrakte turismen $ 3,3 milliarder [NOK 34,22 milliarder] i statsinntekter i fjor. Disse inntektene er avgjørende viktige for regjeringen som en sentral kilde til den utenlandsk valutaen landet trenger for å importere matvarer, drivstoff og andre nødvendige varer. Economist Intelligence Unit forventer at kubansk import i år vil reduseres til $ 9,1 milliarder, mot $ 11,7 milliarder i 2015.

Dette vil bety at mangel på alle slags varer er sannsynlig. For å gjøre vondt verre vil restriksjoner på reiser og forflytninger også forverre problemene ved at det kutter av handelen i det svarte markedet, som har vært stilltiende tolerert.

I et forsøk på å hanskes med manglene har myndighetene tillagt visse elementer til libreta-rasjoneringssystemet, inkludert rengjøringsprodukter, og de øker kyllingrasjonene. Ifølge en Reuters-rapport mislyktes et forsøk på å bringe noen aspekter av online-shopping inn i systemet, som var et forsøk på å fjerne behovet for at kundene må stille i kø, da systemet krasjet.

Den økonomiske krisen har også ført til en faktisk re-dollarisering av økonomien, ettersom regjeringen prøver å trekke ut så mye sirkulerende valuta som mulig. Embetsfunksjonærer hevdet at 77 butikker skal åpnes på tvers av øya, for å selge varer som elektriske apparater, fjernsynsapparater og elektriske scootere, blant andre artikler, for hard valuta som amerikanske dollar eller euro. Selv om mange av disse varene var tilgjengelige for kjøp med den kubanske konvertible pesoen, som er holdt til paritetsverdi med dollaren, har prisene i disse butikkene i hard valuta vært langt lavere.

Omar Everleny, en kubansk økonom intervjuet av Reuters, fastslo at dette faktisk var en innrømmelse av at en konvertibel peso er mindre verdt enn dollaren den offisielt er knyttet til. Han sa: «Vi går tilbake til før 2004, da det bare var peso og visse produkter som ble priset i dollar.» En slik endring i den økonomiske politikken vil ha en ruinerende effekt på kubanske levestandarder ved at det reduserer verdien av lønninger, pensjoner og sparemidler.

Til tross for appellene om humanitær bistand til Cuba går alle indikasjoner i retning av at Trump-administrasjonen planlegger å videreføre sin aggressive holdning overfor Cuba og Venezuela.

Demokratenes presidentkandidat Joe Biden uttalte mandag den 27. april at han ville vende tilbake til Obama-æraens amerikanske holdning mot Cuba. I et fjernsynsintervju på CBS sa Biden: «I vesentlig grad ville jeg gå tilbake,» men han gjorde det klart at han på ingen måte ville gå tilbake fra målet om å få erstattet den kubanske regjeringen med en som er mer føyelig for amerikanske interesser, og sa: «Jeg ville fortsatt insistere på at de holder seg til de forpliktelsene de sa de ville påta seg, da vi faktisk satte denne politikken på plass.»

Biden gjorde det også klart at han ikke mente en oppheving av amerikanske økonomiske sanksjoner, men snarere en tilnærming som ville gi amerikanske selskaper et fotfeste på øya. Biden avslørte bare taktiske forskjeller med Trump, og sa: «Det er ingen grunn til at vi ikke fortsatt kan sanksjonere dem. Men ikke å erkjenne dem i det hele tatt, det er noe annet enn å sanksjonere dem.»

Biden har tidligere forklart, under en CNN-debatt den 15. mars, at «[Obama] prøvde å endre Cuba-politikken, slik at det kubanske folket kunne komme seg ut fra under tommelen til Castro og hans bror.»

Socialist Equality Party (SEP) har oppfordret til en slutt på alle sanksjoner og handelskrigstiltak for å kunne bekjempe koronaviruspandemien. All mulig bistand bør ytes til Cuba hva angår utstyr, medisiner, mat og andre forsyninger.

______________________________________________________

Anbefalte uttalelser om koronaviruspandemien

Pandemien, profitter og kapitalismens berettigelse for lidelse og død

[20. april 2020]

Wall Street mesker seg på død

[16. april 2020]

Trumps kampanje for gjenåpning av næringsvirksomhet setter livet på spill for hundretusener

[13. april 2020]