Franske offentlig ansatte viderefører streiken, med protestmarsjer kalt for denne uka

Av Alex Lantier
10 December 2019

Streiken i fransk offentlig sektor skulle videreføres på mandag, med hundretusener av franske arbeidere i offentlig sektor som protesterer mot president Emmanuel Macrons pensjonskutt og innstrammingspolitikk. Nye streikeaksjoner og protestmøter var kalt for mandag.

Streiken i offentlig sektor i Frankrike er del av et globalt oppsving av klassekampen, som har sett betydelige deler av arbeiderklassen i Chile, Bolivia, Ecuador, Libanon og Irak i streik i tillegg til amerikanske og meksikanske bilarbeidere og arbeidere ved de britiske jernbanene.

«Mandag vil bli ekstremt komplisert for alle våre passasjerer, og nettverket vil fortsatt være ekstremt forstyrret» kunngjorde Agnès Ogier, talskvinne for De franske nasjonale jernbaner (SNCF). Hun antydet at bare 15 til 20 prosent av togene ville operere, deriblant både langdistanse høyhastighetstog (TGV) og regionale ekspresstog (TER). De internasjonale togene Eurostar, Thalys og Lyria til Storbritannia, Belgia og Sveits var også sterkt berørte av streiker.

Jernbanearbeidere demonstrerer i Hendaye, sørvest i Frankrike, fredag den 6. desember 2019. [Foto: AP Photo/Bob Edme]

RATP – Den uavhengige myndigheten for Paris-transporten – bekjentgjorde at metrolinjene, så vel som Regional Expressen (RER), også ville bli sterkt påvirket. Bare noen få metrolinjer skulle opprettholde delvis drift rundt rusjtiden, mens bare en liten brøkdel av RER og trikkene, og bare halvparten av bussene skulle operere.

Titusener av de nesten 1 million ansatte i Frankrikes offentlige utdanningssystem var også forventet å streike, ned fra halvparten til to tredjedeler av personal fra sist torsdag og fredag. Streiken skulle også fortsette ved flyplasser, og DGAC – Generaldirektoratet for sivil luftfart – oppfordret igjen flyselskapene om redusere antall flyvninger.

Bredere deler av arbeidsstyrken i offentligsektor, som streiket i forrige uke – inkludert sykehus, energiforsyning og havnene – så vel som raffineriarbeiderne var forventet å videreføre streiken og marsjere på mandag.

Mens raseriet fortsetter å vokse over pensjonskuttene og politiets represjon mot torsdagens protester, må arbeiderne advares: fagforeningene forbereder et knefall. Det er kritisk for arbeidere å ta streiken ut av fagforbundenes hender, og trekke bredere sjikt av arbeidere og ungdommer inn i streikeaksjonen og innlede en kamp for å få ned Macron-regjeringen. Det er den eneste måten å få stanset Macron-regjeringens angrep mot arbeiderne.

Helt forutsigbart gjør Macrons regjeringsrepresentanter det klar at de er fast bestemte på å tvinge gjennom pensjonsreformen, og i beste fall bare vil gjøre symbolske endringer, og fagforeningsfunksjonærer signaliserer at de leter etter et kompromiss med Macron.

Etter at mange arbeidere oppholdt sine streiker på fredag, dagen etter den nasjonale aksjonssdagen den 5. desember, følte flere fagforeninger seg igjen tvunget til å kalle for nye protester. Både det stalinistiske fagforbundet Generalkonføderasjonen for arbeid (CGT), Arbeiderkraft (FO), Solidaritet og Forente fagforbund (FSU) meldte alle på fredagkvelden opprop om streiker og protestmarsjer for mandag og lovet å «få bevegelsen til å vedvare på lengre sikt». CGT, FO, Solidaritet og FSU sa også at de skulle møtes for å diskutere hvordan de skulle gå videre på mandagkvelden.

CGT-generalsekretær Philippe Martinez oppfordret regjeringen om å trekke tilbake de planlagte nedskjæringene, som han sa «vil øke fattigdommen i dette landet». Samtidig appellerte imidlertid Martinez til statsminister Édouard Philippe om samarbeid, og rådet Philippe til å «gripe inn for å si ‘vi har hørt landets harme, vi begynner på nytt og vi trekker tilbake planen’, for å omarbeide den.»

Mens de kalte disse protestene jobber fagforbundene samtidig tett med Macron-regjeringen, offentlig og i bak-kanaler. Samtidig som de kunngjorde streiken og protestmarsjene for mandag, kunngjorde fagforeningene at de skulle møte solidaritetsminister Agnès Buzyn samme dagen for å diskutere deres planer. «Det franske folkets harme har blitt hørt,» erklærte Buzyn som respons.

