Styringsklassen uten svar, der katastrofebranner eskalerer på tvers av Australia

Av James Cogan
6 January 2020

Katastrofale brannforhold eksisterer i dag over store deler av Australia, fra sørvest av Western Australia, på tvers av South Australia, til Victoria, øystaten Tasmania og til New South Wales (NSW), til sørøst av Queensland og til områder av det tropiske nord av landet. Nok en alvorlig hetebølge forflytter seg over kontinentet, som genererer temperaturer som kan slå de historiske rekordene som ble satt for bare noen uker siden. Nye branner forventes å antennes, mens sterke vinder er spådd å bygge opp under de hundrevis av brannene som allerede raser. Hundretusenvis av mennesker ble på fredag formanet å evakuere områder som er mest risikoutsatt.

Skogbranner som raser under røykskyene i Bairnsdale, Australia [Foto: Glen Morey via AP]

Visekommissæren for New South Wales’ Rural Fire Service (RFS), som stort sett er bemannet av frivillige, oppsummerte situasjonen for et stort område av NSW som strekker seg nesten hele lengden av staten, på en pressekonferanse: «Vi får ikke stoppet de brannene. Vi klarer ikke slukke de brannene vi allerede har.»

Den utfoldende katastrofen har fullstendig diskreditert Liberal-National-koalisjonsregjeringen ledet av statsminister Scott Morrison, som for bare noen måneder siden skrøyt av sin avvisning av ikke å ville akseptere at Australia må iverksette tiltak for å redusere karbonutslipp.

Morrison fordømte i september tenåringen Greta Thunberg og klimaprotestene hun ledet, for «å øke barns bekymringer her i landet». Selv med brannene som forverres har han fortsatt å bagatellisere den ubestridelige relasjonen mellom langsiktig global oppvarming og den enormt økte brannrisikoen landet står overfor (se: «Australia: Climate change and the bushfire crisis»).

Raseri vil imidlertid ikke være begrenset til Morrison og hans regjering. Opposisjonen Labor Party, som har hatt regjeringsvervet 19 av de siste 37 årene, har også til tross for alle vitenskapelige advarsler forsøkt å få utsatt eller blokkert alle responser på klimaendring som ville legge bånd på foretaksoperasjoner og profitter. Delstatsmyndigheter, både fra Koalisjonen og Labor, har nesten utelukkende overlatt brannslukking til frivillige tjenester, samtidig som de har kuttet deres finansiering og nektet å besørge dem med de påkrevde vesentlige utvidelsene av slukkeutstyr.

På alle nivå har regjeringspolitikken vært fokusert på reduksjon av skatter for foretak og de velstående, reduksjon av lønns- og arbeidsvilkår, oppheving av restriksjoner for profittskaping og oppbygging under den spekulative stigningen av aksjemarkedet og eiendomsverdiene. Militærbudsjettet, som forberedelse til nye konflikter og krig, har blitt styrket, mens utgiftene til viktige helse- og nødetater har blitt strupet. Den australske styringselitens kriminelle likegyldighet overfor faren for klimaendring har sine paralleller over hele verden.

I et intervju med statskringkasteren Australian Broadcasting Corporation (ABC) på torsdag la Greg Mullins, tidligere brann- og redningskommissær i NSW, for dagen en fordømmende tiltale mot både Morrison og, per implikasjon, delstatsmyndighetene.

Han erklærte: «Vi har prøvd siden april å få satt et møte med statsministeren ... Vi hadde noen ganske enkle spørsmål som vi ønsket å snakke med regjeringen om. Finansiering for store flytanksystemer. Folk så bildene her om dagen av Hercules-fly som komme inn og dumper 15 000 liter brannhindrende midler ved Turramurra. Jeg så det med stor interesse, for jeg hadde ansvar da det brant der i 1994, den gang 17 hjem gikk tapt. Det slukket brannen umiddelbart. Inneværende år vil vi bare ha syv av dem. Jeg er nettopp tilbake fra California, og de hadde omtrent 30 av dem satt inn mot én brann.»

Mullins fortsatte: «Dette skulle vise seg å bli en sesong med skrekkbranner. De [flyene] kan være et avgjørende virkemiddel. Hvis de [regjeringen] hadde snakket med oss den gangen, da kunne de kanskje ha bevilget mer midler til at vi hadde anskaffet flere av disse flyene, men det gjorde de ikke, og nå er de sannsynligvis ikke tilgjengelige.»

Siden den uforlignelige innledningen av brannsesongen i september, er opp mot fem millioner hektar allerede brent ned bare i NSW. Bare i løpet av de siste fire dagene har anslagsvis 500 hus blitt ødelagt i South Coast-regionen av staten, inkludert i byen Cobargo, hvor rasende innbyggere på torsdag fordømte statsminister Scott Morrison.

I dag er liv og eiendommer truet langs South Coast, regionen Mount Kosciuszko nasjonalpark, Snowy Mountains og Blue Mountains vest for Sydney. RFS har meldt advarsler om at vindforhold kan føre til branner og nyanntenninger av ulmende glør, som til og med kan nå helt inn til de ytre nordvestlige forstedene av Sydney.

