USA og Istrael eskalerer Midtøsten-spenninger i kjølvannet av Suleimani-attentatet

Av Bill Van Auken
13 January 2020

Ei uke etter Washingtons dronemissilattentat mot den iranske generalen Qassem Suleimani ved Bagdads internasjonale flyplass har ei rekke aksjoner utført av USA og Israel, landets viktigste regionale allierte, eskalert pådrivet i retning av en fullskala krig over hele regionen.

På torsdag ble det rapportert at et amerikansk droneangrep i Afghanistans vestlige provins Herat, nær grensa til Iran, drepte eller såret mer enn 60 sivile. Wakil Ahmad Karkhi, medlem av provinsrådet i Herat, bekreftet det store antallet ofre overfor nyhetsbyrået TOLO, der han fortalte at sivile ble drept og kvestet i et amerikansk forsøk på å eliminere lederen for en avgreining av Taliban, kjent som mullah Nangyalay.

Pentagon tyr til stadig mer uhemmet bruk av luftangrep i et forsøk på å skyve tilbake Taliban, som nå kontrollerer de største områdene av landet siden regimet de ledet ble styrtet av USAs invasjon for mer enn 18 år siden. Bare i løpet av de første ti månedene av fjoråret drepte amerikanske angrep 579 sivile, opp med en tredel fra 2018.

Utenriksminister Mike Pompeo, til venstre, og finansminister Steve Mnuchin orienterer reportere i Det hvite hus, om ytterligere sanksjoner pålagt Iran, fredag den 10. januar 2020. [Foto: AP Photo/Evan Vucci]

I mellomtiden angrep israelske krigsfly tidlig fredag morgen mål på grensa mellom Syria og Irak, og drepte åtte medlemmer av Iraks Folkelige mobiliseringsstyrker, koalisjonen av overveiende sjiamilitser som regnes som del av de irakiske væpnede styrker.

Luftangrepet fant sted nær grenseovergang Albu Kamal-Qaim mellom Syria og Irak, det samme området som ble angrepet av amerikanske F-15E kampfly den 29. desember, som drepte 25 medlemmer av den irakiske militsen Kata'ib Hezbollah, i tillegg til over 50 sårede. Disse bombeangrepene, utført under påskudd av å være gjengjeldelse for et missilangrep som krevde en amerikansk militærkontraktørs liv, utløste de rasende protestene som den 31. desember forserte seg forbi sikkerhetsmurene rundt den amerikanske ambassaden i Bagdad.

Tre dager senere drepte det amerikanske droneangrepet Suleimani, ansett som den nest-viktigste størrelsen i den iranske staten, sammen med Abu Mahdi al-Muhandis, den øverste kommandøren av Iraks Folkelige mobiliseringsstyrker, og åtte andre iranere og irakere. Attentatet utgjorde en krigshandling mot Iran og en krigsforbrytelse, som er straffbar både etter amerikansk og internasjonal lov.

Fredagen så også Washington rulle ut en ny runde med sanksjoner mot Iran, og en ytterligere eskalering av den økonomiske «maksimalt trykk»-blokaden, som er ensbetydende med en krigstilstand, og har vært pålagt siden Trump-administrasjonen i mai 2018 ensidig trakk seg fra 2015-atomavtalen mellom Teheran og stormaktene.

Utenriksminister Mike Pompeo og finansminister Steven Mnuchin hevdet under bekjentgjøringen av sanksjonene under en presseorientering i Det hvite hus, at de nye tiltakene ble innført som gjengjeldelse for tirsdagens iranske missilangrep mot to amerikanske baser i Irak, som ikke krevde noen ofre og gjorde liten skade.

«USA målretter offisielle iranske toppfunksjonærer for deres involvering og medvirkning til tirsdagens ballistiske missilangrep,» sa Mnuchin. «Disse sanksjonene vil fortsette inntil regimet slutter å finansiere global terrorisme og forplikter seg til aldri å ha atomvåpen.»