Dette er et kynisk triks, siden regjeringen gjør det veldig tydelig at dens respons på det voksende sosiale raseriet er å samarbeide tett med fagforbundene for å få gjennomført pensjonskuttene med i høyden de aller minste endringer.

I deres nåværende form eliminerer Macrons kutt ikke bare de spesielle pensjonsfondene for offentlig sektor, men hever også pensjonsalderen fra 62 til 64 år og innfører et pensjonssystem basert på et poengsystem. Denne innordningen gjør det mulig for staten å redusere verdien av pensjonene over tid, siden «poengene» arbeidere ville motta for å betale inn i pensjonssystemet ikke har noen fast monetær verdi. Staten har full disposisjonsbredde for hvert år å bestemme hvor stor pensjon hvert «poeng» skal gi arbeidstakere som går av med pensjon det året.

Philippe holdt et intervju publisert på søndag i Journal du dimanche (JDD), hvor han kunngjorde at han på onsdag ville holde en tale for CESE – Rådet for økonomiske, sosiale og miljøanliggender – hvor han skal kunngjøre siste øyeblikks finjusteringer av nedskjæringene. CESE er et organ hvor statens funksjonærer snakker med både arbeidsgivergrupper og fagforbundene for å diskutere sosiale nedskjæringer og annen lovgivning.

Philippe sa at han ville kunngjøre flere detaljer om gjennomføringen av Macrons pensjonsreform for CESE. Han understreket imidlertid at det ikke ville være noen tilbaketrekking fra den generelle retningen for Macron-regjeringens nedskjæringer. Til JDD uttalte Philippe: «Om vi ikke foretar en gradvis reform nå, vil noen andre komme senere og gjøre en brutal én.»

Martinez dukket opp søndag ettermiddag på France Inter radio for å gjøre det klart at han ville samarbeide tett med Philippe, etter at han hadde talt på onsdag. Han uttalte: «Vi sier ikke at enten trekker dere tilbake politikken, ellers; vi sier: trekk reformen og forbedre systemet, som er det beste i hele verden.»

Som et ekko av Macrons argumenter for pensjonsnedskjæringene sa Martinez: «Vi sier at vi har et av de beste pensjonssystemene i verden, vi må bare forbedre det og tilpasse det til visse realiteter.» Han foreslo at Macron skulle samarbeide med CGT for å pønske ut innholdet i kuttene. «Når du har en slik misnøye er det best å reflektere og si ‘reformen er ikke den rette’, så vi må begynne på nytt og jobbe basert på andre hypoteser – som for eksempel CGTs forslag, hva med det?»

Martinez antydet også at han kunne være åpen for å få avsluttet streikebevegelsen etter Philippes tale på onsdag til fagforbundene ved CESE. «Vi får se på onsdagskvelden hva vi bestemmer oss for å gjøre for torsdag,» sa Martinez.

Disse uttalelsene bekrefter både den voksende mistilliten til fagforbundsbyråkratiene blant arbeiderne, og oppfordringene fra Parti de l'égalité socialiste (PES) om at arbeidere må ta kampen ut av fagforeningenes hender ved å bygge sine egne, uavhengige aksjonskomitéer. Voksende seksjoner av arbeidere opplever at uavhengig aksjon er den eneste måten å få forhindret nok et utsalg av deres kamp, fra fagforeningenes side.

Seb, en brannmann som hadde kommet til Paris for protestmarsjen, understreket sin forakt for Macron i en samtale med WSWS under demonstrasjonen i Paris på torsdag: «Jeg mener at politikken han implementerer ikke er hans egen, han er bare en marionett for oligarkiet. ... Vi kan ikke bare hver og én av oss ganske enkelt forsvare vår egen sak, hver på vår egen side. Det bringer ikke noe godt. Det har gått seks måneder hvor vi alltid får de samme svarene på våre krav.»

Tony, en streikende flyplassarbeider, sa til WSWS: «Jeg er her fordi vi har fått nok. Det har nå gått 30 år at arbeidere har blitt angrepet fra alle kanter, på pensjoner, lønninger, på alt. Nå vil vi ha en slutt på alt det. ... Vi må få pengene tilbake, vi bygde formuen, den er vår, og det er ingen grunn til at det hoper seg opp bare ved den ene samfunnspolen. Alt vi vil ha er det som skyldes oss: anstendige lønninger og jobber for alle.»

Tony la til, angående arbeiderne og fagforeningene: «Det er riktig at det er legitim mistillit mellom oss. Det er mer enn én gang de har forrådt bevegelsen. For å komme over det må vi organisere oss, bli aktive og faktisk bestemme oss for hva vår bevegelse skal være, og hvordan vi skal streike og hva vi skal gjøre.»

Forfatteren anbefaler:

Veien videre for massestreiken i Frankrike

[9. desember 2019]