Voksende krav om at Australias regjering griper inn til forsvar for Assange

Av Oscar Grenfell
20 December 2019

Denne uka har to separate initiativ, som involverte prominente leger, advokater, akademikere og journalister blitt lansert med utvetydige forlangender om at den australske regjeringen og Labor-opposisjonen oppfyller sitt juridiske ansvar for å forsvare den fengslede WikiLeaks-grunnleggeren Julian Assange.

På tirsdag publiserte ei gruppe av mer enn 40 prominente offentlige personer et «Åpent brev til Scott Morrison vedrørende Julian Assange».

Julian Assange, avbildet i 2011 [Foto: The Naked Ape, Flickr]

Brevet detaljerte den ni-år-lange USA-anførte forfølgelsen av Assange. Det fordømte USAs bestrebelser på å straffeforfølge ham under den amerikanske spionasje-loven, for å ha publisert dokumenter som eksponerer Washingtons kriger i Afghanistan og Irak, der «sistnevnte ble erklært illegal av FNs generalsekretær».

De offentlige personene advarte for at en amerikansk rettsforfølgelse av Assange ville etablere en presedens for forfølgelse av andre journalister, og brennmerket det som «uforenlig med pressefrihet, som både i tider av fred og konflikt, avhenger i vesentlig grad av forsikringen om at den ikke blir handlet vekk. Den frie ytring er en integrert del av åpenhet, som demokratiet foruten nødvendigvis gjøres til en forrædersk illusjon.»

Brevet insisterte på at «den australske regjeringen må handle for å forsvare de beleirede rettighetene til Julian Assange.» Det bemerket at Assange blir benektet tilstrekkelig medisinsk tilsyn og behandling i Storbritannias maksimalsikkerhetsfengsel Belmarsh Prison, til tross for advarsler fra leger, medisinere og offisielle FN-representanter om at hans helsetilstand har blitt forringet i den grad at det truer hans liv.

I de avsluttende avsnittene meldte brevet at «utenomjuridisk rettsforfølgelse må motarbeides på det kraftigste, og med særlig respekt for Assange, i-kraft-av på forhånd åpent å avvise hans utlevering fra Australia til USA. Dette må skje i parallell med å sikre ham valgmuligheten av ei reiserute etter hans eget valg, for å bli beskyttet av diplomatisk eskorte til et vennligsinnet australsk dørtrinn.» Brevet understreket at det ikke var «noe slingringsmonn» for «å kunne avvike fra disse

posisjonene».

Brevet er godkjent og støttet av den berømte Vietnamkrigvarsleren Daniel Ellsberg, sammen med tidligere amerikanske etterretningsoffiserer som avslørte aspekter av den amerikanske regjeringens masseovervåkningsprogrammer. Det er også undertegnet av den kjente australske borgerrettighetsadvokaten Julian Burnside, så vel som av journalister som Andrew Fowler, Mary Kostakidis, Brian Toohey og Dylan Welch. Mer enn et dusin australske akademikere har også satt sine navn på dokumentet.

I en medfølgende pressemelding forklarte den mangeårige WikiLeaks-supporteren Simon Floth, som organiserte initiativet, at det «skyldtes at folkeretten og statsministerens plikt blir ignorert og tilslørt ... derfor er klarhet og fokuserte forlangender avgjørende for å redde Australias mest berømte statsborger». Kostakidis erklærte: «Vår regjering har opphevet sitt ansvar overfor en australsk statsborger, og har avgitt vår suverenitet til USA.»

Brevet ble publisert ett døgn etter at ei gruppe av mer enn 100 leger og medisinere skrev til den australske regjeringen, der de insisterte på at den «måtte fremforhandle Julian Assanges trygge overføring fra Belmarsh Prison til et relevant sykehusmiljø i Australia, før det er for sent».

Legene og medisinerne hadde tidligere skrevet to ganger til den britiske regjeringen med oppfordringer om at den måtte overføre Assange til et universitetsundervisningssykehus, med bakgrunn i hans alvorlige medisinske tilstand. De skrev til [den australske] Koalisjonsregjeringen, med kopier til Labor-opposisjonen, etter at deres appeller ble ignorert av de britiske myndighetene.

Legene fordømte avslagene fra suksessive Labor- og Koalisjonsregjeringer på å stille til forsvar for Assange, helt siden 2010. De avviste påstandene fra Liberal-National-statsminister Scott Morrison om at han er maktesløs til å kunne gripe inn, og refererte ei rekke nylige presedenser der australske regjeringer har anvendt deres juridiske og diplomatiske fullmakter for å sikre frihet for statsborgere som var internerte i utlandet.

Der legene og medisinerne henvendte seg direkte til utenriksminister Marise Payne, uttalte de: «Skulle Mr. Assange dø i et britisk fengsel, da vil folket ønske å få vite hva du, minister, gjorde for å forhindre hans død.»