Som de nylige begivenhetene igjen har vist er amerikansk imperialisme den viktigste utøveren av terrorisme i Midtøsten. Hva angår atomvåpen har regjeringen i Teheran gjentatte ganger avvist at de søker å oppnå dem, samtidig som det strenge inspeksjonsregimet innført i henhold til 2015-avtalen konsekvent har vist at Iran er i samsvar med overenskomsten, kjent som Joint Comprehensive Plan of Action (JCPOA), og som ble skrotet av Trumps Hvite hus.

Som respons på amerikansk aggresjon og avslagene fra de europeiske undertegnerne av avtalen om å utfordre den amerikanske økonomiske sanksjonskampanjen, har Teheran gjennomført ei rekke tiltak for å redusere overholdelsen av begrensninger pålagt landets atomprogram. Etter attentatet på Suleimani kunngjorde den iranske regjeringen at den ikke ville observere flere begrensninger for deres nukleære operasjoners kapasitet eller nivå av urananriking.

De nyeste sanksjonene retter seg mot byggningsbransjen og industri-, tekstil- og gruvesektorene av den iranske økonomien, i tillegg til flere individuelle iranske embetsrepresentanter. Av de som er målrettet for sekundærsanksjoner er Pamchel, et kinesisk selskap som importerer iransk stål.

Som en ytterligere indikasjon på amerikansk imperialismes aggressive mål i regionen avviste utenriksdepartementet på fredag en oppfordring fra den irakiske statsministeren Adel Abdul Mahdi om at Washington måtte sende en delegasjon til Bagdad for å diskutere tilbaketrekkingen av amerikanske tropper fra landet. Det irakiske parlamentet vedtok den 5. januar en resolusjon som oppfordret regjeringen til å utvise alle utenlandske styrker, som respons på attentatet mot Suleimani og al-Muhandis.

I den innledende bekjentgjøringen på torsdag kveld av en telefonsamtale mellom Pompeo og Mahdi, nevnte ikke utenriksdepartementet den irakiske statsministerens forlangende og uttalte utelukkende at den amerikanske utenriksministeren hadde gitt forsikringer om at Washington «vil gjøre alt det som trengs for å beskytte det amerikanske og det irakiske folk, og forsvare våre kollektive interesser.»

Mahdis kontor publiserte imidlertid en uttalelse som sa at han hadde anklaget Washington for å ha krenket irakisk suverenitet ved å bringe deres tropper inn i landet, og ved å ha gjennomført droneoperasjoner uten regjeringens tillatelse. Han hadde bedt Pompeo om å «sende representanter for å få på plass en mekanisme for å implementere det irakiske parlamentets resolusjon for en trygg tilbaketrekking av [utenlandske] tropper fra Irak».

Mahdi har offentlig uttalt at han ble gitt en-halv-times varsel før USAs missilangrep mot militsmedlemmene ved den irakisk-syriske grensa, som ble gjennomført til tross for hans anmodning om at angrepene ble stanset. Han uttalte også at han hadde planlagt å møte Suleimani den samme morgenen attentatet på ham ble utført.

Så snart Mahdis side av samtalen ble kjent responderte utenriksdepartementet med en kategorisk avvisning av at Irak hadde noe å si om hvorvidt amerikanske tropper blir værende eller ikke. Uttalelsen sa: «Vår militære tilstedeværelse i Irak er for å videreføre kampen mot ISIS ... På nåværende tidspunkt ville enhver delegasjon sendt til Irak være dedikert til å diskutere hvordan vi best kan gjenopprette vårt strategiske partnerskap – ikke for å diskutere tilbaketrekking av tropper, men om vår relevante styrkepositur i Midtøsten.»

Denne «styrkeposituren» har vokst dramatisk de siste ukene, med ytterligere 750 tropper sendt til Bagdad for å bevokte den amerikanske ambassaden, i tillegg til 4 000 fallskjermjegere utplasserte i nabolandet Kuwait, som en hurtig intervensjonsstyrke.

Uttalelsen fortsatte med å proklamere behovet for en «samtale» om «vårt finansielle, økonomiske og diplomatiske partnerskap,» og erklærte Washingtons ønske om å være «en venn og partner til et suverent, velstående og stabilt Irak».

