Spredningen av koronaviruset utløser «blodbad» på Wall Street

Av Nick Beams
29 February 2020

Globale aksjemarkeder falt kraftig igjen på torsdag da utbrudd av koronaviruset spredte seg over hele verden. Wall Streets S&P 500-indeks har opplevd den verste uka siden finanskrisens dybder i oktober 2008.

Det var salg over hele linja på Wall Street, som rammet både selskaper som er Kina-eksponerte og de som ikke er det. Dow Jones-indeksen avsluttet dagen nesten 1 200 punktpoeng ned, dens andre fall på 1 000 poeng for uka, og indeksen har nå mistet mer enn 3 200 poeng de fire siste dagene.

Handlere i virksomhet på børsgulvet i New York Stock Exchange. [Foto: AP Photo/Richard Drew]

Fallet for Dow på 4,4 prosent ble etterfulgt av andre børsindekser, med S&P 500 ned 4,4 prosent og Nasdaq av med 4,5 prosent, da høyteknologiaksjer, medregnet Apple, fikk et vesentlig slag.

Wall Street er ned mer enn 10 prosent fra rekordnivåene i forrige uke og befinner seg nå offisielt i det som er kjent som «korreksjonsterreng». S&P har opplevd sitt skarpeste fall noensinne fra et historisk toppnivå. Teknologisektoren, som førte an i løftet for S&P 500, var sent torsdag ned 12 prosent i løpet av uka.

Alle de 11 sektorene av indeksen er i negativt terreng for året. Hasten ut av aksjemarkedet indikeres av fallet for avkastningsrenta på 10-år-lange statsobligasjoner [Treasury bonds], som på torsdag falt til det rekordlave nivået på 1,29 prosent.

En annen faktor som spilte inn for markedsfallet var advarselen meldt fra Goldman Sachs om at «amerikanske selskaper ikke ville generere noen dividendevekst i 2020», og at de hadde oppgradert deres prognoser for å «innlemme sannsynligheten for at viruset skulle bli utbredt».

En indikator for markedsstormens intensitet er stigningen i Cboe Volatility Index, kjent som VIX, og noen ganger kalt «frykt»-indeksen. Den spratt opp til 33,27, det høyeste nivået siden markedsnedsalget i desember 2018. En stigning i VIX kan utløse en kaskadeeffekt, fordi det fører til at investorer selger seg ut av mer risikable aksjer og flytter til tryggere nødhavner – en prosess som kan akselerere et markedsstup.

Bemerkselsesverdig var at torsdagens siste handelstime var preget av ei bølge av salg, som indikerte at fallet kunne ha lenger å gå.

I en kommentar til Financial Times sa Jim Paulsen, Leuthold Groups sjefstrateg for investeringer: «Vi er i panikkmodus. Dette er ikke bare en midlertidig tilbaketrekning, der folk lurer på om de skal kjøpe i «dippen», dette er folk som ikke vil være i berøring med det.»

«Åpenbart er det et blodbad,» sa David Bahnsen, investeringssjef i et foretak for formueforvaltning, til Wall Street Journal.

Forut for Wall Street-stupet var ytterligere fall i de asiatiske markedene og et skarpt dropp i Europa.

Stoxx 600-indeksen for europeiske aksjer falt med 3,8 prosent, der markedene var satt for den verste uka siden eurosonens statsgjeldskrise i 2011, som den gangen først ble stanset da Mario Draghi, president for Den europeiske sentralbanken (ECB), forpliktet seg til å gjøre «hva enn som måtte til» for å stå imot det.

Markedsnedsalget har blitt utløst av den raske spredningen av koronaviruset. Flere tilfeller blir rapportert fra Sør-Korea, et av verdens ledende industrielle produksjonssentre.

Minst 10 mindre byer i Nord-Italia, som er sentrum for landets produksjonsøkonomi, er i lukkemodus, med leveranser til bilselskaper allerede berørt. Elektronikkprodusenten MTA sa denne uka at dersom de 600 ansatte i byen Codogno ikke var tilbake til arbeid i løpet av få dager ville produksjonslinjene ved Fiat Chrysler stanses.

I Japan har statsminister Shinzo Abe utstedt et direktiv om at alle landets skoler skal stenges ned til slutten av deres vårferie, som faktisk vil utgjøre en måned-lang nedstengning. Abe har også oppfordret til at alle større sports- og kulturarrangementer må avlyses, utsettes eller nedskaleres for de neste to ukene.

Etter en sammentrekning på 6,1 prosent for landets økonomi det siste 2019-kvartalet, i vesentlig grad som resultat av en heving av en forbruksbeskatning, kan Japan komme til å gå inn i en lavkonjunktur for inneværende års første kvartal.

I Frankrike uttalte president Marcon, etter at en 60 år gammel mann døde av viruset: «Vi har en krise foran oss. En epidemi er på vei.»

