Verdensøkonomien satt for sitt største slag siden Den store depresjonen

Av Nick Beams
16 April 2020

Det internasjonale pengefondet (IMF) melder en prognose for at verdensøkonomien går inn i den verste nedgangen siden Den store depresjonen på 1930-tallet, og at produksjonstapet vil «langt overgå» konsekvensene av den globale finanskrisen for 12 år siden.

Til-og-med basert på antakelsen at andre kvartal vil se den kraftigste nedgangen, etterfulgt av en bedring for deretter en gjenoppretting neste år, hevdet IMF at verdensøkonomien vil tape $ 9 billioner [NOK 92,86 billioner] i produksjon over årene 2020 og 2021. Dette er et beløp som tilsvarer de samlede økonomiene til Japan og Tyskland, verdens henholdsvis tredje og fjerde største.

Rapporten sa at under antagelsen at pandemien og de nødvendige tiltakene for de fleste lands spredningsbegrensninger topper seg i andre kvartal, vil den globale veksten i år falle til minus 3 prosent, et fall på 6,3 prosent fra deres januar-prognose.

IMFs sjeføkonom Gita Gopinath skrev i en kommentar til pengefondets Rapport om utsikter for verdensøkonomien [World Economic Outlook] publisert på tirsdag, at denne «vesentlige revisjonen over en veldig kort periode» har ført til at IMF har kalt Den store nedstengingen [Great Lockdown] den «verste resesjonen siden Den store depresjonen, og langt verre at den globale finanskrisen».

Gopinath sa at IMFs prognoser var forankret i deres «basisscenario» der pengefondet forventet at global vekst ville vende tilbake til 5,8 prosent neste år. Men selv om det skulle skje ville gjenvinningen bare være «delvis», og med et nivå av økonomisk aktivitet under det anslått for 2021, før viruset traff.

Gitt usikkerheten rundt pandemien har IMF imidlertid anslått mer dystre scenarioer. Utbruddet vil kanskje ikke avta i andre halvdel av inneværende år, hvilket kan føre til lengre perioder med begrensninger som vil forverre finansbetingelsene og forårsake et ytterligere sammenbrudd av globale forsyningskjeder.

Gopinath skrev at under slike betingelser «vil verdens GDP [Gross Domestic Product] falle enda mer: ytterligere 3 prosent i 2020, dersom pandemien viser seg mer langvarig inneværende år, og såfremt den fortsetter inn i 2021, da kan verdens GDP falle neste år med ytterligere 8 prosent, sammenlignet med vårt basisscenario».

IMF forutser en sammentrekning av veksten i de fremskredne økonomiene på 6,1 prosent, og for de fremvoksende og utviklende økonomiene, unntatt Kina, er det forventet å oppleve negative vekstrater på mellom 1 og 2 prosent i 2020. Inntekter per innbygger vil falle i mer enn 170 land.

De faktiske fallene kan bli brattere enn IMFs estimater på det nåværende tidspunkt, med prognoser fra organisasjoner i privatsektoren som peker på en enda større sammentrekning. De senere år har IMF måttet revidere sine prognoser ned under den markante nedgangen i verdensøkonomien, som hadde utviklet seg vel før sjokket forårsaket av koronaviruset.

Et eksempel på de mulige dybdene av kollapsen ble fremhevet i en rapport fra den britiske regjeringens budsjettkontor [UK Office for Budget Responsibility], også utgitt på tirsdag. Denne rapporten sa at dersom nedstengingen av den britiske økonomien ble videreført i tre måneder, sto den overfor et stup på 35 prosent for andre kvartal.

Rapporten sa at dette ikke var en prognose, men burde tas som et «referansescenario» fordi budsjettkontoret ikke kunne forutsi hvor lenge restriksjonene for økonomisk aktivitet måtte opprettholdes.

Om de derimot ble opprettholdt ville sektorene utdanning, overnatting og mat-tjenester bli hardest rammet, med sammentrekninger på henholdsvis 90 prosent og 85 prosent. Tilsvarende estimater er presentert av statsstatistikere i Frankrike.

IMF sa at multilateralt samarbeid var «livsviktig» for den globale gjenopprettingens helsetilstand. Men nettopp det motsatte finner sted.

