Julian Assange «dør langsomt» og blir «ofte bedøvet» i Belmarsh-fengselet

Av Mike Head
30 December 2019

På julaften ringte Julian Assange, WikiLeaks-grunnleggeren og en prisvinnende journalist, til en venn for å gjøre verden oppmerksom på at hans liv er i fare der han holdes i Londons beryktede maksimalsikkerhetsfengsel Belmarsh Prison.

Vaughan Smith, frilansvideojournalisten som ga Assange tilflukt i 2010 da han juridisk sloss mot forsøk på å få ham utlevert til Sverige, tvitret at Assange ringte hans familie på julaften. Smith skrev: «Han fortalte min kone og meg hvordan han langsomt dør i Belmarsh, hvor han holdes i isolat 23 timer av døgnet og ofte blir bedøvet, selv om han bare er i varetekt. Hans utleveringsbehandling til USA starter i februar ...»

WikiLeaks-grunnlegger Julian Assange i en politibil under transport til en rettshøring [Foto: AP Photo/Matt Dunham]

Assanges telefonsamtale understreker faren for at han kan dø i fengsel, reelt sett i den britiske Boris Johnson-regjeringens hender, som opptrer i samspill med Trump-administrasjonen så vel som den australske regjeringen som har nektet å gripe inn på vegne av Assange, som er australsk statsborger.

Med hvilken autoritet, eller under hvilket påskudd Assange blir bedøvet og holdt isolert, forblir ukjent. Til tross for voksende offentlig forferdelse har kravene om forklaringer forblitt ubesvarte.

En slik mishandling av en fange som bare holdes i varetekt – ikke dømt for noen som helst lovovertredelse – kan umulig ha en uskyldig forklaring. Det trosser ikke bare alle kjente presedenser angående internerte som venter på sin rettssak eller, som i Assanges tilfelle, en lang utleveringsprosess. Det trosser også presserende medisinske råd.

Assanges bønn om hjelp understreker advarslene fremmet de siste to månedene fra leger og medisinere fra hele verden, som stilte de britiske og australske myndighetene til ansvar for at Assanges helse forverres så raskt at han kan dø i fengsel.

WikiLeaks-grunnleggeren, sammen med varsleren Chelsea Manning, blir forfulgt, muligens til døde, for å ha bidratt til å bringe sannheten til verden om krigsforbrytelsene, antidemokratiske intriger og masseovervåkning utført globalt av den amerikanske regjeringen og dens nære allierte, spesielt Storbritannia og Australia.

I 2010 publiserte WikiLeaks, i samarbeid med flere store foretaksmedier, hundretusenvis av hemmelige dokumenter som avslørte amerikanske krigsforbrytelser i Afghanistan og Irak, deriblant USA-ledede kupp-komplotter og andre former for politisk innblanding i land etter land. Organisasjonen ga også ut «Collateral Murder»-videoen som viser nedskytningen av sivile og journalister i Bagdad i juli 2007.

Dersom Assange blir utlevert til USA står han overfor fengsling i opptil 175 år for åpent politiske anklager i henhold til den amerikanske spionasjeloven [US Espionage Act] – anklager som representerer et frontalangrep på ytringsfrihet og mediefrihet globalt.

I forrige måned skrev mer enn 60 leger og medisinere til den britiske regjeringen og oppfordret til at Assange umiddelbart måtte overføres fra fengselet til et universitetsopplæringssykehus for multifaglig medisinsk vurdering og pleie, deriblant av eksperter på psykologisk tortur.

Legene siterte professor Nils Melzer, FNs spesialrapportør om tortur og annen grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff, som tidligere i år besøkte Assange sammen med to medisinske eksperter. Melzer har skrevet til britiske, amerikanske og australske myndigheter og hevdet at Assange blir psykologisk torturert, og «i dag er vi kommet til det punkt der han kan kollapse når som helst».

