Markedsturbulensen fortsetter med store svingninger

Av Nick Beams
12 March 2020

De globale markedene tok seg noe opp igjen på tirsdag etter mandagens enorme nedsalg, der handelsdagen kulminerte med store svingninger på Wall Street.

Tirsdagen begynte med en stigning i Asia, som utløste kommentaren fra en Tokyo-basert trader om at det var «en spak antydning til fornuft ... men vi snakker faktisk om en veldig spak en». Europeiske aksjer åpnet 4 prosent høyere, for så å avslutte dagen ned 1,1 prosent.

I USA begynte tirsdagen med en stigning for aksjemarkedet, etterfulgt av et kraftig fall som så de store indeksene komme en hårsbredd fra terreng kalt bear market – definert som et fall på 20 prosent fra toppnivå – før ei stigende bølge mot slutten av dagen.

Dow-indeksen endte opp 1 167 poengpunkter, en stigning på 4,9 prosent, og S&P 500-indeksen steg med samme prosentsats.

Hovedfaktoren bak Wall Street-oppgangen synes å ha vært kunngjøringen fra USAs president Trump om at administrasjonen vil lansere en «vesentlig» økonomisk avlastningspakke, som utløste troen på at det er profitter å oppnå av slike tiltak, i det minste kortsiktig.

Den viktigste faktoren for økonomiens tilstand og dens innvirkning på finansmarkedene er imidlertid spredningstakten av koronaviruset på tvers av verden. Den fortsetter å tilta og de økonomiske konsekvensene brer seg – som nedstengningen av Italia er det skarpeste uttrykket for.

Den alltid fantasifulle forestillingen om at innvirkningen på den globale økonomien ville være V-formet – en kraftig nedtur i første kvartal, raskt etterfulgt av en opptur – er nå skrotet, etter hvert som økonomiske prognosemakere nedgraderer deres forutsigelser.

Som Wall Street Journal bemerket på tirsdag blir regioner som er berørt av koronavirus rammet fra to sider. Det er et sjokk på leveransesiden når fabrikker stopper opp, og et sjokk på etterspørselssiden når forbrukere og foretak holder tilbake på sine utlegg.

«De kombinerte effektene risikerer å presse den globale økonomien inn i en selvforsterkende, nedadgående spiral – en mulighet som underbygger markedsturbulensen og får mange ledere over hele verden til å forberede seg for mørkere scenarioer enn tidligere,» ble det hevdet.

Ratingbyrået Moody kuttet på mandag sin prognose for vekst for året i USA fra 1,7 til 1,5 prosent, og for G20-økonomiene fra 2,4 til 2,1 prosent. Men selv disse nedjusterte prognosene kan være optimistiske.

Moodys visepresident Madhavi Bokil advarte for at «en vedvarende tilbaketrekning av forbruk kombinert med forlengede virksomhetsnedleggelser som vil skade inntjeningen, drive frem permitteringer og tynge på sentimentene», og at «slike betingelser kan til slutt gi næring til selvforsterkende resesjonsdynamikk».

Denne prosessen har allerede begynt i den globale flytransportindustrien, der reising nå kuttes ned på grunn av viruset.

Luftfartsselskaper kutter deres flyvningsplaner og setter store fly på bakken. United Airlines har sagt at de forventer at deres omsetning vil falle med hele 70 prosent i april og mai. Korean Air har advart for at de kanskje ikke overlever, med mindre koronaviruset raskt bringes under kontroll, og de har kuttet 80 prosent av deres internasjonale kapasitet.

Alan Joyce, sjefdirektør for det australske flyselskapet Qantas, sa at selskapet satte sine fly med stor kapasitet på bakken, der de kutter nesten en fjerdedel av de internasjonale flyvningene og forespeilte kutt av arbeidsplasser. Han erklærte at 2 000 ansatte nå var «overflødige relatert behovene».

Joyce forutså at noen flyselskaper ville falle fra: «Jeg tror dette vil bli en overlevelse for de mest tilpasningsdyktige [‘survival of the fittest’].»

Oljepriskrigen, som brøt ut sist helg med sammenbruddet av en avtale mellom Russland og Saudi-Arabia om å begrense produksjonen for å opprettholde prisene, rammer oljeproduserende stater. Dette gir opphav til uro i finansmarkedene på grunn av innvirkningen på høyt forgjeldede skiferoljeprodusenter i USA.

