BBC beskyldt for pro-Tory propaganda under det britiske generalvalget

Av Thomas Scripps
24 December 2019

I sin dekning av 2019-generalvalget beskyttet statskringkasteren British Broadcasting Corporation (BBC) gjentatte ganger den sittende Konservativ-statsministeren Boris Johnson, mens den først promoterte falsk og deretter ulovlig innhentet informasjon for å påvirke Labour Partys kampanje negativt.

Så nakne var BBCs fremvisninger av politisk skjevhet at i et intervju med Radio 4s «Today»-program sa Labours skygge-transportminister Andy McDonald at BBC hadde «bevisst» spilt en rolle i Labours valgnederlag. Dersom «BBC skulle stå frem som om de har opptrådt på en upartisk måte, da må de virkelig se seg selv i speilet,» sa han.

Hendelsene med påstått skjevhet under valgkampanjen begynte med at BBC redigerte opptak som ble vist i nyhetsprogrammene for å redde Johnson fra forlegenhet.

Den 12. november erstattet BBCs Breakfast-show en videoreportasje om Johnsons deltakelse i årets arrangement for Remembrance Day [siste mandag i mai hver år; minnedag om første verdenskrigs falne] med opptak av ham der han deltok på seremonien som utenriksminister i 2016. Johnson ble gjennomgående ansett å ha dummet seg ut på årets arrangement, og ble kritisert for å ha lagt ned kransen feil vei. Kringkasteren hevdet at en «administrativ feil» var årsaken.

Under BBCs «Question Time»-begivenhet med partilederne den 22. november, hvor Johnson og Labour-lederen Jeremy Corbyn konfronterte en halv-time med spørsmål fra et studiopublikum, ble Johnson spurt: «Hvor viktig er det for en i din maktposisjon alltid å fortelle sannheten?»

Publikum lo av denne åpenbare hentydningen til Johnsons historikk for å lyve, og statsministeren strevde med å svare. I en påfølgende BBC-nyhetsrapport var latteren redigert ut av opptakene.

Dette var bare en forsmak på hva som skulle komme. I de siste dagene av valget formidlet først BBCs politiske redaktør Laura Kuenssberg påviselig falsk Tory-propaganda, uten å sjekke sine kilder, i strid med kringkastingsreglene, og senere brøt hun valgloven – begge deler for å kommentere negativt om Labour Partys kampanje.

Den 9. desember ble de tidlige nyhetsmeldingene dominert av fotoer av et sykt fire-år-gammelt barn som var tvunget til å sove på gulvet på et Leeds sykehus’ A&E-avdeling, på en provisorisk tilredet seng av jakker, mens det måtte vente i timer på å få tilsyn av en lege.

Ting ble gjort verre etter at Johnson, konfrontert av en reporter, for åpent kamera nektet å se på et bilde av barnet, og deretter stakk telefonen til reporteren som prøvde å få vist ham det i lomma.

Den kvelden gjentok Kuenssberg falske påstander satt i omløp av Tory-kilder om at Konservativ-helseminister Matt Hancock var blitt angrepet av en Labour-aktivist. Hun twitret: «Så Matt Hancock ble sendt til Leeds General (beklager ikke bare Leeds Sykehus), for å prøve å ordne opp i rotet; hørte Labour-aktivister utkalt for å gå + protestere, og det ble stygt da de kom – én av dem dro til Hancocks rådgiver,» etterfulgt av «ikke helt klart hva som skjedde, men Toryer antydet at Labour-kampanjeaktivister tilbød seg å betale drosjer for aktivister for å dra og stresse Hancock – trygt å si at ting ikke spiller seg ut som man hadde forventet, i det som har vært en relativt tam valgkampanje.»

Da denne løgnen ble avslørt meldte Kuenssberg en pro forma unnskyldning. Men den kom lenge etter at den opprinnelige påstanden hadde fått en stor leserskare.

To dager senere [engelsk tekst], i et intervju med BBCs Politics Live natta før Storbritannia gikk til valgurnene, uttalte Kuenssberg: «Poststemmene er selvfølgelig allerede kommet. Partiene – de er ikke ment å skulle se dem, men de får på en måte et hint – og på begge sider forteller folk meg at poststemmer som har kommet inn ser ganske dystre ut for Labour i mange deler av landet.»

Det er forbud mot at poststemmer telles under åpningssesjonene, og all formidling av informasjon fra disse sesjonene er en forbrytelse. BBCs forsøk på å fjerne opptak av Kuenssbergs uttalelser er en stilltiende innrømmelse av deres ulovlighet.

BBC er så grundig avslørt at en rapport i Observer Sunday uttalte at kringkasteren «vurderer å legge begrensninger på journalistenes bruk av Twitter. Hvis planen blir godkjent vil toppkorrespondenter få beskjed om å gå vekk fra å bruke online-plattformer for å bryte historier eller tilby umiddelbar analyse.»

