Riksrettssaken innledes, mens Trump eskalerer sine fascistiske appeller

18 January 2020

Senatets rettssak mot president Donald Trump begynte på torsdag med den seremonielle innsvergingen av høyesterettsdommer [Chief Justice] John Roberts som skal føre tilsyn med saksprosedyrene, etterfulgt av administreringen av en ed for de 100 senatorene. Men for alle påkallinger av historien og de offisielle formaliteter, unngår riksrettstiltalen av Trump og den innledede rettssaken den ekstreme faren for demokratiske rettigheter sim reises av hans regjerings stadig mer autoritære karakter, med dens åpne henfall til kriminelle handlinger både på hjemmebane og i utlandet.

Faktisk begynner rettsaken bare to uker etter at Trump åpent utførte et illegalt statsdrap: mordet på Qassem Suleimani, en av de mest innflytelsesrike størrelsene i den iranske regjeringen, med droneangrepet den 3. januar.

Trump kunne ha blitt siktet for å ha ledet en kriminell sammensvergelse for å undergrave konstitusjonen, for på illegalt vis å bestrebe seg på en forlenget embetsperiode, for oppildning til vold mot politiske opponenter, og for å ha misaktet rettighetsloven [Bill of Rights]. Men demokratene har i stedet valgt å riksrettstiltale Trump for å ha tilbakeholdt militærbistand til Ukraina, og med dét i en viss grad forsinket tidsplanen for den forlengst iverksatte CIA-operasjonen for utvidede militæroperasjoner mot Russland-støttede separatister i det østlige Ukraina.

President Donald Trump under en pressekonferanse i Det hvite hus, med den finske presidenten Sauli Niinisto på besøk i Washington, i oktober [Foto: AP Photo/Carolyn Kaster]

Til tross for de alvorlige ansiktene til demokratene fra Representantenes hus da de overleverte Senatet de to riksrettstiltalepunktene [‘articles of impeachment’], har impeachment-kampanjen antatt karakter av en farse. Demokratene forventer ikke at det republikanske flertallet i Senatet skal holde mer enn en formell og overfladisk rettssak om anklagene. Den vil med all sannsynlighet resultere i en rask avstemming for frifinnelse, som vil tillate Trump å erklære seg berettiget til sine handlinger, og muligens også styrke hans politiske stilling.

Samtidig som Kongressen går gjennom de fastlagte trinnene avholder Trump valgstevner der han anvender fascistisk demagogi for å skape mobb-lignende omgivelser. På tirsdag kveld, dagen før Husets endelige avstemming om overleveringen av riksrettstiltalepunktene til Senatet, raljerte Trump på et stevne i Wisconsin og feiret det amerikanske drapet på den iranske generalen Qassem Suleimani med droneavfyrte missiler. Trump talte som den gangsteren han er og hetset Suleimani som «this son of a bitch» [‘denne sønnen av ei tispe’].

Han fortsatte med å omtale demokratene i lignende ordelag, og beskrev dem som «demente», «crazy» [gale] og «loony» [‘sprø’], og fordømte dem som sosialister og «forrædere». Disse fornærmende utgytelsene kom dagen etter at presidenten re-tvitret et manipulert image som fremstilte [House Speaker] Pelosi og Chuck Schumer, demokratenes minoritetsleder i Senatet, iført muslimske hodeplagg, foran et iransk flagg.

Ingenting tilnærmelsesvis en slik språkbruk har noen gang vært hørt fra en amerikansk president. Hans ord er en åpen oppfordring til vold mot de han anser som sine fiender; og dette har politiske konsekvenser.

På torsdag arresterte FBI tre hvitt-overherredømme-fantaster [‘white supremacists’], to av dem eks-soldater, som forberedte et væpnet angrep på delstaten Virginias lovgiveres forsamlingsbygning [‘state capitol’], der et stevne mønstret for våpenrettigheter planlagt for kommende mandag – Martin Luther King Day – skulle tjene som bakteppe for deres handlinger. Ralph Northam, guvernøren i Virginia, erklærte en nødssituasjon og advarte for nok et Charlottesville, der nynazistiske opptøyer i 2017 førte til at en antifascist-demonstrant ble myrdet, hvor Trump derpå berømmet de de hvite sjåvinistene som «gode mennesker».