I en kommentar til IMF-rapporten skrev Martin Wolf, økonomispaltisten i Financial Times, at verden konfronterer den «største økonomiske katastrofen siden Depresjonen på 1930-tallet.

«Verden har gått inn i dette øyeblikket med splittelser mellom dens stormakter, og inkompetanse på de høyeste regjeringsnivåene, av skremmende proporsjoner.»

Han bemerket at «negativsummen av den økonomiske nasjonalismen som har drevet Donald Trump gjennom hele hans periode som USAs president, og til-og-med har dukket opp innen EU, er en alvorlig fare ... Skulle verdensøkonomien brytes fra hverandre, hvilket skjedde som respons på Depresjonen, da vil gjenvinningen bli stagget, om ikke slått ned for telling.»

Wolf refererte konklusjonen trukket av analyseforetaket Peterson Institute for International Economics i Washington, som uttalte: «Enkelt sagt, under Covid-19-pandemien vil manglende internasjonalt samarbeid bety at flere mennesker vil dø.»

Men akkurat som det umettelige pådrivet etter profitt via finansialisering har undergravet folkehelsessystemene rundt om i verden, så fremprovoserer splittelsen av den globale økonomien i rivaliserende nasjon-stater og stormakter, en alles kamp mot alle. Dette gjør raskt ethvert internasjonalt samarbeid til intet.

IMF meldte også en advarsel om tilstanden i det globale finanssystemet, der pengefondet sa at systemet allerede hadde vært blitt påført en «dramatisk innvirkning», og «ytterligere intensivering av krisen vil påvirke den globale finansielle stabiliteten».

Verdens sentralbankers enorme innsprøytning av penger, som beløper seg til minst $ 6 billioner [NOK 61,91 billioner; dvs. 61 910 milliarder], samtidig med indikasjoner på at de er villige til å gjøre enda mer, har de siste ukene stabilisert markedene.

Men tegn på stress i de vesentlige kortsiktige finansieringsmarkedene har vist seg, deriblant i det globale markedet for amerikanske dollar. Mindre utviklede økonomier har vært hardest rammet av den utgående strømmen av anslagsvis $ 100 milliarder [NOK 1 031,82 milliarder], den største noen gang bokført.

De store markedene kan også bli påvirket dersom spredningen av pandemien skulle kreve ytterligere begrensningstiltak, som ville forverre Covid-19-sjokket.

Kapitalforvaltere som står overfor store kapitalutstrømminger kan bli tvunget til å selge inn i fallende markeder, og dermed akselerere nedturen. Belånte investorer kan møte ytterligere margin calls [salgsvarsler], som vil forsterke påtrykket for nedsalg.

«Når foretak blir urolige og misligholdsratene stiger, da kan kredittmarkedene brått fryse til, spesielt i risikofylte segmenter som high yield [o. anm.: junk-obligasjoner med høy avkastning], belånte investeringer og private gjeldsmarkeder. Disse markedene har ekspandert raskt siden den globale finanskrisen, og nådde globalt $ 9 billioner, mens låntakernes kredittkvalitet, forsikringsstandarder og investorbeskyttelse er svekket,» fastslo IMF.

Med andre ord, konsekvensene av sentralbankenes politikk siden den globale finanskrisen høster nå konsekvensene. Den kontinuerlige tilførselen av ekstremt billige penger for å muliggjøre videreføringen av den samme spekulasjonen og parasittismen som produserte 2008-krasjet har skapt forutsetningene for en enda større katastrofe.

IMF bemerket at bankene har mer kapital og likviditet enn de hadde for 12 år siden, men de kunne hardt prøves i møte med en «skarp oppbremsing som kan vise seg å være mer alvorlig og langvarig enn hittil antatt».

Målene på bankkapitalisering basert på markedspriser er nå verre i mange land enn i 2008, hvilket ga anledning til bekymring for at «banker og andre finansformidlere kan fungere som en forsterker dersom krisen skulle utdypes ytterligere.»

______________________________________________________

Anbefalte uttalelser om koronaviruspandemien

Arbeiderklassen, sosialisme og kampen mot pandemien

[2. april 2020]

Koronaviruspandemien og perspektivet for sosialisme

[31. mars 2020]

Hvordan bekjempe COVID-19 pandemien: Et handlingsprogram for arbeiderklassen

[18. mars 2020]