US Fed bekjentgjør videre massiv finansintervensjon

Av Nick Beams
25 March 2020

Den amerikanske sentralbanken [US Federal Reserve] kunngjorde på mandag nye tiltak for å støtte opp under finansmarkedene og storselskaper, som går langt utover handlingene den gikk til som respons på sammenbruddet i 2008.

Før Wall Street åpnet bekjentgjorde sentralbanken et massivt inngrep i obligasjonsmarkedene for lånepapirer for regjeringen og storselskaper, og en videre utvidelsen av kreditt-tilgang.

I forrige uke kunngjorde Fed at de ville kjøpe amerikanske statsobligasjoner til en verdi av $ 500 milliarder og verdipaipirer understøttet av huslån til en verdi av $ 200 milliarder. Den siste kunngjøringen, etterfulgt av vesentlige oppkjøp da markedene åpnet, gjorde det klart at dette tiltaket nå er ubegrenset.

Banken etablerte to nye virkemidler for kjøp av selskapsobligasjoner, inkludert nyemisjoner, som gikk langt utover deres handlinger i 2008, da banken dengang ikke kjøpte selskapsgjeld.

Federal Reserve-bygningen på Constitution Avenue i Washington [Foto: AP Photo/J. Scott Applewhite, arkiv]

Det første virkemiddelet tillater finansiering av storselskaper gradert til å være av investeringskvalitet for opptil fire år, en periode der Fed vil kjøpe nyutstedelser av selskapsgjeld. Virksomheter kan utsette betalingen av renter og hovedstol i inntil seks måneder, forutsatt at de ikke involverer seg i tilbakekjøp av aksjer eller betaler aksjeutbytte.

Det andre virkemiddelet gjør det mulig for Fed å gå inn i sekundærmarkedet for eksisterende selskapsgjeld, slik at banken kan kjøpe obligasjoner utstedt av høyt-rangerte selskaper.

I tillegg gjenopplivet Fed sitt TALF-program [Term Asset-backed Loan Facility], som først ble utviklet under krisen i 2008, slik at banken kan kjøpe verdipapirer understøttet av studie-, bil- og kredittkortlån. Fed sa at TALF ville besørge opptil $ 300 milliarder i lån, understøttet av det amerikanske finansdepartementet [US Treasury].

Fed utvider også sin intervensjon i markedet for offentlig gjeld på delstatsnivå [‘municipal debt’], fordi lokale myndigheter står overfor økende likviditetsproblemer. Banken er nå en storaktør i markedet for kommersielle verdipapirer, som består av kortsiktige lån på opptil 270 dager.

Da Fed kunngjorde tiltakene ble det sagt at «det har blitt klart at vår økonomi vil møte alvorlige forstyrrelser» og at «aggressive tiltak må gjøres på tvers av både offentlig og privat sektor».

Begrepet «alvorlig forstyrrelse» er noe av en underdrivelse, der den amerikanske økonomien stuper ut i betingelser som tilsvarer de under Den store depresjonen på 1930-tallet.

James Bullard, president for sentralbankavdelingen St Louis Federal Reserve, sa på søndag i et intervju med Bloomberg at den amerikanske arbeidsledigheten kan komme opp i 30 prosent i andre kvartal.

Et billedlig uttrykk for en slik utvikling finner sted i Australia [engelsk tekst], som sammen med USA hadde noen av verdens høyeste arbeidsløshetsnivåer på 1930-tallet.

Køer, hundrevis av meter lange, slanger seg utenfor regjeringskontorer i mange deler av landet med permitterte arbeidere som vil sikre seg arbeidsledighetsbidrag.

De blir tvunget til å stille opp personlig, i strid med tiltak for «sosiale distansering», fordi det elektroniske registreringssystemet krasjet på grunn av den høye etterspørselen.

Alle estimater over sammentrekningen i den amerikanske økonomien for det andre kvartalet blir nå kraftig revidert ned.

Morgan Stanley forventer nå at det amerikanske bruttonasjonalproduktet (BNP) i andre kvartal vil falle med en årsberegnet rate på 30 prosent, med en 2,4 prosent sammentrekning i det første kvartalet, som vil sende ledigheten opp til 12,8 prosent i løpet av våren. Goldman Sachs forutså tidligere et BNP-fall på 24 prosent i andre kvartal.

