Markeder stupte igjen i et rush til cash

Av Nick Beams
20 March 2020

Uroen i de globale finansmarkedene gjorde en kvalitativ vending på onsdag med et massivt nedsalg i alle asset-klasser, aksjer, obligasjoner og edle metaller, der tilliten til regjeringers og sentralbankers tiltak for å få stanset krisen smuldret vekk.

Salg på Wall Street var over hele linja, med Dow-indeksen som tapte rundt 6 prosent og brakte indeksen ned til under 20 000. Den har nå falt med rundt en tredjedel siden markedet var høyden i midten av februar. Alle vinningene i markedet siden Donald Trumps valg til president er slettet.

Financial Times (FT) beskrev det som en «panikkridd dag med tvungne salg, og tap av tillit til regjeringsintervensjon».

Wall Street Journal sa at rushet til cash «rystet finanssystemet ... der selskaper og investorer forskanset seg for en langvarig økonomisk stagnasjon, og tok den nylige markedsuroen inn i en ny, mer urovekkende likvideringsfase».

Men enda mer betydningsfulle var begivenheter i makedene for statsobligasjoner. Normalt stiger prisen på disse obligasjonene i et markedsnedsalg, der investorene søker trygge nødhavner, hvilket samtidig sender obligasjonenes avkastning [‘yield’] ned.

Men det motsatte finner sted. Obligasjonsprisene faller, med deres yield som stiger, fordi kapitalfond selger obligasjonene i desperate bestrebelser etter å skaffe cash, enten for å holde seg flytende eller for å betale tilbake til investorer.

Nedsalget innebærer at Feds og andre sentralbankers anstrengelser for å senke styringsrenter og lette innstrammingene i kredittmarkedene undergraves av yield-stigningen i obligasjonsmarkedet.

Som Financial Times bemerket: «Høyere yields for statsobligasjoner på nåværende tidspunkt bare tilspisser de økonomiske betingelsene og forverrer smerten fra skarpt svakere verdipapir- og kredittpriser, samtidig med en styrkende dollar. Det kompromitterer sentralbankenes monetære politikk med lettelser.»

Styringsrentene kommer også inn under et press oppover på grunn av erkjennelsen av at tiltakene som Trump-administrasjonen forbereder for ei stimulanspakke, som nesten utelukkende er innrettet på å understøtte konserner, vil føre til utstedelse av flere statsobligasjoner og derfor sende deres pris ned og deres yield høyere.

Følgelig har det vært oppfordringer om en opptrapping av kvantitativ lettelse [QE; quantitative easing] – sentralbankers oppkjøp av statsgjeld og andre finans-assets [verdipapirer] – for å få senket styringsrentene.

Dette ville føre til at forholdene som i noen tid har rådet grunnen i Japan, der ny statsgjeld i vesentlig grad kjøpes av Bank of Japan, utvides også til USA og andre store økonomier.

Et slikt trekk, som ville utgjøre statliggjøringen av hele finanssystemet, ble forespeilet i en redaksjonell lederartikkel i Financial Times, som hevdet «vi kan få se det største rushet til cash som verden har sett.»

FT lovpriset handlingene Fed har gjort så langt, og sa at mer var nødvendig. Markedet for amerikanske statsobligasjoner [US Treasury bonds] var «for viktig til å baseres bare på privat markedsforming», spesielt fordi storbankene har spilt en mindre viktig rolle etter 2008, og det har skjedd en forflytning til «mindre tett granskede aktører, som hedgefondgrupper».

FT erklærte at under disse betingelsene «må Fed påta seg rollen som market-maker of last resort» [overordnet markedsformer] og kunne ta i bruk «yield-kontroll» politikken utviklet av Bank of Japan. «Fed ville målrette 10-årig Treasury-yield direkte, og forplikte seg til å kjøpe eller selge tilstrekkelige mengder av disse obligasjonene [o. anm.: gjerne kalt Treasury Bills; amerikanske statsobligasjoner med 10 års løpetid] for å oppnå det tilsiktede yield-nivå.»

En slik politikk vil bety at i stedet for at Fed opptrer som en markedssetter «of last resort», ville banken skape en situasjon der statens ene grein utsteder gjeld og en annen grein kjøper den.

Forflytninger i retning av slike tiltak er allerede på gang. I løpet av en dag der britiske finansmarkeder gjennomgikk rystelser – pundet falt med 5 prosent mot amerikanske dollar, for å nå sitt laveste punkt siden 1980-tallet – kunngjorde Bank of England (BoE) det som utgjør ubegrenset kvantitativ lettelse.

Innkommende BoE-guvernør Andrew Bailey sa at den britiske sentralbanken ville trykke penger for å besørge kortsiktige lån til investeringsgraderte selskaper i form av en ny kommersiell papirfasilitet. «Vi ønsket ikke å sette noen grense,» sa han.

Den europeiske sentralbanken (ECB) eskalerer også sine kvantitative lettelser [QE]. I en nødsoppringning onsdag kveld fra komitéen som fastsetter styringsrentene, kunngjorde ECB planer om å kjøpe ytterligere obligasjoner til en sum av € 750 milliarder.

De nye innkjøpene, som kommer i tillegg til ECBs etablerte bestand som utgjør over € 2 billioner, skulle utføres i løpet av inneværende år, og omfatter både statsobligasjoner og selskapsgjeld.

De store sentralbankenes handlinger vil imidlertid ikke gjøre noe for å gjenopplive den globale realøkonomien, der den stuper ut i en dyp resesjon, eller til-og-med en depresjon. De er fullt og helt innrettet på å gi støtte til finanskapital.

Slike såkalte stimulanstiltakene kan ikke løfte realøkonomien fordi økonomisk aktivitet blir avviklet som ledd i tiltak for å forhindre spredningen av koronaviruset.

Den utdypende krisen fører nå til ei bølge av arbeidsplasstap, der de mest betydningsfulle er i flytransportbransjen.

Det australske flyselskapet Qantas avspeiler posisjonen til alle flyselskaper, der det kunngjorde at det stanser alle internasjonale flyvninger og skal permittere 20 000 arbeidere, to tredjedeler av hele arbeidsstyrken, minst frem til slutten av mai.

Administrerende direktør Alan Joyce sa at tiltak for å begrense og kontrollere koronaviruset hadde ført til «et slikt enormt fall i etterspørselen etter reiser, som vi aldri før har sett».

Ei bølge av ødeleggelse av arbeidsplasser feier nå over verden. I Storbritannia anslås det at 200 000 arbeidere i fritids- og betjeningsbransjen er permitterte siden midten av februar, og at mange flere vil bli rammet.

I følge Kate Nicholls, administrerende direktør for handelsgruppa UKHospitality, er mer enn én million jobber på fallrepet. «Jobbkuttene er ekstra dype, og de skjer nå,» sa hun.

I USA fant en studie som ble publisert tidligere denne uka at 18 prosent av amerikanske arbeidere enten hadde blitt permitterte, eller de har fått deres arbeidstid nedskjært, med andelen som økte til 25 prosent for de som tjener under $ 50 000.

Verdensøkonomiens ubønnhørlige glidning inn i en dyp oppbremsing gjenspeiles i det pågående fallet i oljepriser. Utsiktene til raskt fallende energietterspørsel sendte i går prisen på WTI-råolje [Western Texas Intermediate; eller Texas light sweet], som er et førende amerikansk olje-benchmark [referanseindeks], ned mer enn 15 prosent til $ 23 fatet, det laveste nivået på 17 år. Brent-olje, som er den internasjonale referanseindeksen, falt 9 prosent til $ 25 fatet.