USA utførte Suleimani-attentatet for å kvele Irans samtaler med Persiabukt-monarkiene

Av Bill Van Auken
17 February 2020

Trump-administrasjonen beordret 3. januar-attentatet mot generalmajoren Qassem Suleimani, en av Irans høyeste embedsmenn, ikke fordi han utgjorde en «overhengende fare», men snarere i et kalkuklert forsøk på å få kvalt Teherans forsøk på å nå en overenskomst med Washingtons allierte i regionen.

Dette er den uunngåelige konklusjonen som fremkommer fra rapporten som ble publisert i New York Times på torsdag, der det ble referert til ikke-navngitte ledende offisielle statsrepresentanter fra USA, Iran og andre land i Midtøsten.

Artikkelen beretter om en flyankomst til Abu Dhabi i september, hovedstaden i De forente arabiske emirater (UAE), som brakte iranske topprepresentanter for samtaler med sikte på å oppnå en bilateral fredsavtale mellom de to landene.

Samtalene kom i kontekst av en vedvarende tilspissing av spenningene mellom USA og Iran, som resultat av Trumps oppheving av Iran-atomavtalen i 2018 samtidig med påleggingen av et straffende sanksjonsregime, ensbetydende med en krigstilstand. Dette ble fulgt opp et år senere med en vesentlig opptrapping av det amerikanske militærnærværet i regionen.

Samtidig som USA i mai i fjor utplasserte til regionen et hangarskip med angrepsgruppe og en spesialangrepsstyrke anført av B-52-bombefly, så den samme måneden anvendelsen av limpet-miner [magnetiske undervannsminer] som skadet fire oljetankere nær Hormuzstredet, den strategiske «flaskehalsen» som 20 prosent av verdens handlede olje blir transporter gjennom.

I juni i fjor skjøt Iran ned en US Navy-spiondrone over det samme området, der Trumps Hvite hus først beordret og deretter avkalte et gjengjeldende luftangrep mot Iran. Deretter kom saudiske oljeinstallasjoner i september under et ødeleggende angrep av droner og cruisemissiler.

Washington skyldte både angrepene på oljetankerne og angrepet mot de saudiske oljeinstallasjonene – som Houti-opprørerne i Jemen påtok seg ansvar for – på Iran, anklager Teheran benektet.

Allerede i august i fjor var det rapporter som indikerte bekymring innen kretser i Washington for at UAE vred seg vekk fra antiIran-fronten USA har forsøkt å smi sammen, basert på Israel og Gulfbuktas oljesjeikdømmer. UAEs kystvakt hadde signert en maritim sikkerhetsavtale med Irans islamske revolusjonsgarde, og UAE hadde åpne sammenstøt med Saudi Arabia over kontrollen av Sør-Jemens havneby Aden. På det tidspunktet advarte Washington Post for at UAE «bryter rekkene med Washington, og stiller spørsmål ved hvor pålitelig en alliert landet ville være i tilfelle krig mellom USA og Iran».

I følge Times-rapporten hadde møtet med den iranske delegasjonen i Abu Dhabi, som var hemmeligholdt fra Washington, «utløst alarmer i Det hvite hus ... Den samlede fronten mot Iran – nidtidig bygget opp av Trump-administrasjonen over mer enn to år – så ut til å smuldre.»

Både Emirat-monarkiet (UAE) og dets motstykke i Saudi-Arabia hadde blitt stadig mer mistroende til Washingtons Iran-politikk, og bekymret for at de skulle befinne seg på frontlinja av enhver konfrontasjon, uten noen garanti for at USA ville forsvare dem.

Saudi-Arabia innledet også sin egen hemmelige diplomatiske tilnærming til Teheran, ved bruk av Iraks og Pakistans regjeringer som meklere. Suleimani spilte den sentrale rollen i organiseringen av samtalene med begge Gulf-kongedømmene, melder Times.