I Iran, der det har funnet sted et betydelig utbrudd under betingelser der helsevesenet har blitt drastisk undergravet av USA-pålagte sanksjoner, testet landets visepresident for kvinneaffærer positivt for viruset, sammen med nok et parlamentsmedlem.

USAs føderale etat for sykdomskontroll og -bekjempelse (CDC) [Center for Disease Control and Prevention] har utstedt en uttalelse om at det nå er spørsmål om når, ikke om hvorvidt det vil bli lokale utbrudd og spredning av viruset i USA.

I California har helsemyndighetene sagt at 33 personer har testet positivt for koronaviruset, og at de har ytterligere 8 400 personer under observasjon. Staten registrerte det første tilfellet av mulig lokalt spredt virus da ei kvinne testet positivt, uten å ha en relevant reisehistorikk eller noen kjent kontakt med infiserte av viruset.

Ett av problemene helsemyndighetene står overfor er mangelen på testingsutstyr. Gavin Newsom, guvernør i California, sa at myndighetene bare hadde noen hundre testsett, og at det «ganske enkelt var utilstrekkelig for å yte rettferdighet for den typen testing som er nødvendig, for å kunne hanskes med dette problemet».

Da koronavirusutbruddet i Kina begynte fortsatte de globale aksjemarkedene å klatre, og Wall Street nådde ei rekke nye historiske høydenivå, det siste registrert på onsdag i forrige uke.

Dette var basert på forventninger om at det ville bli en V-formet gjenvinning i Kina for årets andre kvartal, da produksjonen ville kompensere for tapene i første kvartal, og at [den amerikanske sentralbanken] Federal Reserve og andre lands sentralbanker ville fortsette å pumpe penger inn i finanssystemet, og dermed sikre den fortsatte stigningen i aksjemarkedene.

Begge forutsetningene har gått i knas. Paul O’Connor, en direktør for Janus Henderson Investors, sa til Wall Street Journal: «Globaliseringen av viruset slukker tilliten til den V-formede gjenvinningen som var utsiktene i forrige uke.»

Prognoser for global vekst blir nå revidert kraftig ned. Bank of America har spådd at veksten i verdensøkonomien vil avta til 2,8 prosent for 2020, under 3-prosentnivået for første gang siden Den store resesjonen produsert av finanskrisen endte i 2009.

I en kommentar publisert i Financial Times tidligere denne uka, før det siste stupet, sa Nouriel Roubini, økonomiprofessor ved Stern School of Business ved New York University, og en av få som advarte om en kommende krise i 2008, at forestillingen om en V-formet gjenvinning var «meningsløs» [‘nonsensical’].

Han bemerket at en årlig vekstrate på 2,5 til 4 prosent i Kina, som nå utgjør rundt 20 prosent av verdens bruttoprodukt (GDP), ville bli et «stort sjokk» for verdensøkonomien, «enn si konsekvensen av at pandemien nå sprer seg til andre store økonomier».

Finansanalytikeren Mohamed El-Erian, som har advart for at markedene undervurderte effektene for realøkonomien, skrev i en Bloomberg-kommentar denne uka at det ikke kunne forutsies hvordan, eller når etterspørselen ville ta seg opp igjen og forsyningskjedene være gjenopprettet.

El-Erian pekte på en ytterligere faktor. «Jeg er også bekymret for de økonomiske utsiktene til høyt forgjeldede selskaper og land, så vel som det store overhenget av trippel-B-rangerte selskaper over høyavkastningsmarkedet,» skrev han.

Obligasjoner rangert som BBB er bare ett hakk over statusen som kvalifiserer som søppelobligasjoner [‘junk bonds’]. Skulle disse obligasjonenes rating blir nedgradert ville investorer som er mandatpålagt bare å holde verdipapirer kvalifisert som investeringsverdige bli tvunget til å selge, og derved potensielt igangsette et stup i dette området av finansmarkedene.

Forestillingen om at US Fed og andre sentralbanker vil være i stand til å komme til unnsetning med innsprøytning av enda mer penger, blir stadig mer tynnslitt.

For det første, uansett hvor mye penger det sprøytes inn i markedene kan det ikke føre til gjenopprettelsen av transport, eller restarting av produksjonslinjer. Dessuten, etter å ha redusert rentene til historisk lave nivåer i løpet av tiåret siden 2008-krisen - i noen tilfeller til negative nivå – har sentralbankene liten kapasitet til å besørge enda mer stimulans.

Koronaviruset er en naturkatastrofe. Men som for alle slike hendelser har det eksponert det fremskredne nivået av forfall i det globale kapitalistsystemets sosiale og økonomiske relasjoner.

For det første åpenbarer det manglene ved helsevesener rundt om i verden, som har blitt uthulte av mange år med innstramminger. For det andre demonstrerer virusutbruddet igjen den iboende skjørheten av et finansielt og økonomisk system som fullt-og-helt er innrettet på ansamlingen av rikdom på samfunnets øverste høyder.