Med oljeprisen nå på rundt $ 35 fatet, etter å ha stupt med opptil 25 prosent praktisk talt over natta, vil mange oljeproduserende land ikke være i stand til å opprettholde sine allerede anstrengte budsjetter, og de vil møte problemer med sine valutaer og betalingsbalanser.

Nigeria kunngjorde på mandag at landet ville kutte budsjettet for 2020, som hadde vært basert på et gjennomsnitt på $ 57 fatet for olje.

Angola, som allerede er avhengig av støtte fra Det internasjonale pengefondet (IMF) i forsøk på å få økte inntekter som ikke er oljerelaterte, vil trenge enda mer støtte.

Algerie, som har iverksatt store kutt i offentlige utgifter, hadde basert sine budsjettplaner på en oljepris på $ 60 fatet. Ifølge Riccardo Fabiani, Nord-Afrika-direktør for International Crisis Group, «vil innvirkningen av det siste fallet i oljeprisen være enorm».

Andre land som vil bli negativt påvirket inkluderer Iran, Irak, Gulf-statene, Venezuela og Ecuador.

Oljepriskrigen strekker seg nå også ut til det amerikanske finanssystemet via markedet for foretaksobligasjoner utstedt av oljeselskaper. De har utnyttet tilbudet av ekstremt billige penger fra [den amerikanske sentralbanken] Federal Reserve siden den globale finanskrisen, til å finansiere stadig mer risikable finansielle operasjoner.

Financial Times rapporterte på tirsdag: «Obligasjoner for nesten $ 110 milliarder, solgt av energiselskaper i USA, har falt ut i truende terreng, etter et stup i oljeprisene som etterlot investorer i tvil om pengene ville bli tilbakebetalt.»

Av de amerikanske olje- og gasselskapenes obligasjoner til en verdi av $ 936 milliarder, handles anslagsvis 12 prosent med en avkastning [‘yield’] på mer enn 10 prosentpoeng over den for amerikanske statsobligasjoner [US Treasury bonds], som er mål vurdert som definisjonen av stressbelastede verdipapirer.

For såkalte junk-obligasjoner, dvs. de er vurdert til under investeringsgrad, som utgjør $ 175 milliarder av totalen, har andelen stressbelastede steget til nesten to tredjedeler. Ifølge Michael Anderson, en Citi-strateg, «er det definitivt en betydelig risiko for mislighold [‘default’]».

Det har vært vesentlige fall i verdsettelsen av olje og gass-selskapers obligasjoner denne uka. Financial Times rapporterte at en obligasjon på $ 477 millioner utstedt av det Denver-baserte selskapet SM Energy tapte mer enn halvparten av sin verdi i mandagens markedsstup, og falt fra 90 cent på dollaren i forrige uke til bare 42 cent. Andre selskapers obligasjoner har falt med hele 40 cent på dollaren.

Mindre selskaper som har forsøkt å innkassere på skiferoljeproduksjon, og utstedte store mengder gjeld for å kunne operere, er ikke de eneste som blir rammet.

På tirsdag kunngjorde Occidental Petroleum, et av de største amerikanske olje- og gasselskapene med vesentlige globale operasjoner, at de kuttet sin utbytteutbetaling med 90 prosent, som er første gang selskapet har tatt et slikt grep siden 1991.

Occidental var blant de hardest rammede i mandagens blodbad, der aksjekursen falt med 50 prosent.

Selskapets finansoperasjoner er symptomatiske for parasittismen i hele det amerikanske finanssystemet. I august i fjor skrudde det opp sin gjeld i en $ 55 milliarder-overtakelsestvekamp med Chevron om å få kjøpt Anandarko Petroleum. Handelen var basert på vurderingen at oljeprisene ville fortsette å stige.

Siden avtalen ble inngått, med forsikringer til investorene om at utbytteutbetalinger ville forbli sakrosankte, m.a.o. hellige og ukrenkelige, har Occidentals markedsverdi falt fra $ 42 milliarder til rundt $ 12 milliarder.

Saksanliggendet som henger over det amerikanske finanssystemet er hvor mange andre selskaper som er i samme posisjon, fordi deres markedsverdi, forsterket av tilstrømmingen av billige penger fra Fed det siste tiåret og mer, ikke står i noen som helst sammenheng med realøkonomiens tilstand.

Det er også en voksende frykt for at den stigende risikoen for mislighold i det oljebaserte foretaksobligasjonsmarkedet kan være starten av en prosess som strekker seg bredere utover, under betingelser der den store brorparten av amerikansk foretaksgjeld har junk-status, eller er klassifisert som BBB, bare ett hakk over junk.