Til tross for dette har Kuenssberg ikke bare unngått ethvert politiavhør, men ble holdt i sentrum for BBCs politiske dekning. Hun ga live-kommentarer om valget allerede natta etter sin ulovlige handling, og hun berettet innen ei uke et program om regjeringens Brexit-politikk.

Dette er ikke første gang Kuenssberg har vært involvert i desinformasjonskampanjer mot Jeremy Corbyn og Labour Party. I 2017 ble hun bemerket av BBC Trust, for å ha rapportert unøyaktig om Corbyns synspunkter om politikken skyt-for-å drepe, i kjølvannet av terrorangrepene i Paris i 2015. I juli hadde hun tilsynsansvar for Panorama-heksejakta «Er Labour antisemittisk?», som presenterte et kobbel av blairister og supportere av den sionistiske Jødiske arbeiderbevegelsen (JLM).

Etter McDonalds opphetede kommentarer vil avsløringen av BBCs nakne skjevhet sannsynligvis aldri igjen bli reist av Labour Party. Som et statsparti ville dets MP-er aldri reise spørsmål om BBCs posering som upartisk, på grunn av den vesentlige rollen kringkasteren spiller for britisk imperialisme over hele verden.

I 2003 avslørte en rapport [engelsk tekst] at BBC hadde vært den institusjonen mest pro-krig mot Irak, av alle de store TV-kringkasterne i Storbritannia.

BBC World Service ble erkjent i «Fusion Doctrine»-delen av regjeringens forsvarsstrategiske dokument 2018 National Security Capability Review, som en essensiell form for «myk makt» brukt i forfølgelsen av britiske interesser i utlandet.

I dag nekter BBC å publisere om grunnplanbølga av støtte til WikiLeaks-grunnleggeren Julian Assange – den mest høyprofilerte politiske fangen i hele verden, som holdes uten anklage i Belmarsh Prison. BBCs siste kommentarer om hans sak kom den 19. november, med en artikkel som rapporterte: «Julian Assange: Sverige dropper voldtektsetterforskning», og en annen med tittelen «Julian Assange: Aktivist eller oppmerksomhetssøker?»

Kringkasteren ignorerte et brev undertegnet av mer enn 60 eminente leger og medisinere, som ble sendt til innenriksministeren og skygge-innenriksministeren, med advarsel om at Assanges liv er i fare og med krav om at han må få tilgang til medisinsk behandling. Dette til tross for at initiativet har fått bred mediedekning på tvers av store trykte og online medier, og med betydelig opptak på sosialmedier. Med denne fremgangsmåten tilrettela BBC for den britiske styringsklassens bestrebelser for å få forhindret at Assanges forfølgelse ble et tema i generalvalget – en innsats støttet av både Johnson og Corbyn.

Som kontrast forsøkte Socialist Equality Party (SEP) å utfordre medieblackouten og sendte en klage til BBC angående deres ikke-dekningen av legenes brev, og bemerket deres «klare politiske skjevhet og sensur», og krevde at institusjonen «gjorde jobben sin som rikskringkaster».

Et svar der det heter «vi har henvist deres klage til de aktuelle personene, og beklager at det kan ta litt lenger tid før vi kan svare. Ikke kontakt oss i mellomtiden» er antydning god nok om at det ikke blir gitt noe svar.

Men ved opponeringen mot BBCs sensur artikulerer imidlertid SEP en voksende folkelig mistillit til rikskringkasteren og dens dekning.

Ifølge en fersk YouGovminingsmåling stoler bare 44 prosent av britene på at nyhetsjournalister fra BBC beretter sannferdig. Denne mangelen på tillit økte markant i løpet av valgperioden, og prosentandelen av mennesker som ikke stoler på BBC «i det hele tatt» spratt fra 14 til 20 prosent siden slutten av oktober.

Dette er grunnen til de nylige uttalelsene fra BBCs generaldirektør Tony Hall og den førende nyhetsoppleseren Huw Edwards, der de anklager de som kritiserer rikskringkasteren for å engasjere seg i «konspirasjonsteorier» og «giftig kynisme». Som Edwards er åpent bekymret for, kan en slik kritikk «undergrave tilliten til institusjoner som har vært kilder til stabilitet gjennom mange tiår». Svaret er ifølge Hall en effektiv sensur av sosialmedier, som «tilbyr en megafon til de som vil angripe oss, og som gjør dette presset større enn noen gang ... Og jeg mener det er noe sosialmedieplattformer virkelig trenger å gjøre mer med.»

Hall stiller følgelig opp bak et sensurprogram som blir fulgt av den britiske styringsklassen – som del av et globalt angrep på demokratiske rettigheter – som snart nok vil se til at den begrensede uavhengigheten seksjoner av BBC enda kan utøve innskrenkes fullstendig. Det er rapportert at Johnsons nye regjering seriøst vurderer å avkriminalisere manglende innbetaling av den lisensavgiften britiske husholdninger må betale for å få lovlig tilgang til rikskringkasterens programmer. Dette ville utgjøre avskaffelsen av gebyret, som ville koste BBC hundrevis av millioner av pund i året, og med det gjøre organisasjonen enda mer avhengig av regjeringen.