Impeachment-prosessen selv utspiller seg i en atmosfære av voldelige trusler og provokasjoner. Denne uka har Lev Parnas, en medarbeider av Trumps advokat Rudy Giuliani, presidentens omreisende ambassadør [‘ambassador-at-large’], stått frem med bekjentgjøring av forsøk på å gjennomføre fysisk og elektronisk overvåkning av Marie Yovanovitsj, dengang amerikansk ambassadør til Ukraina, som var ansett å være en hindring for Trumps forsøk på å besørge seg politisk ammunisjon i Ukraina mot demokratenes håpefulle presidentkandidat Joe Biden.

Demokratenes posisjon er fullstendig tafatt. Selv med impeachment-prosessen igangsatt arbeider de hånd-i-hånd med Det hvite hus om hovedanliggender på økonomi og utenrikspolitikk. Bare timer før innledningen av Senatets rettssak på torsdag stemte senatsdemokratene overveldende for handelsavtalen mellom USA, Mexico og Canada, som er søkt av Trump for å kunne intensivere handelskrigen mot Kina og Europa. Demokratenes leder i Representantenes hus [House Speaker] Nancy Pelosi har sendt Trump invitasjon om å opptre i Kongressen, med State of the Union-talen.

Demokratene fortsetter å fremme den reaksjonære fantasifortellingen at Trump er agent for den russiske presidenten Vladimir Putin, heller enn uttrykket for mektige deler av det amerikanske finansaristokratiets vending mot fascisme.

De hevder at de handler for å beskytte 2020-valgets «legitimitet». Mens det blir stadig tydeligere at valget vil bli holdt under betingelser av fare for voldsutøvelse mot Trumps opponenter; og det er ingen grunn til å anta at Trump vil akseptere resultatet av 3. november-avstemmingen, om han blir beseiret. Under sitt valgstevne i Wisconsin gjentok han trusselen om at han går for å forbli i embetet på ubestemt tid, uansett hva Den amerikanske konstitusjonen måtte fastlegge.

Det er påfallende at demokratene aldri har forklart hva de har tenkt å gjøre dersom Trump blir frifunnet og forblir i vervet. Hans angrep på demokratiske rettigheter vil fortsette, og han vil bli oppmuntret til å intensivere sine bestrebelser for å bygge opp under veksten av en fascistisk massebevegelse.

Det er ingen grunn til at massene av arbeidende menneskers interesser skal finne uttrykk i konflikten mellom den fascistiske Trump og hans demokratiske opponenter, som fungerer som politiske talspersoner for CIA. For det store flertallet av befolkningen er riksrettsprosessen fullstendig løsrevet fra deres virkelige politiske og sosiale interesser. Det er mange grunner for arbeidere til å opponere mot Trump, men hans forsinkelse av CIAs tidsplan for en krig i det østlige Ukraina, som kan utløse en konfrontasjon med Russland, er ikke en av dem.

Fjerningen av Trump-administrasjonen er presserende nødvendig. Men en genuin kamp mot Trump krever den uavhengige mobiliseringen av arbeiderklassen, mot hele den amerikansk kapitalismens pillråtne struktur. Dette er hva demokratene er fast bestemt på å unngå. De vil ha et skifte i visse aspekter av imperialistisk politikk, og spesielt i retning av en mer konsekvent konfronterende tilnærming til håndteringen av Russland. Men demokratene og deres Wall Street-betalere motsetter seg resolutt enhver politisk endring, enten det er innen USA eller internasjonalt, som undergraver styringsklassens makt og som kunne påvirke dens rikdommer.

Trump-administrasjonens kriminelle karakter er symptom på forråtningen av amerikansk kapitalisme. USA er rammet av de maligne tvillingsvulstene av en historisk usett sosial ulikhet og tiår med militæraggresjon utenlands. Den eneste kuren er arbeiderklassens uavhengige revolusjonære kamp, basert på et sosialistisk og internasjonalistisk program.

Patrick Martin