Delstatregjeringen i Victoria har brukt «nødtilstand»-fullmakter til å beordre over 100 000 personer til å forlate sørøst Gippsland – den største evakueringen av sivile siden andre verdenskrig. Turistmyndigheter promoterer stolt regionen for å kunne tilby «store områder villmark og dyreliv, flotte sight-seeing-muligheter og gourmet-bevertning,» med «det største innsjøsystemet, og en av de lengste strendene på den sørlige halvkule». I dag står Gippsland og de vakre naturområdene i brann, sammen med mye av resten av det østlige Victoria. Anslagsvis 600 000 hektar har brent ned den siste uka.

To personer mistet livet i Gippsland-brannene forrige uke, og 21 er oppført som savnet. Tilgang med kjøretøy til en rekke kystsamfunn er brutt. Marinen ble på torsdag satt til å evakuere noen av innbyggerne og turistene som var innesperret i småbyen Mallacoota, der en brannstorm tvang rundt 5 000 mennesker til å søke tilflukt på stranda.

To mennesker mistet livet på fredag i brannene på Kangaroo Island – utenfor kysten av Adelaide i South Australia, som reklameres å være «en av verdens store naturbaserte destinasjoner». Øya brenner med «tilnærmet ustoppelige» branner, som har brent ned 100 000 hektar, eller mesteparten av øyas buskasterreng.

Nok en gang vil byene Adelaide, Melbourne, Sydney, Canberra og andre store befolkningssentre bli innhyllet i røyk og må tåle luftkvalitet som defineres å være «farlig». Den australske medisinforeningen (AMA) meldte på fredag et alarmvarsel. De uttalte: «Varigheten og tettheten av røykeksponering er en ny og muligens fatal helserisiko, som mange mennesker i våre samfunn ikke tidligere har måttet konfrontere.» Chris Moy fra AMA uttalte til Guardian: «Det er mennesker som med stor sannsylighet vil dø av disse betingelsene.»

Nasjonalt har brannene i 2019 og 2020 så langt forårsaket 24 rapporterte dødsfall og ødelagt mer enn 1 500 hjem. Hundrevis av driftsbygninger på farmer, og andre strukturer, har gått tapt. Jordbruk og bestandstap er enorme. Over seks millioner hektar har brent ned og forskere anslår at 500 millioner ville dyr og fugler med all sannsynlighet har blitt ofre. Og dette er før de varmeste sommermånedene, og den historisk verste perioden av brannsesongen.

Som med alle «naturkatastrofer» over hele verden betaler arbeiderklassen og de fattige den største prisen. Titusenvis av arbeidere og kontraktører i landbruket og turistnæringen har allerede blitt permitterte, eller de har mistet sine arbeidsplasser. De ekstreme temperaturene og den farlige lufta utgjør den største trusselen for de med helsebetingede svekkelser som er bosatte i lavinntektsforstedene til storbyene, og i regionale småbyer som også generelt er de mest varmeutsatte, og som er de dårligst bemidlede med de mest overbelastede helsetjenestene.

Den kapitalistiske styringsklassen og dens politiske apparat står uten svar overfor konsekvensene av en klimakrise som deres likegyldighet og passivitet har skapt.

I dens siste desperate forsøk på å fremstille seg som at den gjøre noe kunngjorde Morrison-regjeringen på lørdag en innkalling av noen tusen reservister fra hæren, som ikke er trent hverken for brannbekjemping eller nødhjelpstjenester for sivile samfunn.

Det offisielle etablissementets fallitt er også oppsummert i de siste dagenes uttalelser fra Labor Party-opposisjonsleder Anthony Albanese. Han har erklært situasjonen som en «nasjonal nødsituasjon» som krever en «nasjonal respons» som må være «relevant for omfanget av nødsituasjonen». Hva så denne responsen skal gå ut på har Albanese bare antydet ved å tilby at Labour vil «lytte», og at partiet skal ha politiske retningslinjer beredt til det føderale valget i 2022.

Klimaendring og dens konsekvenser er faktisk en global nødsituasjon: en virkelighet som nå er godt forstått av hundrevis av millioner arbeidere og unge mennesker rundt om i verden. Det krever en global respons som får slutt på underordningen av alle aspekter av det økonomiske og sosiale liv til akkumuleringen av privatprofitt for en kapitalistminoritet.

Brannkatastrofen i Australia bør ytterligere motivere kampen for å utvikle arbeiderklassens internasjonale og uavhengige bevegelse, forent på tvers av landegrensene og med perspektiv om å danne arbeiderregjeringer som skal implementere de mest vidtrekkende sosialistiske politiske retningslinjer.

Storbankene og foretakene, spesielt fossilbrenselbaserte energikonglomerater, må bringes under sosialt eierskap og en demokratisk kontroll. Ressursene må forpliktes til å forberede samfunnet på et bredt spekter av forutsette konsekvenser av langsiktig global oppvarming, samtidig som karbonutslipp må drastisk reduseres og det må investeres i forebygging av ytterligere trusler.