I et ytterligere brev varslet over 100 leger og medisinere fra hele verden Australias regjering om at Assanges helse raskt forverres. I et åpent brev til statsminister Scott Morrison og utenriksminister Marise Payne oppfordret legene regjeringen til å gripe inn og besørge ham medisinsk behandling før det er for sent. «Det er en ekstremt alvorlig sak at en australsk statsborgers overlevelse blir truet av en utenlandsk regjering,» står det i brevet.

Legene er opptatt av at det psykologiske stresset Assange har vært under, som tilsvarer psykologisk tortur, nå manifesterer seg i fysiske plager, og at han når som helst kan lide et hjerneslag, en hjertestans eller et annet livstruende helseproblem. Et tillegg til legenes brev, der de «medisinske realitetene» angående Assanges tilfelle er listet, advarte: «De potensielt fatale medisinske konsekvensene av langvarig psykologisk tortur er iboende uforutsigbare, og de kan inntreffe når som helst ...»

«Vi gjentar at det er fundamentalt uforenlig med grunnleggende standarder for medisinsk behandling å forsøke å behandle et offer for psykologisk tortur samtidig som vedkommende holdes under nettopp de forhold som vurderes å utgjøre tortur, og som førte til symptomenes utbrudd, vedvarenhet og alvorlighetsgrad ...»

«Følgelig kan ingen lege, uansett hvor erfaren, tilby noen legitim forsikring om Julian Assanges overlevelse eller medisinske stabilitet mens han fortsatt blir holdt i Belmarsh-fengsel.»

Forlangender om Assanges løslatelse vokser i en slik grad at Sydney-avisa Daily Telegraph den 22. desember publiserte et intervju med Assanges mor Christine Assange. Samtidig som hun uttrykte sine kvaler over at hun ikke hadde fått snakket med sønnen siden han ble arrestert i april, enn si kunne feire jul sammen med ham, sendte hun en lidenskapelig bønn om offentlig støtte til kampanjen for å tvinge den australske regjeringen til å sikre sønnens trygge retur til Australia.

«Alt jeg ønsker meg til jul er at min sønn Julian skal være hjemme i trygghet sammen med sin familie, under sitt lands beskyttelse, og være fri fra denne ni-år-lange ulovlige og brutale politiske forfølgelsen, og at han kan heles fra menneskerettighetsbruddene og torturen som har skadet hans sinn og hans kropp,» sa hun.

«Skulle han havne i amerikanske hender, da blir det en skueprosess, og det vil ikke være noe rettferdig eller korrekt om det. Han vil aldri se dagens lys igjen. Han blir beskyldt for å ha drevet med mange ganger prisbelønnet journalistikk, og han har ikke skadet noen.»

Mer enn 1 030 journalister og mediearbeidere fra alle klodens hjørner har så langt signert et åpent brev til alle regjeringene som er medskyldige i Assanges pinsler, med krav om hans betingelsesløse løslatelse og en umiddelbar «slutt på den juridiske kampanjen som blir ført mot ham, for forbrytelsen å ha avslørt krigsforbrytelser».

Undertegnerne inkluderer WikiLeaks-sjefredaktør Kristinn Hrafnsson, den verdenskjente gravejournalisten John Pilger, Pentagon Papers-varsleren Daniel Ellsberg, som avslørte den fulle kriminaliteten av Vietnamkrigen, styreleder for World Socialist Web Sites internasjonale redaksjonsråd David North og ledende WSWS-reportere.

Hverken den britiske eller den australske regjeringen har besvart legene og journalistene. Den samme foraktende tausheten har kommet fra den australske Labor Party-lederen Anthony Albanese og skygge-utenriksminister Penny Wong, som legenes brev også var adressert til. Akkurat som Johnson- og Morrison-regjeringene, er Labor Party fullstendig forpliktet til den USA-ledede militæralliansen og innordningen bak Washingtons forberedelser til nye kriger.

Som Socialist Equality Party (SEP) og WSWS har insistert på helt fra begynnelsen av, vil ingen amerikansk, britisk eller australsk regjering løslate Assange med mindre de blir tvunget til det av en massebevegelse nedenfra. Det haster nå med å trappe opp kampanjen for å bygge en slik bevegelse.