Det har ikke vært noe offisielt svar på brevet, hverken fra regjeringen eller fra Labor-opposisjonen. Dette er av samme stykke som alle forsøkene fra det politiske etablissementet og institusjonsmediene på å undertrykke enhver diskusjon om Australias ansvar overfor Assange, både som statsborger og journalist, og spesielt siden hans arrestering av det britiske politiet den 11. april.

Labors skyggefinansminister Jim Chalmer ble spurt om legenes brev på Australian Broadcasting Corporation Radio tidligere denne uka, der han bare sa at Assange-saken var et «vanskelig terreng». Presset for et svar, sa Chalmers glatt: «Vi ønsker å se Assange behandlet på en human måte, på en måte som respekterer folkeretten.»

Chalmers legemliggjør årsaken til at de parlamentariske partiene, og Labour helt spesielt, er fiendtlig innstilte mot Assange. Labour-MP-en ble identifisert i diplomatmeldingene publiserte av WikiLeaks som en beskyttet kilde for den amerikanske ambassaden i Australia, dvs. som en informant for den amerikanske regjeringen.

Chalmers var tett innordnet med den tidligere Labor-lederen Kim Beazley, som hadde kallenavnet «Bomber Beazley» på grunn av hans uforbeholdne støtte til amerikanske militærintervensjoner. Beazely fungerte som Australias ambassadør til USA etter å ha forlatt parlamentet, før han tiltrådte en stilling i det australske styret til Lockheed Martin, den amerikanske våpenprodusenten som er notoriske for sin involvering i Washingtons kriminelle kriger.

Dette peker på det faktum at det australske politiske etablissementets fiendtlighet til Assange er uløselig bundet opp med deres allianse med

amerikansk imperialisme, sammen med deres egen dreining i retning av politi-stat-tiltak, inkludert et tilslag mot varslere og gravejournalister.

De to brevene til Labour og regjeringen gjenspeiler grunnplanbølga av fiendtlighet mot den australske styringselitens langvarige kollaborering i den USA-ledede vendettaen mot Assange.

Voksende motstand nedenfra har også tvunget ei gruppe føderale MP-er til å bryte deres langvarige taushet over Assanges situasjon, og danne ei tverrpolitisk parlamentarisk gruppe som oppfordrer til hans løslatelse.

De to medlederne av grupperinga, den uavhengige MP-en Andrew Wilkie og National-MP George Christenson, har utgitt ei rekke uttalelser som advarer for implikasjonene av USAs forsøk på å få utlevert Assange. Gruppa har imidlertid enda ikke kunngjort noen offentlig kampanje til hans forsvar. Den har ikke holdt noen demonstrasjoner, folkemøter eller reklamerte tiltak for å samle støtte for Assange. WikiLeaks-grunnleggeren har knapt blitt nevnt i noen av parlamentets kamre.

Greens-senator Peter Whish-Wilson, som er medlem av gruppa, meldte en uttalelse den 12. desember der han erklærte at «Julian Assanges utlevering til det landet, hvis krigsforbrytelser han avslørte, utgjør en farlig presedens for pressefriheten – og for vårt demokrati.» Han la til: «Vi bygger en kampanje for å Bringe Assange Hjem.»

Greens derimot har imidlertid blankt avvist oppfordringer fra innen partiets egne rekker om å føre en offentlig kampanje for Assanges løslatelse. I løpet av de siste åtte månedene har de ikke organisert én eneste aksjon, eller mobilisert noen som helst til hans forsvar.

Greens-partileder Richard Di Natale og partiets prominente MP Adam Bandt, som begge er medlemmer av grupperinga, har i år bare utgitt ei håndfull pro forma-uttalelser som uttrykker bekymring for forfølgelsen av Assange. Di Natale, som av yrke er lege, har ikke signert noen av de tre brevene fra medisinske eksperter som krever å få iverksatt tiltak for å ivareta Assanges helsetilstand.

Samtidig oppfordrer Greens-lederen offentlig om at Labor – partiet som har spilt en sentral rolle i kampanjen mot WikiLeaks-grunnleggeren – skal samarbeide med Greens, og må vurdere å danne en koalisjonsregjering med partiet. Greens-MP-ene har hyllet historikken av deres de facto-koalisjon med Julia Gillards Labor-regjering, som i 2010 brennmerket WikiLeaks som en kriminell organisasjon og som lovet å bistå til USAs bestrebelser på å ødelegge organisasjonen.

Historikken viser at kampen for Assanges frihet ikke vil bli brakt frem med håpefulle appeller til offisielle politikere, eller ved å fremme illusjoner om dem. Som Socialist Equality Party og WSWS har insistert på de siste 18 månedene vil en australsk regjering bare oppfylle sine forpliktelser overfor Assange dersom den blir tvunget til det ved et massepress nedenfra.

Under opptakten til Assanges utleveringshøring i februar må alle forsvarere av demokratiske rettigheter slåss for å bygge dette presset, ved å mobilisere arbeidere, studenter og unge mennesker til å kreve Assanges ubetingede løslatelse, og også løslatelse av den modige amerikanske varsleren Chelsea Manning.