USAs ledighetstall på vei mot Depresjonsnivå

Av Nick Beams
6 April 2020

Amerikanske ledighetstall for mars, som viser at arbeidsgivere kutter arbeidsstyrken med 710 000, er bare starten for det som tegner til å bli den dypeste arbeidsmarkedskollapsen siden Den store depresjonen – som nå forøvrig skjer med langt raskere hastighet.

De offisielle data for mars er en betydelig underestimering, siden de er basert på undersøkelser utført før omfattende nedstenginger var på plass. Siden datainnsamlingene søkte om lag 6,6 millioner personer ledighetsstøtte i forrige uke, på toppen av de 3,3 millioner som meldte sine fordringer for to uker siden.

Den føderale etaten for sysselsettingsstatistikk (BLS) sa at rapporten gjenspeiler «noen av de tidlige effektene» av pandemien, og at det ikke var mulig «nøyaktig å kvantifisere» dens fulle effekter over den siste måneden.

Men selv om de siste dataene er en underestimering uttrykker de likevel hastigheten for utviklingen av krisen. Det gikk tapt flere jobber enn i noen måned siden de verste dagene under resesjonen i årene fra 2007 til 2009. Arbeidsledigheten for mars steg til 4,4 prosent fra 3,5 i februar, som er den største stigningen på én måned siden i januar 1975.

417 000 av de tapte arbeidsplassene, mer enn halvparten, var fra restauranter og barer, som var blant de første områdene som ble berørt av nedstenginger. De tapte jobbene overstiger alle nyvinningene fra de to siste årene.

Bransjekategoriene hoteller og andre tjenesteytelser registrerte 42 000 tapte arbeidsplasser. Detaljforhandlere kuttet 46 000 arbeidsplasser, sysselsetting i helsevesenet gikk ned med 43 000. Produksjonssektoren tapte 18 000 arbeidsplasser og byggebransjen 29 000.

En rapport i Wall Street Journal sa den reelle situasjonen er langt verre enn overskriftstallene indikerte. Det er sannsynlig at 3 millioner har mistet jobben, og at de dårlige nyhetene bare er innledningen.

Selv om artikkelen var nedtonet beskrev den sysselsettingsrapporten som «slående dyster». Den bemerket at økonomer, som et gjennomsnitt, bare hadde forventet et «moderat tap av 10 000 jobber».

BLS-rapporten viste at antallet arbeidsledige økte med 1,35 millioner fra februar til mars. Men dette kan også være en underestimering, da de som har gitt opp å søke arbeid fordi ikke noe er å finne, er ikke er inkluderte i arbeidsledighetsstatistikken. Antallet personer som anser seg å være sysselsatt falt med 3 millioner.

Prognoser fra analyseforetaket Oxford Economics er at USA vil ha tapt 27,9 millioner jobber innen mai, og at arbeidsledigheten vil ha skutt i været til 16 prosent. Det ville bety at i løpet av bare noen få uker vil all ekspansjon av sysselsettingen siden 2010 være slettet.

Kongressens budsjettkontor har sagt at arbeidsledigheten vil nå over 10 prosent i andre kvartal.

Det raskt stigende antallet arbeidsløse i USA er bare ett uttrykk for at verdensøkonomien stuper ut i en dyp resesjon, om ikke en depresjon. Alt snakk om en V-formet gjenvinning og en rask og kraftig opptur, som var gjengs oppfatning for bare en måned siden, er oppgitt.

På lørdag rapporterte Financial Times: «Koronaviruspandemien og nedstengingen pålagt på begge sider av Atlanterhavet, har skjøvet den globale økonomien ut i den skarpeste nedgangen siden Den store depresjonen.»

Avisa trakk denne konklusjonen på grunnlag av dataene om sysselsettingen i USA og den siste PMI-indeksen [Purchasing Managers’ Index] for den britiske servicesektoren – indeksen over innkjøpssjefers forventninger. Indeksen falt fra 53,2 for februar til 34,5 for mars, der et nivå på 50 indikerer hverken ekspansjon eller kontraksjon.

IHS Market, analyseforetaket som utfører undersøkelsene, sa det var det raskeste fallet for servicesektoren siden de begynte med undersøkelsen i 1996.

PMI-data på tvers av hele Europa har falt med anslagsvis 20 poeng, hvilket indikerer at nivået av næringslivsaktivitet er på vei mot lavere nivå enn de som ble nådd under det verste stadiet av den globale finanskrisen i årene 2008 og 2009. Ett sett av PMI-data for Italia traff det laveste nivået noen gang registrert, med 17,4.

Kristalina Georgieva, administrerende direktør for Det internasjonale pengefondet (IMF), uttalte seg på en felles fjernsynspresentasjon sammen med Verdens helseorganisasjon (WHO), der hun sa: «Dette er en krise som ingen andre. Aldri i IMFs historie har vi vært vitne til at verdensøkonomien stopper opp. Dette er langt verre enn den globale finanskrisen.»

Hun advarte for at akkurat som Covid-19 rammer individer med eksisterende sykdomsanliggender hardest, så vil også den økonomiske innvirkningen ramme de svakere økonomiene hardest.

Etterspørselen etter IMF-finansiering har gått i været. «Aldri i vår institusjons 75-år-lange historie har faktisk så mange land hatt behov for nødssituasjonsfinansiering – så langt har 85 land kontaktet oss, alle på én gang,» sa hun.

Assets [verdipapirer; statsobligasjoner og selskapsgjeld] i såkalte fremvoksende markedsøkonomier blir dumpet i en størrelsesorden som aldri før har vært sett. Ifølge Det internasjonale finansinstituttet (IIF) har utenlandske investorer i perioden siden den 21. januar trukket seg ut av aksjer og obligasjoner til en verdi av $ 95 milliarder [NOK 992 milliarder]. Denne raten for tilbaketrekning er fire ganger raskere enn under den globale finanskrisen.

Fallet i prisene for olje og råvarer er en vesentlig faktor i krisen, der produsenter i Latin-Amerika og Afrika har sett et oljeprisfall fra nesten $ 70 fatet, til et sted mellom $ 20 og $ 30.

Dessuten sender nedskjæringene av arbeidsplasser i industrisektoren restauranter, barer, hoteller og tjenesteytende næringer i de største økonomiene sjokkbølger rundt om i verden. En stor del av arbeidsstyrken i disse næringene er utenlandsfødte arbeidere som besørger vesentlige pengeoverføringer til deres familier i opprinnelseslandene i Afrika, Asia og Midtøsten. Disse overføringene tørker nå inn og legger ytterligere belastning på landenes valutareserver.

Langt verre er i vente, der store ratingbyråer går over til å nedgradere de fremvoksende markedsøkonomienes selskapsobligasjoner og andre finansielle assets. På fredag kuttet Fitch deres rating for Pemex-gjelden, Mexicos statlige oljeselskap, til junk-status [søppelstatus] og forutså at foretaket for året ville oppleve kapitaluttrekking på mellom $ 15 og 20 milliarder [NOK 157 og 209 milliarder].

Dersom andre ratingbyråer følger Fitch vil investorer som er pålagt bare å ha gjeld av investeringskvalitet bli tvunget til å selge. Det kan utløse turbulens i det ustabile junk-obligasjonsmarkedet, som rekker forbi Pemex og olje.

Forfatteren anbefaler også:

For nødssituasjonshandling mot ødeleggelsen av arbeidsplasser! Full finansiering og sosial støtte for alle arbeidende mennesker rammet av Covid-19 pandemien!

[4. april 2020]