Gårsdagens massive intervensjon fra Fed mislyktes i å stanse fallet i aksjemarkedet. Dow-indeksen åpnet dagen med rundt 1 000 poeng ned, før den gikk litt opp for å avslutte dagen med en nedgang på 598 poeng. S&P 500-indeksen stengte ned med 3 prosent.

Wall Street er satt til å oppleve sin verste måned siden 1931 midt under Den store depresjonen, etter å ha falt med mer enn 35 prosent siden rekordhøyden i midten av forrige måned.

Andre markeder faller fortsatt. I Asia-Stillehavsregionen opplevde det australske markedet den største nedgangen der ASX 200 på mandag falt ytterligere 6 prosent.

Den all-europeiske børsindeksen Stoxx 600 falt 4,3 prosent, Londons FTSE 100-indeks falt med omtrent det samme beløpet, og tyske Dax var ned med 2,1 prosent.

Fallet på Wall Street fører til planer innen Trump-administrasjonen om å utarbeide det som bare kan beskrives som en «dødskalkyle».

Trump avviste tidligere koronavirustrusselen som et «falskneri» og nektet å utvikle noen politiske retningslinjer for å møte den – fremfor alt, den livsviktig nødvendige testingen. Nå vurderer hans administrasjon å avvikle nødvendige helsetiltak på grunn av deres konsekvenser for Wall Street og finansaristokratiet.

«Vi kan ikke la kuren bli verre enn problemet,» sa Trump i en tweet på mandag. Han antydet at det planlegges å avvikle forordningen om sosial distansering, og sa i en annen tweet at etter den nåværende 15-dagersperioden, da «vil vi treffe en beslutning om hvilken vei vi vil gå».

Larry Kudlow, økonomirådgiver i Det hvite hus, sa til næringslivskanalen CNBC: «På et gitt tidspunkt må du spørre deg selv om nedstengningen gjør mer skade enn godt.» I et tidligere intervju på Fox sa han: «Vi er nødt til å gjøre noen vanskelige avveininger.»

I oldtidens dager ble barn ofret til den kanaanittiske guden Moloch. Nå planlegges det potensielt å ofre millioner av mennesker til Wall Streets Moloch.

Karl Marx forklarte, da han skisserte sin materialistiske historieoppfatning, at det aldri oppstår et stort og vesentlig problem uten at de materielle forutsetningene for løsningen av problemet allerede er til stede, eller i det minste under dannelse.

Og slik er også tilfelle her.

Feds handlinger har blitt beskrevet som kvantitativ lettelse i det uendelige. Sentralbanken har blitt «utlåner av siste instans» for finansmarkeder og selskaper over hele linja.

Mye mer er imidlertid involvert. Feds handlinger indikerer inkorporeringen av finanssystemet inn i staten. Samtidig er en annen del av staten, finansdepartementet [US Treasury], satt til å besørge billioner av dollar for å redde bankerotte storforetak.

Etter å ha sløst vekk ressursene som ble tilgjengeliggjort for dem som tilbud av ultra-billige penger, ved å finansiere tilbakekjøp av egne aksjer og andre former for spekulasjoner – og derved heve egne formuer til astronomiske høyder – krever finansoligarkene nå hardnakket statsfinansiering.

Viktige politiske konklusjoner kan og må trekkes, fra krisens nåværende stadium.

Den har etablert det uangripelige argumentet for statlig eierskap av hele bank- og finanssystemet, så vel som av storselskapene, som det allerede har utviklet seg materielle forutsetninger for.

Disse selskapene må settes under offentlig eierskap, under demokratisk kontroll, slik at alle samfunnets ressurser, skapt av arbeiderklassens arbeid, kan mobiliseres gjennom den bevisste planleggingen for å løse både helsekrisen og de økonomiske problemene den har forårsaket.

Som perspektiv-teksten publisert i går på World Socialist Web Site forklarer vil et slikt nødvendig program aldri bli gjennomført av en stat kontrollert av finansoligarkiet, enten den er frontet av en administrasjon av Demokratene eller av Republikanerne. Deres ledende prinsipp er forsvaret av privatprofitt, uansett hva det koster av menneskeliv.

De presserende nødvendige tiltakene kan bare gjennomføres gjennom den politiske mobiliseringen av arbeiderklassen, i kampen for et sosialistisk program rettet inn mot erobringen av politisk makt.