Ifølge Times-rapporten fløy den amerikanske utenriksministeren Mike Pompeo i oktober til Tel Aviv for et møte med Mossad-sjefen Yossi Cohen, som der advarte ham om at «Iran oppnår sitt primære mål: å bryte opp antiIran-alliansen».

Attentatet på general Suleimani i forrige måned ble initielt forsvart av Trump og hans administrasjonsrepresentanter som et forebyggende angrep, med formål å forhindre et angivelig «forestående» angrep på amerikansk personell, eller på deres interesser i Midtøsten. Dette påskuddet falt imidlertid snart fra hverandre, og den amerikanske presidenten og hans medhjelpere falt tilbake på å berettige det utenomrettslige drapet på en høytstående statsrepresentant som hevn for hans støtte til sjiamilitser som motsatte seg den amerikanske okkupasjonen av Irak 15 år tidligere, og som gjengjeldelse for et missilangrep som i desember drepte en amerikansk militærkontraktør.

Det angrepet ble lansert mot en militærbase som herberger amerikanske tropper i den nord-irakiske provinsen Kirkuk. Irakiske sikkerhetsrepresentanter har siden motsagt USAs påstand om at en Iran-støttet sjiamilits var ansvarlig for angrepet. De har påpekt at missilene ble skutt ut fra et overveiende sunnibefolket område der Den islamske staten Irak og Syria (ISIS) er aktive, og at Iraks etterretning hadde advart amerikanske styrker i november og desember om at ISIS forberedte angrep mot basen.

USA responderte på missilangrepet på basen i Irak ved å målrette posisjoner holdt av irakiske sjiamilitser ved grensa mellom Syria og Irak, og drepte da 25 medlemmer av militsen Kataib Hezbollah. Angrepet fremprovoserte en rasende protestdemonstrasjon som endte med beleiringen av den amerikanske ambassaden i Bagdad den 31. desember.

To dager senere avfyrte en amerikansk reaper-drone missiler inn i en bilkonvoi ved Bagdad internasjonale lufthavn, som drepte Suleimani sammen med Abu Mahdi al-Muhandis, en sentral leder for Iraks Folkelige mobiliseringsstyrker (PMF), en koalisjon av militser som utgjør ei grein av Iraks sikkerhetsstyrker, så vel som åtte andre.

I kjølvannet av droneangrepene uttalte den amerikanske utenriksministeren Pompeo sarkastisk til mediene: «Er det noen historie som kunne indikere at det var fjernt mulig at denne gode mannen, denne diplomaten av stor orden – Qassem Suleimani – hadde reist til Bagdad med ideen om å gjennomføre et fredsoppdrag? Vi vet at det ikke var sant.»

Som Times-rapporten indikerer var dét nettopp Suleimanis oppdrag i Bagdad, og USA visste det, og derfor myrdet de ham. Den irakiske statsministeren Adel Abdul-Mahdi sa den gang at general Suleimani hadde fløyet inn i landet, på en kommersiell flyvning der han anvendte sitt diplomatiske pass, med det uttrykkelige formål å levere Irans svar på en melding fra Saudi-Arabia, som del av samtalene rettet inn mot å deeskalere spenningene.

Jo mer som kommer frem om attentatet mot Suleimani, jo mer blir den åpne kriminaliteten i hans drap åpenbar. Det ble hverken utført som en hensynsløs hevnakt, ei heller for å avverge et uspesifiserte angrep. Snarere var det en beregnet handling av imperialistterror designet for å kvele samtaler rettet mot å avvikle spenningene i Persiabukta, og for å overbevise de vaklende Gulf-monarkiene om at Washington er beredt til å gå til krig mot Iran.

Dette er ikke bare Trump-administrasjonens politikk. Av de mest betydningsfulle øyeblikkene i Trumps State of the Union-tale tidligere denne måneden var den stående applausen fra demokratenes kongressrepresentanter da han hoverte over drapet på Suleimani, som var en krigsforbrytelse.

Henfallet til slike kriminelle handlinger er et mål på den ekstreme krisen i et kapitalistsystem som truer med å dra hele menneskeheten inn i en ny verdenskrig.