Henvisningen til et «suverent Irak» er latterlig under betingelser der USA insisterer på sin «rett» til militært å okkupere landet mot landets regjerings uttrykkelige beslutning. Hva angår «velstående og stabilt», er landet fremdeles rystet av ødeleggelsene påført av åtte år med en amerikansk krig som har krevd over én million menneskeliv og ødelagt Iraks infrastruktur.

Landet har siden begynnelsen av oktober vært rystet av irakiske arbeideres og ungdommers masseprotester mot sosial ulikhet, arbeidsledighet, svikt i viktige offentlige tjenester og korrupsjonen til det politiske regimet som oppsto fra den amerikanske okkupasjonen.

Mens attentatet på Suleimani fikk disse protestene til å avta da hundretusener tok til gatene i protest mot den amerikanske krigsforbrytelsen, tiltok de igjen på fredag i Bagdad og de sørlige byene Basra, Najaf og Karbala. Demonstrantene ropte slagord mot Iraks styringselite, så vel som mot både USA og Iran, og krevde at landet ikke skulle omgjøres til et «oppmarsjområde» for en ny krig.

Flere irakiske militsgrupper har krevd gjengjeldelse mot amerikanske styrker i landet for drapet på Suleimani og al-Muhandis, og to katyusja-raketter ble sist onsdag skutt inn i Green Zone, det befestede distriktet der den amerikanske ambassaden ligger. Amerikanske styrker i landet, rapportert av Pentagon til å være 5 200, men utvilsomt styrket av ytterligere tusener av militærkontraktører og tropper som roterer inn og ut av Irak, har stanset deres opplæring av irakiske sikkerhetsstyrker av frykt for «innside»-angrep, og konsentrerer seg nå helt på deres eget selvforsvar.

Dersom Washington pålegger en videreført okkupasjon mot den irakiske regjeringens beslutning vil det allerede ustabile regimet i Bagdad bli ytterligere undergravd, mens militser som Muqtada al-Sadrs Mahdi-armé sannsynligvis vil gjenoppta operasjoner og utløse en ny krig mellom USA og Irak.

Samtidig som administrasjonsrepresentanter meldte lite overbevisende, gjensidig motstridende påstander og uten å fremlegge noe bevis for at attentatet mot Suleimani ble utført på grunnlag av en «forestående» fare for angrep, rapporterte Washington Post på fredag at amerikanske sikkerhetsstyrker samme dag i Jemen hadde forsøkt å utføre et attentat mot en annen av Irans seniorbefal for Den islamske revolusjonsgardes Quds-styrker.

I følge amerikanske embetsfunksjonærer som uttalte seg til Post rettet USA et angrep mot Adel Reza Shahlai, som hadde ansvar for å organisere den begrensede bistanden Iran har gitt til houthi-opprørere som slåss mot det saudiledede angrepet på landet, som har drept nesten 100 000 og etterlatt mer enn 8 millioner på randen av hungersnød. USA har besørget våpen og logistisk støtte for denne slaktingen.

Som Post rapporterte reiste denne mislykkede amerikanske operasjonen i Jemen «flere spørsmål om hvorvidt forrige ukes attentat mot Suleimani» var del av en «bredere operasjon enn tidligere forklart, og om operasjonen var utformet for å lamme ledelsen av Den islamske revolusjonsgarden eller utelukkende for å forhindre et forestående angrep på amerikanere, som opprinnelig hevdet».

Rapporten siterte en ikke-navngitt amerikansk toppembetsrepresentant som sa: «Hadde vi fått drept ham, ville vi skrytt av det samme kvelden.»

All utviklingen siden Trumps tale fra Det hvite hus sist onsdag har vist at medienes påstander om at den amerikanske administrasjonen søker å «nedtrappe» spenningene, eller har valgt en «avkjøring» fra militærkonfrontasjon, er løgner. Amerikanske militærprovokasjoner fortsetter uforminsket, og forberedelsene for fullt ut krig mot Iran, som truer med å oppsluke hele Midtøsten og hele planeten, bare intensiveres.